Artikkel: Det voksende treet av følelser: Nikolaos Schizas’ stadig utviklende serie
Det voksende treet av følelser: Nikolaos Schizas’ stadig utviklende serie
Nikolaos Schizas, en Barcelona-basert kunstner, har blitt en av de mest produktive og ettertraktede abstrakte malerne i sin generasjon. Til tross for at han først begynte sin profesjonelle karriere i 2020, har Schizas allerede produsert over 550 verk og solgt hele 450 stykker. Hans praksis er dypt personlig og meditativ, og gir balanse og fokus for å kanalisere energien hans som en person med ADHD. Helt selvlært, finpusset Schizas senere ferdighetene sine gjennom mentorordninger med profesjonelle malere og et år ved en tegneakademi (Barcelona Drawing Academy), hvor han utviklet sin unike og dynamiske stil.
For Schizas er kunst både en lidenskap og en nødvendighet. Hans tilnærming er intuitiv og utforskende, med prioritet på autentisitet fremfor kommersialisme. Selv om hans Instagram-reels en gang tiltrakk tusenvis av følgere hver måned, valgte han å slette dem for å beskytte originaliteten i teknikkene sine; et dristig trekk for å bekrefte hans forpliktelse til håndverket fremfor trender.
Denne artikkelen følger dyptgående samtaler med Schizas, og utforsker hans verden, hans kreative prosesser, inspirasjoner og personlige reise. Med åpenhet og ærlighet delte Schizas teknikkene og følelsene bak hans stadig utviklende kunstverk, og avdekket den dype forbindelsen mellom hans kunstneriske praksis og hans indre liv.
Meditasjon og refleksjon
For Schizas er kunst dypt knyttet til hans følelse av balanse og velvære. Maling fungerer som en form for meditasjon, en måte å kanalisere energien sin og finne fokus på. Denne forbindelsen strekker seg utover hans studioarbeid—hvert år trekker han seg tilbake til en avsidesliggende gresk øy for to ukers ensomhet. Under disse retreatene skisserer han, reflekterer og henter inspirasjon, og gjenoppretter kontakten med den emosjonelle og intuitive kjernen i arbeidet sitt. Denne årlige ritualen understreker den meditative essensen i kunsten hans, hvor hver serie reflekterer ikke bare teknisk utvikling, men også personlig vekst.
Splash Painting: Grunnlaget for spontanitet
Schizas’ profesjonelle kunstneriske reise begynte i 2020 med splash painting, en teknikk forankret i spontanitet, men som krever nøye forberedelse. Arbeidende på våte hvite bakgrunner heller han lag med tynnet akrylmaling på lerretet og sprer det med sveipende bevegelser ved hjelp av pensler opptil 30 cm brede. Den våte overflaten er essensiell—den lar malingen gli jevnt, noe som resulterer i dynamiske, flytende former. Selv om splash painting kan virke tilfeldig, innebærer det nøye planlegging for å utføre bevegelsene raskt før lerretet tørker. Schizas jobber ofte på flere lerreter samtidig, vanligvis 146x114 cm eller større, lagt flatt for å opprettholde presisjon.
Denne teknikken, som han perfeksjonerte gjennom eksperimentering, ble hans grunnlag.
It's not the end of the world av Nikolaos Schizas (2025)
Mestring av bevegelse: Kraften i dristige penselstrøk
Schizas søkte imidlertid snart mer kontroll, og beveget seg bort fra tilfeldigheter til bevisste penselstrøk. Han begynte å lage store, flerfargede bevegelser ved å bruke maling forberedt på en glassflate for å dekke den store penselen jevnt. Disse strøkene, som strekker seg over to tredjedeler eller mer av lerretet, kombinerer livlighet og presisjon, ofte sammen med områder med negativt rom for balanse. Denne overgangen markerte en betydelig utvikling i hans arbeid, og viste hans ønske om å raffinere prosessen samtidig som han opprettholdt kjernen av energien i praksisen.
Exotic Dreams (Venstre) & Butterfly Secrets (Høyre) av Nikolaos Schizas (2024)
Forfinet kontroll: Ribbons-serien
Samtidig med Schizas’ store flerfargede penselstrøk og parallelt med hans monokrome serie beskrevet nedenfor, avslører Ribbons-serien en mer introspektiv og kalkulert tilnærming. Dette verket beholder fokuset på penselstrøk, men reduserer størrelsen til omtrent 10 cm bredde, noe som gir større presisjon og kontroll.
Den dynamiske spontaniteten i hans tidligere store penselstrøk er myknet, erstattet av bevisste bevegelser som prioriterer intellektuell og planlagt raffinering fremfor instinkt. Denne overgangen representerer en utvikling mot roligere, mer kontrollerte komposisjoner preget av dempede toner og nøye utformet negativt rom, som inviterer til ettertanke gjennom tilbakeholdenhet, tekstur og diskret eleganse.
Paciencia Y Inquietude (venstre) & Touch (høyre) av Nikolaos Schizas (2024)
Dybden i Helmonokromer
Etter hvert som Schizas utforsket sin praksis videre, begynte han å lage helmonokromatiske malerier. Parallelt med Ribbons-serien feirer disse verkene intensitet gjennom fargeinnlevelse. De forkaster flerfargede komposisjoner til fordel for enkeltfarger—dype blå, grønne, lilla og røde—påført med dristige gester og lagdelte teksturer. Selv om de virker minimalistiske, utstråler disse stykkene dybde og kompleksitet, med lys og skygge som samspiller over deres skulpturelle overflater.
