Se på bilder med Mary Heilmann

Looking at Pictures, en retrospektiv utstilling av Mary Heilmanns verk som for tiden vises på Whitechapel Gallery i London, er avslappet, leken og dyptpløyende. Heilmanns verk opptar ikke bare rommet; de bebor det. De forvandler galleriet til et hjem. Abstrakte geometriske malerier; figurative fremstillinger av bølger og linjer på veien om natten; keramiske kuler som sprer seg utover en vegg; pastellfargede strandstoler som ligger tilfeldig strødd omkring. I det øyeblikket du kommer inn i utstillingen, innser du at det blir fortalt historier. Det føles mindre som om du har gått inn på en kunstutstilling, og mer som om du har krøpet inn i den enorme trehytta til en betrodd venn, der du nå inviteres til å utforske minnene og drømmene hennes.

Fortelling og fantasi i Mary Heilmanns kunst

Heilmanns verk handler om samtale. Ideer utveksles mellom verkene, mellom Heilmann og fortiden og fremtiden hennes, mellom alle disse tingene og hver eneste betrakter som kommer inn i rommet. Looking at Pictures spenner over fem tiår av Heilmanns karriere. Hun ble født og oppvokst i California og tok mastergraden sin ved Berkeley i 1967. Hun flyttet til New York City i 1968 og ble ønsket velkommen av sine medkunstnere. Hun ble venn med Richard Serra og andre legendariske sjeler mens hun vanket på Max’s Kansas City, et like legendarisk vannhull. Kvinnefiendtlighet mot kvinnelige skulptører inspirerte Heilmann til å begynne å male. Hun forteller: «Jeg studerte ikke oljemaleriets håndverk; jeg lærte det underveis.»

Mary Heilmann - Chinatown, 1976, olje på lerret

Mary Heilmann - JJ, 1986, akryl og akvarell på lerret

Mary Heilmann, Whitechapel-utstillingen 2016, utstillingsbilde

En mer fortellende tone

Denne gjennomtenkte utstillingen tar for seg hele utviklingen Heilmann gjennomgikk som kunstner. Den begynner med abstrakte, postmaleriske verk som Corona Borealis (1970) og Chinatown (1976), som refererer til minimalismen og Josef Albers’ fargestudier. Etter hvert som Heilmann blir tryggere som maler, ser vi verkene hennes få en mer fortellende tone. Titlene hennes blir mer personlige, og figurative elementer begynner å dukke opp blant de abstrakte bildene. Denne utviklingen kommer gripende til uttrykk i Ghost Chair (1989). På avstand virker dette fredelige, hvite lerretet med store røde og gule felter som en punkrock-versjon av et geometrisk rutenett av Piet Mondrian. Men på nært hold trer det subtile bildet av en nesten gjennomsiktig hvit stol frem mellom de livlige røde og gule rektanglene, malt som en hyllest til Heilmanns venner som gikk tapt i AIDS.

Mary Heilmann - Franz West, 1995, olje på lerret

Mary Heilmann - Blue and White Squares, 1997, olje på lerret

Mary Heilmann - Lifeline, 1990-94, olje på lerret

Mellom galskap og matematikk

Heilmanns oppriktighet og spennvidde ga henne etter hvert nok anerkjennelse til at hun fikk større frihet til å lage og stille ut den typen verk hun ønsket. Hun vendte tilbake til sin skulpturelle bakgrunn og skapte keramiske verk som Piano (1983), sammenvevde formede lerreter som Lifeline (1990-94), og de så typisk kaliforniske, drømmeaktige strandstolene som fungerer både som estetiske objekter og hvilesteder der betrakterne kan slappe av og betrakte de andre verkene. Virkningen av å oppleve Heilmanns samlede kunstnerskap frem til dette punktet på ett og samme sted kan sammenlignes med å høre en episk fortelling bli fortalt av en betrodd venn i fragmenter, ute av rekkefølge, men likevel på et eller annet vis med en uhyggelig mening.

Heilmann beskrev selv denne følelsen i et intervju med Hyperallergic i 2013 og sa: «…det er som matematikk uten tall, eller symbolsk logikk. Jeg forestiller meg at galskap kan være som når noen ser på verden og tar den fra hverandre og setter den sammen igjen, uten noen gang å kommunisere verbalt… Men så kommer mennesker som deg på besøk, og vi har en samtale, og jeg finner ut hvordan jeg skal få det til å gi mening.»

Mary Heilmann: Looking at Pictures vises nå og frem til 21. august 2016 på Whitechapel Gallery i London.

Forsidebilde: Mary Heilmann - Renny's Right Geometry of a Wave, 2011, olje på treplate

Alle bilder er tatt av IdeelArt

Av IdeelArts redaksjon

Kilder

• Mary Heilmann: Looking at Pictures, Whitechapel Gallery: Offisiell utstillingsside som bekrefter perioden fra 8. juni til 21. august 2016 samt verkene og temaene som vises.
• Mary Heilmann: Looking at Pictures, Aesthetica Magazine: Uavhengig anmeldelse fra 2016 som underbygger spennvidden på fem tiår, maleriet Ghost Chair og flyttingen til New York i 1968.
• Mary Heilmann, Time Out London: Uavhengig anmeldelse fra 2016 som omtaler keramikkverkene, stolmaleriet med figurative elementer til ære for venner som gikk tapt i AIDS, samt maleriene av bølger og motorveier.