Ugo Rondinone skal lage en ny skulptur for Liverpool
Nylig kom det nyheter fra Liverpool om en kommende skulptur som skal installeres der av den sveitsiskfødte, New York-baserte kunstneren Ugo Rondinone. Historien får meg til å tenke tilbake til 2016, da jeg tilfeldigvis bodde i Las Vegas. En varm mai-kveld fant jeg meg selv stående i ørkenen og beundre syv massive, flerfargede, stablede steintårn. Det var ingen illusjon. Det var "Seven Magic Mountains", en stedspesifikk offentlig skulptur laget av Rondinone. Verket samarbeidet perfekt med omgivelsene – det var et perfekt uttrykk for det som er både naturlig og unaturalt med byen og dens omgivelser. Da jeg flyttet bort fra Vegas noen måneder senere, vel vitende om at "Seven Magic Mountains" bare var planlagt å være på sin plass til 2018, antok jeg at jeg aldri ville se noe lignende igjen. Likevel, bare seks måneder senere, fant jeg meg selv ansikt til ansikt med en annen Rondinone Mountain. Denne, med tittelen "Miami Mountain", ble installert i gresset foran BASS Museum i Miami Beach, Florida, i tide til Art Basel. Den var også tydelig laget av steiner fra Nevada-ørkenen. Mens "Miami Mountain" utvilsomt så kult ut, ga det mindre mening for meg å ha en stabel med ørkensteiner ved sjøen. Likevel forklarte jeg det for meg selv som en slags satellitt av et større verk; en variasjon over et tema. Men nå finner jeg at jeg offisielt er opprørt over å høre at Rondinone lager flere Mountains. Kunnskapen om at et tredje Magic Mountain blir født inn i verden betyr at jeg hele tiden har misforstått verket. Ifølge Tate Liverpool er det rett og slett et spektakel: et høydepunkt i Liverpool Biennial 2018 ment å feire "10-årsjubileet for Liverpool som europeisk kulturhovedstad, 20-årsjubileet for Liverpool Biennial og 30-årsjubileet for Tate Liverpool." Men jeg kan ikke unngå å heve et spørsmål: hvor mange flere fjell kan Rondinone montere før fjellene mister sin magi?
En første for Rondinone
For ikke å høres ut som en grinebiter som klager over at noe jeg trodde skulle være spesielt, endte opp med å ikke være spesielt, la meg klargjøre min posisjon litt. Jeg sier ikke at Liverpool, eller for den saks skyld, Miami, eller månen, ikke fortjener sine egne Magic Mountains. For alt jeg bryr meg om, kan og bør alle få en. Jeg påstår heller ikke at Rondinone ikke har rett til å duplisere kunstverkene sine så ofte han vil, hvor som helst han vil. Poenget jeg prøver å gjøre er at når Rondinone først laget "Seven Magic Mountains", ble det presentert som en bestemt type kunstverk, som ga mening for meg på alle nivåer den gangen. Rondinone proklamerte dette verket som en del av Land Art-bevegelsen. Og faktisk uttrykte det noe poetisk om sine naturlige omgivelser. Det ulte med primordial medium spesifisitet.
Ugo Rondinone - Miami Mountain, 2016. Bilde med tillatelse fra The Bass, Miami og Sadie Coles HQ, London. Foto: Zachary Balber
I Miami ga ikke mediet like mye mening. Men i det minste ble "Miami Mountain" installert i gresset, så det var noe land i nærheten. Og fargene passet inn med stedet, det samme gjorde skalaen og formen på verket. Steinene var bare litt for ute av kontakt. De virket kitschy, ikke poetiske. I mellomtiden vil "Liverpool Mountain" bli installert i en brosteinsdekket, urban fotgjengersone langs kaiene ved elven, på et sted kalt Mermaid Courtyard. Hva har det med Land Art å gjøre? Det er kunst laget av landet, men hvorfor? Hvilken betydning har det for dette stedet? Verket begynner bare å virke avledet. Det som forvirrer meg mest er at dette er det første offentlige verket Rondinone har gjort i Storbritannia. Er det virkelig det beste han kunne komme opp med for å uttrykke de unike aspektene ved stedet?
Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Jeg vil ta feil
Det jeg håper er at jeg tar feil på et fundamentalt nivå, både om Rondinone og hans Mountain-serie. Jeg gikk tilbake og lyttet på et intervju Rondinone gjorde da "Seven Magic Mountains" debuterte, og jeg hørte noe jeg hadde gått glipp av første gang. Rondinone sa at han har til hensikt at verket skal gå utover Land Art. Han sa at han ønsker at det også skal inkorporere arven fra Pop Art. Det gir mer mening for meg. Bare gå tilbake og referer til hva Robert Hamilton, en av de opprinnelige Pop Artistene, sa om sjangeren. Han sa at Pop Art er, "populær (designet for et massivt publikum); forbigående (kortvarig løsning); bortkastet (lett å glemme); lav kostnad; masseprodusert; ung (rettet mot ungdom); vittig; sexy; gimmicky; glamorøs; og sist men ikke minst, Big Business." Rondinone har kommet til et spektakulært minneverdig estetisk fenomen. Folk vil strømme til for å se det fordi det er minneverdig og umiddelbart gjenkjennelig. Det er populært, det trenger ikke å gi mening.
Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Likevel er jeg bare litt skuffet over å se proliferasjonen av det jeg først anså som en umiddelbart ikonisk installasjon. Jeg kan ikke unngå å tenke at hadde det bare vært én Magic Mountain-skulptur, ville den vært viktigere, mer kraftfull, mer minneverdig. Så igjen vender jeg meg til ordene til en annen Pop Artist, den største av dem alle, Andy Warhol, for å finne min trøst. Warhol anså Pop Art for å være distinkt amerikansk i natur. Han sa: "Å kjøpe er mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det blir." Warhol hadde rett. Jeg overtenker "Liverpool Mountain." Det er produktet av en sveitsiskfødt kunstner som flyttet til Amerika. Det er en eksport av sveitsisk-amerikanske ideer fra Amerika til et sted hvorfra Amerika ble eksportert. Det representerer noe distinkt samtidsaktig: en smeltedigel, om enn en overfladisk en. Som alt annet hjemlandet mitt noen gang har oppfunnet, må jeg rett og slett kjøpe meg inn i det: først da kan jeg nyte dens merkelige skjønnhet, og gjenkjenne dens magi.
Fremhevet bilde: Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Av Phillip Barcio