Disse verkene er meditative og inviterer betraktere til å fordype seg i deres teksturerte flater. Ved å redusere paletten forsterker Schizas den emosjonelle resonansen i hvert verk, og tilbyr en beroligende, men kraftfull visuell opplevelse.
The Silence Under The Water av Nikolaos Schizas (2025)
Gestuell Minimalisme: Ro i Metalliske Farger
Basert på disse monokromene utviklet Schizas en serie gestuelle minimalistiske verk, preget av deres eteriske eleganse. I disse stykkene begrenser han penselstrøkene til en liten del av lerretet, ofte ikke mer enn en tredjedel, og lar resten være uberørt negativt rom. Strøkene utføres med en lettere berøring, og paletten inkluderer metalliske toner som sink, bronse, grafitt og gull. Disse iriserende fargene skinner subtilt og skaper en beroligende, nesten annenverdig effekt.
Disse verkene reflekterer Schizas’ evne til å balansere kontroll og spontanitet, og tilbyr en følelse av ro. Som en beundrer bemerket på Context Miami 2024, hvor disse verkene ble vist i hans første separatutstilling, "de er de ideelle maleriene for et soverom." Den nedtonede elegansen i denne serien markerer en moden raffinering av hans prosess, og viser hans mestring av tilbakeholdenhet.
The Morning After av Nikolaos Schizas (2024)
"Leken Eksperimentering med "Sweeties""
Mens Schizas’ andre serier reflekterer raffinement og kontroll, tilbyr "Sweeties"-serien (som vi kaller dem hos IdeelArt) en mer leken og eksperimentell side av hans arbeid. Med de dristige, flerfargede penselstrøkene fra hans tidligere verk beholdt, introduserer disse småformatverkene (typisk 40x40 cm) et ekstra element: skulpturert gelé. Påført over penselstrøkene og formet med spatler, tilfører gelen en taktil kvalitet og et element av uforutsigbarhet. Over tid blir gelen gjennomsiktig, og avslører den livlige undermalingen under, en forsinket "avsløring" som får verkene til å utvikle seg selv etter ferdigstillelse.
Schizas beskriver Sweeties som en form for rekreasjon, en gledelig motvekt til hans mer meditative verk. Deres mindre størrelse og livlige estetikk gjør dem spesielt tilgjengelige for samlere, mens deres unike materialitet sikrer at de forblir distinkte innen hans kunstneriske produksjon.
A True Story av Nikolaos Schizas (2024)
Det voksende treet av følelser
Schizas’ verk kan visualiseres som et voksende tre, hvor hver serie grener ut fra grunnlaget av hans tidlige splash-malerier, og hver gir betrakterne ulike typer følelsesmessige reaksjoner. I motsetning til kunstnere som forlater tidligere teknikker når de går videre til neste, pleier Schizas alle sine serier samtidig. Hver gren gir ham noe unikt—noen verk er lekne og forfriskende, mens andre er dypt meditative og reflekterende.
Hans serier utvikler seg naturlig, i respons til hans personlige inspirasjoner og følelser, samtidig som de reflekterer kravene fra en voksende samlerbase. En betydelig del av hans produksjon kommer nå fra bestillinger, noe som gir ham mulighet til å finpusse og perfeksjonere sine ulike verkserier. Dette samspillet mellom kunstnerisk intensjon og markedets etterspørsel driver treets fortsatte vekst, hvor hver gren bidrar til hans utforskning av abstraksjon. Når Schizas finjusterer disse veiene, vokser ikke bare treet, men det blir også dypere, og lover en rik og utviklende arv.
Neste kapittel: Gradientutforskninger
Schizas’ nyeste serie utforsker gradientbakgrunner, en teknikk som bruker spraymaling tilpasset fra bilmalingsmetoder. Disse jevne, monokromatiske overgangene danner en subtil, men slående base som tilfører dybde og atmosfære til verkene. Over disse gradientene har Schizas gjeninnført malingssprut, og blander spontaniteten fra hans tidlige teknikker med presisjonen i hans nyere metoder.
Etter min mening føles denne serien som en overgangsfase—en bro til en fremtidig samling som kanskje beveger seg helt bort fra splash. For de mer innvidde kan disse gradientene antyde et skifte mot en mer engasjerende og raffinert utforskning av farge og tekstur, noe som kan markere en ny spennende utvikling i hans karriere…
Emergence (venstre) & Gradient 7 (høyre) av Nikolaos Schizas (2025)
En ubøyelig drivkraft for å innovere
Schizas’ arbeid er et bevis på evolusjonens kraft. Fra splash-maling til sveipende penselstrøk, monokromer og videre, bygger hver serie på den forrige, utforsker nye muligheter samtidig som den forblir tro mot hans dynamiske og uttrykksfulle stil. Med en voksende base av samlere er Schizas ikke bare produktiv, men også dypt engasjert i sitt håndverk. Hans reise som kunstner er langt fra over, og lover enda større innovasjoner i årene som kommer.
Klikk her for å oppdage Nikolaos Schizas’ verk på IdeelArt, eller se et utvalg nedenfor
