Inne i det islandske paviljongen på Venezia-biennalen 2019

En mystisk verden av farge, lyd og hårforlengelser venter besøkende i Islandske paviljong på Venetianske biennalen 2019. Installasjonen er skapt av Hrafnhildur Arnardóttir, også kjent som Shoplifter, og har tittelen «Chromo Sapiens», en henvisning til den forvandlende opplevelsen kunstneren håper besøkende vil få når de omsluttes av de overveldende fargene. «Chromo Sapiens» fyller et enkelt, stort rom, men kunstneren har delt rommet inn i tre mindre, huleaktige kamre ved hjelp av fargevariasjoner. Det første kammeret, «Primal Opus», er mørkt og uhyggelig. Selv om du føler at du er omgitt av en jungel av lodne dryppstein, er den nøyaktige naturen i omgivelsene skjult, ettersom svart og blått absorberer det meste av lyset. Når du beveger deg videre inn i «Astral Gloria», det andre kammeret, skifter det kromatiske fargepalettet til klare, rike og livfulle røde, gule, grønne og lilla toner. På dette tidspunktet kan du føle en uimotståelig trang til å strekke ut hånden og ta på verket – som er helt laget av falske hårforlengelser. Dette oppfordres av kunstneren, som tror på hårets sanselige kraft og de skapende forbindelsene det setter i gang gjennom menneskelig berøring. Her finnes også ansamlinger av hår på gulvet, som inviterer deg til å sette deg ned og bli en stund. Til slutt kommer du inn i «Opium Natura», det innerste kammeret, hvor du går over i en verden av hvitt. Som om du ble slukt av en omvendt isbjørn, eller lå trygt i en lodden iglo, kan du kjenne at hjernens kjemi begynner å endre seg, roer deg ned og senker pulsen. Samtidig blir du også overveldet av lyd, levert av et spesiallaget lydlandskap komponert av det islandske rockebandet HAM. De lave vibrasjonene i musikken vekker noe urtidslig i beina dine. Du kjenner det i hodet og magen. Passende nok knytter bandnavnet seg til de islandske ordene hamiur, som betyr pels, og hamskipti, som betyr å skifte ham eller å kaste. Den håndgripelige, kroppslige opplevelsen får deg virkelig til å føle deg som et dyr som gjennomgår en forvandling. Når du til slutt forlater «Chromo Sapiens», er du kanskje ikke helt sikker på hva du nettopp har opplevd – alt du vet er at du føler deg tvunget til å gå gjennom det igjen.

La det flyte, vis det fram

Hår. Det er egentlig det denne installasjonen handler om. Til tross for navnet «Chromo Sapiens», som retter oppmerksomheten mot farge, har hår alltid vært den egentlige inspirasjonskilden for Arnardóttir. Kunstneren har arbeidet med ekte og syntetisk menneskehår i mer enn et og et halvt tiår, i ulike sammenhenger. Hun fotograferte menn med hestehaler og satte sammen de spontane bildene i noe hun kalte en «Hestehale-panorama»; hun paraderte kvinner gjennom gatene iført skjegghalskjeder i performanceverket «Siamesiske Rapunzels»; hun pyntet en kule med sølvfargede fletter for å lage «Håret Måne». Disse ulike estetiske eksperimentene henger alle sammen med hennes tro på at hår er en essensiell del av menneskelig skaperevne. Det er en av de opprinnelige måtene mennesker lærer å uttrykke sin egenart på. Det er noe som naturlig vokser ut av oss, og som fortsetter å fornye seg selv selv etter at vi er døde. Det er mykt, men slitesterkt; gammelt, men stadig fornyet.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter - ChromoSapiens, installasjonsbilde. Islandske paviljong ved den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Elisabet Davidsdottir © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

En av grunnene til at «Chromo Sapiens» har en så uimotståelig kroppslig appell, er at den består helt og holdent av hår. Det er som et omvendt bilde av en drøm om hvordan det ville være å vende tilbake til tryggheten i livmoren. Vi finner trøst i de materielle egenskapene til denne installasjonen, selv om de kromatiske egenskapene forstyrrer den følelsen av trygghet. Hadde det bare vært en rekke kamre i forskjellige farger, ville opplevelsen ikke vært den samme. Et mørkt rom er ikke like urovekkende som et mørkt, lodent rom. Et regnbuefarget rom kan være intellektuelt eller åndelig opphøyet, som alle som noen gang har besøkt en James Turrell-installasjon vet, men et regnbuefarget, lodent rom vekker våre mest dyriske sanser. Et hvitt rom er positivt sterilt; men et hvitt, lodent rom er som et perfekt rede.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter - Chromo Sapiens, installasjonsbilde. Islandske paviljong ved den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Elisabet Davidsdottir © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

Den lave summingen

Et annet viktig aspekt ved «Chromo Sapiens» er lyden. Den lave, rumlende summingen som følger oss gjennom installasjonen, blir straks en del av bakteppet. Likevel kan vi ikke unngå den, selv om vi lukker ørene og sinnet for den, fordi den trenger inn i kjøttet vårt og får oss til å vibrere fra innsiden og ut. Vi blir distrahert av fargene som omgir oss, og de materielle egenskapene til håret, men lyden er avgjørende for den følelsen av trygghet Arnardóttir har skapt med verket. Den minner oss om våre tidligste dager, da vi fløt i fostervannet i livmoren og kjente den konstante, beroligende rumlingen av en rytmisk hjerteslag. Bandet HAM blir ofte feilaktig beskrevet som et «heavy metal»-band. De er mer som et band som bruker rytmiske, drivende krefter for å skape en økende følelse av energi. I sammenheng med denne installasjonen har musikken deres en nesten motsatt effekt – i stedet for å bygge opp mot noe, skaper den en følelse av harmoni og balanse.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter - Chromo Sapiens, installasjonsbilde. Islandske paviljong ved den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Ugo Carmeni © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

Samlet sett synes de tre kamrene i «Chromo Sapiens», sammen med de tre elementene farge og hår, uunngåelig å knytte seg til det kinesiske begrepet Sanchin, eller de tre konfliktene: fødsel, liv og død. Vi blir født inn i mørket, akkurat som når vi først går inn i «Chromo Sapiens» omsluttet av skygge og frykt. Men snart blir livet en sanselig eksplosjon, som omgir og overvelder oss med en nesten overflod av syn, lyd og følelser. Noen av oss blir lenge i den andre fasen, akkurat som vi kan sette oss ned i det andre kammeret i denne installasjonen og beundre undringen og storheten så lenge vi kan. Til slutt, uunngåelig, kommer den tredje konflikten – den siste fasen – det hvite rommet. Det vakreste med «Chromo Sapiens» er hvor trøstende slutten er: hvor fredelig, hjemsøkende og rolig det blir. Når døren endelig åpnes og vi går ut av installasjonen, ut i lyset, føles det akkurat som om vi blir sendt tilbake et sted vi hadde glemt at vi noen gang hadde vært, enten vi liker det eller ikke, for å begynne på nytt.

Utvalgt bilde: Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter - Chromo Sapiens, installasjonsbilde. Islandske paviljong ved den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Ugo Carmeni © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio