Inne i det islandske paviljongen på Venezia-biennalen 2019

En mystisk verden av farge, lyd og hårforlengelser venter besøkende til Det islandske paviljongen på 2019 Venezia-biennalen. Installasjonen er skapt av Hrafnhildur Arnardóttir, også kjent som Shoplifter, og har tittelen “Chromo Sapiens,” en referanse til den transformative opplevelsen kunstneren håper besøkende vil få når de blir oppslukt av de overveldende fargene. “Chromo Sapiens” opptar et enkelt, massivt rom, men kunstneren har delt rommet inn i tre mindre, hule-lignende rom ved hjelp av variasjoner i nyanse. Det første rommet, “Primal Opus,” er mørkt og uhyggelig. Selv om du føler at du er omgitt av en jungel av lodne stalaktitter, er den presise naturen av miljøet skjult ettersom svart og blått absorberer det meste av det tilgjengelige lyset. Når du går videre inn i “Astral Gloria,” det andre rommet, skifter den kromatiske paletten til lyse, rike og livlige røde, gule, grønne og lilla farger. Du kan på dette tidspunktet føle deg uimotståelig trukket til å rekke ut og berøre verket—som er helt konstruert av falske hårforlengelser. Dette oppmuntres av kunstneren, som tror på den sanselige kraften av hår og de kreative forbindelsene det skaper gjennom menneskelig berøring. Her er det også ansamlinger av hår på gulvet, som inviterer deg til å sitte og bli en stund. Til slutt går du inn i “Opium Natura,” det fjerneste rommet, hvor du går over i en verden av hvitt. Som om du ble slukt av en omvendt isbjørn, eller krøllet sammen i en hårete iglo, kan du føle at hjerne kjemikaliene dine begynner å endre seg, berolige deg, og senke hjertefrekvensen din. I hele denne tiden blir du også oversvømmet av lyd, takket være et tilpasset lydlandskap designet av det islandske rockebandet HAM. De lave frekvensvibrasjonene av musikken vekker noe primalt i beina dine. Du føler det i hodet og magen. Passende nok relaterer bandnavnet seg til de islandske ordene hamiur, som betyr pels, og hamskipti, som betyr å felle eller kaste. Den palpable, viscerale opplevelsen får deg virkelig til å føle deg som et dyr som gjennomgår en metamorfose. Når du endelig forlater “Chromo Sapiens,” er du kanskje ikke helt sikker på hva du nettopp har opplevd—alt du vet er at du føler deg trukket til å gå gjennom det igjen.

Flyt det, vis det

Hår. Det er det denne installasjonen egentlig handler om. Til tross for navnet "Chromo Sapiens," som retter oppmerksomheten mot farge, har hår alltid vært den virkelige inspirasjonskilden for Arnardóttir. Kunstneren har jobbet med ekte og syntetisk menneskehår i mer enn et og et halvt tiår, i ulike kapasiteter. Hun fotograferte menn med hestehaler og satte sammen de spontane bildene i noe som kalles "Ponytail Panorama;" hun paraderte kvinner gjennom gatene iført skjeggsmykker i performanceverket "Siamese Rapunzels;" hun dekorerte en kule med sølvflettinger for å skape "Hairy Moon." Disse ulike estetiske eksperimentene relaterer seg alle til hennes tro på at hår er et essensielt aspekt av menneskelig kreativitet. Det er en av de opprinnelige veiene gjennom hvilke mennesker lærer å uttrykke sin individualitet. Det er noe som naturlig vokser ut av oss, og som fortsetter å fornye seg selv selv etter at vi dør. Det er mykt, men holdbart; gammelt, men stadig fornyet.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter- ChromoSapiens, Installationsvisning. Det islandske paviljongen på den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Elisabet Davidsdottir © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

En av grunnene til at "Chromo Sapiens" har en så ubestridelig visceral appell, er fordi den består helt av hår. Det er som et omvendt bilde av en drøm om hvordan det ville vært å returnere til tryggheten i livmoren. Vi blir trøstet av de materielle egenskapene til denne installasjonen, selv om de kromatiske egenskapene forstyrrer den følelsen av komfort. Hadde det bare vært en serie med forskjellig fargede rom, ville opplevelsen ikke vært den samme. Et mørkt rom er ikke nær så urovekkende som et mørkt, pelsaktig rom. Et regnbuefarget rom kan være intellektuelt eller åndelig transcendent, som enhver som noen gang har besøkt en James Turrell-installasjon vet, men et regnbuefarget, pelsaktig rom aktiverer våre mest dyreiske sanser. Et hvitt rom er positivt sterilt; men et hvitt, pelsaktig rom er som et perfekt rede.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter- Chromo Sapiens, Installationsvisning. Det islandske paviljongen på den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Elisabet Davidsdottir © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

Den lave summen

Et annet viktig aspekt ved "Chromo Sapiens" er lyden. Den lave, rumlende summingen som følger oss gjennom installasjonen blir umiddelbart en del av bakgrunnen. Likevel kan vi ikke unngå den, selv om vi lukker ørene og sinnet for den, fordi den invaderer vårt eget kjøtt, vibrerer oss fra innsiden og ut. Vi blir distrahert av fargene som omgir oss, og de materielle egenskapene til håret, men lyden er essensiell for følelsen av komfort Arnardóttir har skapt med verket. Den minner oss om våre tidligste dager, flytende i fostervannet i livmoren, og føler den konstante, beroligende rumlingen av en rytmisk hjerteslag. Bandet HAM blir ofte feilbeskrevet som et "heavy metal"-band. De er mer som et band som bruker rytmiske, drivende krefter for å skape en voksende følelse av energi. I konteksten av denne installasjonen har musikken deres en nesten motsatt effekt - i stedet for å bygge opp mot noe, skaper den en følelse av harmoni og balanse.

Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter- Chromo Sapiens, Installationsvisning. Det islandske paviljongen på den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Ugo Carmeni © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter

Sammenlagt ser de tre kamrene i "Chromo Sapiens", sammen med de tre elementene farge, hår, ut til å være uunngåelig knyttet til den kinesiske oppfatningen av Sanchin, eller de tre konfliktene: fødsel, liv og død. Vi blir født inn i mørket, akkurat som vi først går inn i "Chromo Sapiens" oppslukt av skygge og frykt. Men snart blir livet en sensorisk eksplosjon, som omgir og oversvømmer oss med en nesten overflod av syn, lyder og følelser. Noen av oss blir i den andre fasen lenge, akkurat som vi kanskje tar plass i det andre kammeret i denne installasjonen, og beundrer undringen og storheten så lenge vi kan. Til slutt, uunngåelig, kommer den tredje konflikten—den siste fasen—det hvite rommet. Det som er vakrest med "Chromo Sapiens" er hvor trøstende slutten er: hvor fredelig, hjemsøkt og rolig det blir. Når døren endelig åpner seg og vi går ut av installasjonen, ut i lyset, føles det akkurat som om vi blir sendt tilbake til et sted vi glemte at vi noen gang hadde vært, enten vi liker det eller ei, for å begynne på nytt.

Fremhevet bilde: Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter- Chromo Sapiens, Installationsvisning. Det islandske paviljongen på den 58. internasjonale kunstutstillingen - la Biennale di Venezia, 2019. Foto: Ugo Carmeni © Hrafnhildur Arnardóttir / Shoplifter
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio