Kjærlighet i Medium Spesifisitetens Tid

Som kunstelskere søker vi måter å øke vår glede av kunst på. En pålitelig måte vi har funnet for å gjøre dette på, er å samtale med hverandre om kunsten vi elsker, å snakke om hva vi liker, hva vi ikke liker, og grunnene til at vi føler som vi gjør. Vi ser til kunstkritikere, historikere og teoretikere for å hjelpe oss med å dele våre tanker og følelser ved å gi oss språk og begreper å bruke i våre samtaler, for å gi struktur til vår utveksling. Få har gjort mer for å informere hvordan samtidige kunstelskere snakker om kunst enn kunstkritikeren og essayisten Clement Greenberg, best kjent for sin tidlige støtte til abstrakt ekspresjonisme. Blant andre begreper populariserte Greenberg ideen om Medium Specificity. Dessverre var hans definisjon av begrepet noe uklar; noe i retning av: «Det unike og rette kompetanseområdet for hver kunst samsvarer med alt som er unikt for mediets natur.»

Medium Specificity – Hva betyr det?

Det betyr at et kunstverk kan vurderes ut fra hvor godt det utnytter de unike egenskapene til sitt medium. Hva er et medium? Det er det fysiske materialet i kunsten. Hvis en keramiker lager en leirskål, er leiren mediet. Medium Specificity er ideen om at skålens suksess som kunstverk avhenger av hvor godt den utnytter leirens unike egenskaper, som evnen til å formes lett; tendensen til å krympe ved oppvarming; muligheten til å farges før eller etter oppvarming; tendensen til å være myk før brenning og hard etter brenning; kornethet; sammenhengskraft; osv.

Clement Greenberg mente at ved å ha forståelse for leirens unike egenskaper, ville en betrakter ha mye å snakke om når man diskuterer suksess eller fiasko i et kunstverk laget av leire. Det er Medium Specificity.

Holly Miller – Bend #14, 2014, 48 x 48 tommer

Medium Specificity i samtidskunst innen abstraksjon

Materialitet og prosess er viktige for mange samtidskunstnere innen abstrakt kunst. Når man forsøker å knytte seg til følelser og underbevissthet, er det viktigste å ikke hindre prosessen. Hvert medium, samt hver type overflate, enten det er lerret, papir eller metall, osv., krever ulik behandling for at deres essensielle egenskaper skal komme til uttrykk. Forståelse av disse unike egenskapene er avgjørende for en abstrakt kunstners evne til å være fri og la verket ta form.

Holly Miller – Bulge #14, 2007, 13,8 x 13,8 tommer

Grafitt og tråd

Den amerikanske maleren Holly Miller skaper abstrakte bilder ved å påføre akrylmaling, grafitt og tråd på lerret. Millers verk inneholder malte geometriske former, grafittlinjer, hull stukket i lerretet, og strenger av stram tråd trukket gjennom utvalgte hull.

Ordet grafitt viser til mediets essensielle egenskap, evnen til å tegne eller merke en overflate. Millers grafittlinjer gir en følelse av orden, og kan leses som rekker, staver eller diagrammer. Tråden tilfører dybde til verket. Dens unike egenskaper, som holdbarhet, mykhet og tekstur, gir en følelse av noe som legges til, beskyttes eller kanskje repareres.

Tenesh Webber – String Grid, 2006, 19,7 x 19,7 tommer

Tråd og lys

Den kanadiske kunstneren Tenesh Webber bruker fotopapir, tråd og lys for å lage abstrakte fotogrammer. Et fotogram er et bilde laget med materialer vanlige i fotografi, men uten bruk av kamera. Webber strekker tråd over en ramme, skaper lagdelte mønstre, og brenner deretter det resulterende bildet på svart-hvitt fotopapir.

Lys er den unike kvaliteten ved det fotografiske mediet. Webbers bilder bruker ikke bare lys, men de har selv en følelse av lysstyrke, og legemliggjør prosessen i produktet. Når hun legger ut tråden, gir Webber materialet en viss selvbestemmelse, og utnytter trådens ønske om å krølle seg, bøye seg og ikke være helt rett. Resultatet er et bilde bestående av ufullkomne, men likevel sammenhengende mønstre, som antyder både kaos og kunstnerens håndlag.

Jean Feinberg – P2.14, 2014, 21,7 x 12,2 tommer

Papir og gouache

Den amerikanske kunstneren Jean Feinberg arbeider med materialer og teknikker innen maling og kollasj. Hun bruker funnet papir som utgangspunkt for sine bilder, legger det lagvis på overflaten av japansk papir og tilfører abstrakte bilder malt med gouache. Feinbergs arbeid har en dyp følelse av materialitet. Ved å legge papir oppå papir trosser hun samtidig og fremhever papirets essensielle egenskap, som er flathet. Gouache tilfører akvarellens ømhet samtidig som den gjenspeiler det funne papirets ugjennomsiktighet. Ved å arbeide i samspill med fargepaletten i det funne papiret, omfavner Feinberg tilfeldigheten, og lar den styre det ferdige verkets natur.

Hver av disse kunstnerne skaper verk som viser kjernen i medium specificity, nemlig at det skjer et samarbeid mellom kunstnerne og de mediene de bruker for å lage sine verk. Materialene og prosessene fremhever sine unike egenskaper på en slik måte at mediet tilfører og utdyper de tolkende lagene i kunsten.

Utvalgt bilde: Tenesh Webber – Diamonds, 2002, 7,9 x 7,9 tommer