Ugo Rondinone skal lage en ny skulptur for Liverpool
Nylig kom det nyheter fra Liverpool om en kommende skulptur som skal settes opp der av den sveitsiskfødte, New York-baserte kunstneren Ugo Rondinone. Historien fikk meg til å tenke tilbake til 2016, da jeg tilfeldigvis bodde i Las Vegas. En varm maikveld sto jeg i ørkenen og så i ærefrykt på syv massive, flerfargede, stablede steintårn. Det var ikke et synsbedrag. Det var «Seven Magic Mountains», en stedsspesifikk offentlig skulptur laget av Rondinone. Verket samarbeidet perfekt med omgivelsene – det var et fullkomment uttrykk for det som både er naturlig og unaturlig med byen og dens nærmiljø. Da jeg flyttet fra Vegas noen måneder senere, visste jeg at «Seven Magic Mountains» bare skulle stå på stedet til 2018, og jeg antok at jeg aldri ville se noe lignende igjen. Likevel, bare seks måneder senere, sto jeg ansikt til ansikt med et annet Rondinone-fjell. Dette, med tittelen «Miami Mountain», ble satt opp i gresset foran BASS-museet i Miami Beach, Florida, i tide til Art Basel. Det var tydeligvis også laget av steiner fra Nevada-ørkenen. Selv om «Miami Mountain» utvilsomt så kult ut, virket det mindre naturlig for meg å ha en stabel ørkensteiner ved sjøen. Likevel forklarte jeg det for meg selv som en slags satellitt til et større verk; en variasjon over et tema. Men nå oppdager jeg at jeg offisielt er skuffet over å høre at Rondinone lager flere fjell. At et tredje Magic Mountain er på vei inn i verden betyr at jeg hele tiden har misforstått verket. Ifølge Tate Liverpool er det rett og slett et skue: et høydepunkt under Liverpool Biennial 2018, ment å feire «10-årsjubileet for Liverpool som europeisk kulturhovedstad, 20-årsjubileet for Liverpool Biennial og 30-årsjubileet for Tate Liverpool.» Men jeg kan ikke la være å stille spørsmål: hvor mange flere fjell kan Rondinone reise før fjellene mister sin magi?
En første gang for Rondinone
For ikke å høres ut som en gretnepelle som klager over at noe jeg trodde skulle bli spesielt, ikke ble det, vil jeg klargjøre min holdning litt. Jeg sier ikke at Liverpool, eller for den saks skyld Miami, eller månen, ikke fortjener sine egne Magic Mountains. For alt jeg bryr meg om kan alle og enhver få ett. Jeg påstår heller ikke at Rondinone ikke har rett til å kopiere sine kunstverk så ofte han vil, hvor han vil. Poenget jeg prøver å få fram er at da Rondinone først laget «Seven Magic Mountains», ble det presentert som en spesiell type kunstverk, noe som ga mening for meg på alle plan den gangen. Rondinone erklærte dette verket som en del av Land Art-bevegelsen. Og det uttrykte virkelig noe poetisk om sine naturlige omgivelser. Det ulte med urtidsmediumets særegenhet.
Ugo Rondinone - Miami Mountain, 2016. Bilde med tillatelse fra The Bass, Miami og Sadie Coles HQ, London. Foto: Zachary Balber
I Miami ga ikke mediet like mye mening. Men i det minste var «Miami Mountain» satt opp i gresset, så det var noe land i nærheten. Og fargene passet inn med stedet, det samme gjorde størrelsen og formen på verket. Steinene virket bare litt for lite tilknyttet. De virket kitsch, ikke poetiske. I mellomtiden skal «Liverpool Mountain» settes opp i en brosteinsbelagt, urban gågate langs elvekaiene, på et sted kalt Mermaid Courtyard. Hva har det med Land Art å gjøre? Det er kunst laget av landet, men hvorfor? Hvilken mening har det for dette stedet? Verket begynner å virke bare som en etterligning. Det som forvirrer meg mest er at dette er det første offentlige verket Rondinone har laget i Storbritannia. Er det virkelig det beste han kunne komme opp med for å uttrykke stedets unike sider?
Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Jeg håper jeg tar feil
Det jeg håper, er at jeg tar noe grunnleggende feil, både om Rondinone og hans Mountain-serie. Jeg gikk tilbake og hørte på et intervju Rondinone gjorde da «Seven Magic Mountains» ble lansert, og jeg hørte noe jeg hadde oversett første gang. Rondinone sa at han ønsker at verket skal gå utover Land Art. Han sa han vil at det også skal innlemme arven etter Pop Art. Det gir mer mening for meg. Bare gå tilbake og se hva Robert Hamilton, en av de opprinnelige Pop-kunstnerne, sa om sjangeren. Han sa at Pop Art er «populær (laget for et stort publikum); flyktig (kortvarig løsning); utskiftbar (lett glemt); rimelig; masseprodusert; ung (rettet mot ungdom); vittig; sexy; prangende; glamorøs; og sist men ikke minst, stor business.» Rondinone har skapt et spektakulært minneverdig estetisk fenomen. Folk vil strømme til for å se det fordi det er minneverdig og umiddelbart gjenkjennelig. Det er populært, det trenger ikke å gi mening.
Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Likevel er jeg bare litt skuffet over å se spredningen av det jeg først anså som en umiddelbart ikonisk installasjon. Jeg kan ikke la være å tenke at hadde det bare vært én Magic Mountain-skulptur, ville den vært viktigere, mektigere, mer minneverdig. Så igjen vender jeg meg til ordene til en annen Pop-kunstner, den største av dem alle, Andy Warhol, for å finne trøst. Warhol mente at Pop Art var tydelig amerikansk i sin natur. Han sa: «Å kjøpe er mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det går an.» Warhol hadde rett. Jeg overtenker «Liverpool Mountain». Det er produktet av en sveitsiskfødt kunstner som flyttet til Amerika. Det er en eksport av sveitsisk-amerikanske ideer fra Amerika til et sted Amerika selv ble eksportert fra. Det representerer noe tydelig samtidsaktig: en smeltedigel, om enn en grunn en. Som alt annet mitt hjemland noen gang har funnet opp, må jeg bare kjøpe det: først da kan jeg nyte dets merkelige skjønnhet og kjenne igjen dets magi.
Fremhevet bilde: Ugo Rondinone - Seven Magic Mountains, Las Vegas, Nevada, 2016. Bilde med tillatelse fra Art Production Fund og Nevada Museum of Art. Foto: Gianfranco Gorgoni
Av Phillip Barcio
