Bernard Frize, Uten anger på Centre Pompidou
Bernard Frize har returnert til Paris denne sommeren for sine første store utstillinger der på 15 år. Bernard Frize—Without Remorse er å se frem til 26. august på Centre Pompidou, og Bernard Frize—Now Or Never går samtidig frem til 14. august på Perrotin-galleriet. Perrotin-utstillingen er mindre, og består av nyere verk laget de siste årene. Pompidou-utstillingen, derimot, undersøker hele karrieren hans opp til dette punktet—over 40 år med malerier. Frize er lett blant de mest omtalte franske abstrakte kunstnerne i dag, men samtalene vi har om arbeidet hans har en tendens til alltid å reise flere spørsmål enn de svarer på. Dette er en god ting. Spørsmål er essensielle for det Frize gjør. Han spør: "Hvordan vil jeg male det neste maleriet?" Så når vi ser hva han har gjort, spør vi: "Hvordan malte han det maleriet?" Gang på gang stilles spørsmålene: hvordan vil jeg gjøre det, og hvordan gjorde han det? Mystikken i prosessene hans tar aldri slutt. Og ja, som ofte påpekes, er prosess en stor del av arbeidet hans. Frize begrenser valgene sine ved å etablere visse regler og strukturer for hver ny serie han begynner på. Disse selvpålagte begrensningene frigjør ham til å eksperimentere. Men Frize er ikke det vi ville kalle en prosesskunstner. For en ekte prosesskunstner er sluttproduktet—kunstobjektet—ikke hovedfokuset. I stedet er prosessen med å skape—den kreative handlingen—alt som betyr noe. For Frize, derimot, vil jeg hevde at sluttproduktet er absolutt kritisk. Det er beviset på metodene hans; bevis på spørsmålene hans og svaret på spørsmålene hans; det er valideringen av en feil og skiltet som peker mot den neste muligheten.
En seriesøker
Bernard Frize—Uten anger inneholder mer enn 70 verk, med det tidligste datert tilbake til 1976. Utstillingen er designet for å tilby et friskt perspektiv på et verk dominert av metodiske serier ved å introdusere tilfeldighet og lekfullhet i den kuratoriske prosessen. Utstillingsrommet ble delt inn i seks segmenter. Sett ovenfra danner veggene et rutenett, som er den grunnleggende komposisjonelle strukturen Frize pleier å arbeide med. Navnene gitt til gallerisegmentene er Med irrasjonalitet, Uten anstrengelse, Med system, Uten system, Med mestring, Uten stopp. Besøkende kan vandre fritt gjennom segmentene. I hvert nytt område vil de finne skrifter av Frize om verket. I stedet for å henge maleriene tematisk eller etter dato i henhold til serien de ble laget i, som ofte gjøres med dette verket, ble verk fra hver av de ulike seriene spredt utover de forskjellige galleriene. Denne tilfeldige kurateringen lar besøkende møte eksempler på de forskjellige seriene i ulike kontekster, og dermed kanskje muliggjøre nye konklusjoner. Utstillingskurator Angele Lampe skriver i katalogen: "Disse begrensningene ga oss friheten til å omorganisere [the] arbeidet uten for mye gravitas."
Bernard Frize- Frappant, 2005. 100 x 100 cm. Skum, polyester, forex, osv. Privat samling. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsvisning. Foto av: IdeelArt.
Alvorlighet er ofte dødsstøtet for abstrakt kunst. Hvor ofte blir vi fremmedgjort eller forvirret av et verk, eller fortalt av en kunstner eller kritiker at vår tolkning er feil? Omvendt, hvor ofte blir et abstrakt verk eller kunstneren som laget det helt avvist på grunn av en oppfattet mangel på alvor? Frize har balansert på den linjen hele sin karriere. På den ene siden tar han en avslappet tilnærming, og insisterer på at maleriene hans ikke handler om noe spesielt. Han overlater tolkningen helt til betrakteren. Selv titlene deres er tilfeldige (uansett hvilke assosiasjoner en betrakter måtte føle de har med innholdet som måtte være til stede i verket). På den annen side vet han at forholdet mellom maleriet og betrakteren er ganske alvorlig. Innenfor det forholdet er det den naturlige verdien av kunst manifesterer seg. Dermed, uten å være for alvorlig, streber Frize seriøst etter å lage bilder som er verdt vår vurdering. Han søker nyhet i hvert maleri slik at vi vil bli belønnet med overraskelse når vi ser.
Bernard Frize- Oma, 2007. Akryl på lerret. 240,5 x 310 cm. Centre Pompidou, Musée national d’art moderne, Paris. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsvisning. Foto av: IdeelArt.
Tilfeldighetssystemer
Et sentralt poeng Frize ofte gjør med sin metode er at tilfeldighet er viktig. Selv om han initierer hver ny serie ved å etablere et sett med regler for den, gjør han det bare som en måte å komme i gang på. Strukturen gir ham et rom der han kan intuisere, og han omfavner de tilfeldige hendelsene som oppstår mens han jobber. Han har for eksempel snakket om å la ett maleri dryppe ned på det neste slik at de tilfeldige dryppene kan gi ham et nytt utgangspunkt, eller om å la feilene i én komposisjon inspirere begynnelsen på den neste. Det mest givende med kurateringen av Bernard Frize—Without Remorse er hvordan det også maksimerer tilfeldighet. Hvis vi skulle se på disse verkene i den rekkefølgen de ble laget, ville vi helt og holdent bekymre oss for å beundre utviklingen av hver serie. Ved å spre dem tilfeldig, setter kurateringen oss fri fra den begrensningen.
Bernard Frize- Uten anger på Centre Pompidou, utstillingsvisning. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Foto av: IdeelArt.
Paradoksalt nok, når vi møter et verk fra en serie som vi også har møtt før, blir vi minnet om at Frize arbeider i serier. Den åpenbaringen skjer ofte i Without Remorse, noe som får en til å føle at dette tross alt virkelig er en utstilling om struktur. Likevel holder den aldri opp strukturen som et uovervinnelig monument. Tvert imot. Den viser oss hvordan strukturer har en levetid, og er bare så verdifulle som de kreative handlingene de gir opphav til. Frize kan ha rett i sin tanke om at det er umulig å tilføre absolutt mening og hensikt til et abstrakt maleri. Men det er noe evig menneskelig ved hans absurdistiske gester, tilfeldige metodikk og selvoppfyllende prosesser. Det menneskelige elementet er verdt å se etter i disse lerretene. Det kan være grunnen til at, selv når verket feiler, eller synes å være uten noen mening i det hele tatt, bør kunstneren ikke ha noen anger.
Fremhevet bilde: Bernard Frize - Perma, 2006. Akryl og harpiks på lerret. 132 x 174 cm. Med tillatelse fra Galerie Perrotin & Bernard Frize. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsvisning. Foto av: IdeelArt.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio
