Bernard Frize, Uten anger på Centre Pompidou
Bernard Frize har vendt tilbake til Paris denne sommeren for sine første store utstillinger der på 15 år. Bernard Frize—Uten Anger vises til 26. august på Centre Pompidou, og Bernard Frize—Nå Eller Aldri pågår samtidig til 14. august i Perrotin-galleriet. Perrotin-utstillingen er mindre, bestående av nyere verk laget de siste årene. Pompidou-utstillingen, derimot, undersøker hele hans karriere til dags dato—over 40 år med malerier. Frize er uten tvil blant de mest omtalte franske abstrakte kunstnerne i dag, men samtalene vi har om hans arbeid reiser som regel flere spørsmål enn de besvarer. Dette er en god ting. Spørsmål er essensielle for det Frize gjør. Han spør: «Hvordan skal jeg male det neste maleriet?» Så når vi ser hva han har gjort, spør vi: «Hvordan malte han det maleriet?» Gang på gang stilles spørsmålene: hvordan skal jeg gjøre det, og hvordan gjorde han det? Mystikken i hans prosesser tar aldri slutt. Og ja, som det ofte påpekes, er prosessen en stor del av hans arbeid. Frize begrenser valgene sine ved å etablere visse regler og strukturer for hver ny serie han går i gang med. Disse selvpålagte begrensningene gir ham frihet til å eksperimentere. Men Frize er ikke det vi ville kalle en prosesskunstner. For en ekte prosesskunstner er sluttproduktet—kunstobjektet—ikke hovedfokuset. I stedet er skapelsesprosessen—den kreative handlingen—det eneste som betyr noe. For Frize, derimot, vil jeg hevde at sluttproduktet er helt avgjørende. Det er beviset på hans metoder; bevis på hans spørsmål og svaret på hans spørsmål; det er bekreftelsen på en feil og veiviseren til neste mulighet.
En Serien Søker
Bernard Frize—Uten Anger viser mer enn 70 verk, med de tidligste fra 1976. Utstillingen er utformet for å gi et nytt blikk på et verk dominert av metodiske serier ved å introdusere tilfeldighet og lunefullhet i kuratorprosessen. Utstillingsrommet ble delt inn i seks segmenter. Sett ovenfra danner veggene et rutenett, som er den grunnleggende komposisjonsstrukturen Frize pleier å arbeide med. Navnene på gallerisegmentene er Med Ufornuft, Uten Anstrengelse, Med System, Uten System, Med Beherskelse, Uten Stans. Besøkende kan vandre fritt gjennom segmentene. I hvert nytt område finner de tekster av Frize om arbeidet. I stedet for å henge opp maleriene tematisk eller etter dato i henhold til serien de ble laget i, som oftest gjort med dette arbeidet, ble verk fra de ulike seriene spredt rundt i de forskjellige galleriene. Denne tilfeldige kurateringen lar besøkende møte eksempler på de forskjellige seriene i ulike sammenhenger, noe som kanskje gjør det mulig å trekke nye konklusjoner. Utstillingskurator Angele Lampe skriver i katalogen: «Disse begrensningene ga oss friheten til å omorganisere [the] arbeidet uten for mye alvor.»
Bernard Frize- Frappant, 2005. 100 x 100 cm. Skum, polyester, forex, osv. Privat samling. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsbilde. Foto av: IdeelArt.
Bernard Frize- Oma, 2007. Akryl på lerret. 240,5 x 310 cm. Centre Pompidou, Musée national d’art moderne, Paris. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsbilde. Foto av: IdeelArt.
Sjansenes Systemer
Et viktig poeng Frize ofte fremhever om sin metode er at tilfeldighet er viktig. Selv om han starter hver ny serie med å sette opp et sett regler for den, gjør han det bare for å komme i gang. Strukturen gir ham et rom å intuisjonere i, og han omfavner de uhellene som oppstår mens han arbeider. Han har for eksempel snakket om å la ett maleri dryppe over på det neste slik at de tilfeldige dryppene kan gi ham et nytt utgangspunkt, eller om å la feilene i en komposisjon inspirere starten på den neste. Det mest givende med kurateringen av Bernard Frize—Uten Anger er hvordan den også maksimerer tilfeldigheten. Hvis vi skulle se på disse verkene i den rekkefølgen de ble laget, ville vi kun fokusere på å beundre utviklingen i hver serie. Ved å spre dem tilfeldig, frigjør kurateringen oss fra den begrensningen.
Bernard Frize- Uten Anger på Centre Pompidou, utstillingsbilde. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Foto av: IdeelArt.
Paradoksalt nok, når vi møter et verk fra en serie vi også har sett før, blir vi minnet om at Frize arbeider i serier. Den erkjennelsen skjer ofte i Uten Anger, noe som får en til å føle at dette tross alt virkelig er en utstilling om struktur. Likevel holder den aldri strukturen opp som et ufeilbarlig monument. Tvert imot. Den viser oss hvordan strukturer har en levetid, og bare er verdifulle så lenge de skaper nye kreative handlinger. Frize kan ha rett i sin tanke om at det er umulig å tilføre absolutt mening og hensikt i et abstrakt maleri. Men det er noe dypt menneskelig i hans absurde gester, tilfeldige metode og selvoppfyllende prosesser. Det menneskelige elementet er verdt å lete etter i disse lerretene. Det kan være grunnen til at, selv når arbeidet feiler eller virker helt meningsløst, bør kunstneren ikke ha noen anger.
Fremhevet bilde: Bernard Frize - Perma, 2006. Akryl og harpiks på lerret. 132 x 174 cm. Med tillatelse fra Galerie Perrotin & Bernard Frize. © Bernard Frize/Adagp, Paris 2019. Utstillingsbilde. Foto av: IdeelArt.
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio
