Hvorfor dette Mark Rothko-maleri nå er verdt 50 millioner dollar

Forrige uke avviklet San Francisco Museum of Modern Art “Untitled, 1960,” et verdsatt maleri av Mark Rothko, og solgte det for litt over 50 millioner dollar (nærmere bestemt 50 095 250 USD) på Sotheby’s auksjon for samtidskunst 16. mai, noe som overgikk det høyeste anslaget med 95 250 dollar. Maleriet ble opprinnelig gitt til museet av Peggy Guggenheim i 1962, og det sies at Rothko selv valgte det med SFMOMA i tankene. Det har vært utstilt på museet et halvt dusin ganger gjennom tiårene. Jeg hadde den gode lykken å se det der selv i 2002. Det var det første Rothko-maleriet jeg noensinne så i virkeligheten. Med en høyde på litt over 175 cm – nesten min egen høyde (jeg er litt høyere) – var det ikke stort nok til å virkelig omslutte meg i fargefeltene. Men da jeg stirret nærmere på overflaten, ble jeg overrasket over hvor malerisk den var. Å se de synlige dryppene og penselstrøkene fikk Rothko til å leve for meg på en svært personlig måte. Tidligere hadde jeg bare lest om maleriene hans i bøker. Å se så direkte bevis på hans hånd ga maleriet en sjel. Jeg hadde også lest mange beskrivelser av den lysende kvaliteten i Rothkos malerier. Da jeg trådte litt tilbake fra “Untitled, 1960,” opplevde jeg dette fenomenet selv. De tre fargebåndene – burgunder øverst, mørkerødt i midten og sølvgrått nederst – syntes nesten å pulsere utover fra den gråbrune bakgrunnen. Jeg ble trollbundet av maleriet: om det var fordi jeg hadde bygget opp forventningene i hodet på forhånd, eller fordi maleriet virkelig er gåtefullt, kan jeg ikke si. Uansett har dette maleriet satt et varig preg på min hukommelse. Så for dere som lurer på hvorfor dette maleriet var verdt 50 millioner dollar i utgangspunktet, uten å ty til oppblåsthet, her er mine meninger:

Seagram-muralene

Den mest overbevisende grunnen til at “Untitled, 1960” er så verdifullt, er at Rothko malte det samme året som han fullførte sin mest kjente oppdrag – Seagram-muralene. Historien om denne oppdraget er legendarisk i kunstfeltet, da den stadfester Rothko som en sann perfeksjonist og en kunstner som sta holdt fast ved sine idealer. Bronfman-familien, som eide Seagram-destilleriene, betalte Rothko 35 000 USD i 1958 for å male en spesiallaget serie lerreter som skulle henge på veggene i Four Seasons Restaurant i første etasje i det nye Seagram-hovedkvarteret på Park Avenue, som ble tegnet av Ludwig Mies Van Der Rohe. Rothko takket ja til oppdraget. Han valgte dystre, mørke farger til lerretene, for det meste rødt, oransje og fiolett. Prosjektet hadde en omveltende effekt på stilen hans, og etter mange som studerer hans verk, markerte det modningen av teknikken hans.

De rundt 30 maleriene Rothko fullførte for oppdraget tok nesten to år å male. Men like før overleveringen, da restauranten endelig åpnet, gikk Rothko dit for et måltid med sin kone. Et maleri av Jackson Pollock hang tydeligvis på veggen som en midlertidig erstatning for de ennå ikke leverte Rothko-maleriene. Rothko skal ha blitt frastøtt av opplevelsen. Han kunne ikke tåle tanken på at maleriene hans skulle henge i restauranten som bakgrunn for middagsbesøkene til eliten. Ifølge en assistent i Rothkos studio skal Rothko ha sagt: «Alle som spiser den slags mat til de prisene, vil aldri se på et maleri av meg.» Han nektet å ta imot maleriene, og returnerte i stedet oppdragsbetalingen til Seagrams og donerte mange av lerretene til Tate Gallery i London, hvor de fortsatt befinner seg. “Untitled, 1960” stammer fra samme periode med intens kreativ modning. Det deler fargepalett og stemning med Seagram-muralene, og er et tegn på året da Rothko hevdet sin posisjon som en mester i det 20. århundre.

De mørke årene

Den andre grunnen til at “Untitled, 1960” er så verdifullt, er at det markerer et vendepunkt i utviklingen av de såkalte «svarte maleriene». Rothko tok sitt eget liv i 1970, 66 år gammel. Tiåret før hans død var preget av en overgang i arbeidet hans mot en mørkere og mer alvorstung fargepalett, en periode som kulminerte i serien av monumentale svarte malerier han laget for Rothko-kapellet i Houston. John og Dominique de Menil ga Rothko oppdraget i 1964 om å tegne kapellet og lage maleriene som skulle henge på veggene. Rothko fikk ikke oppleve kapellets ferdigstillelse i 1971. Likevel regnes de 14 maleriene han laget for rommet som hans mesterverk.

“Untitled, 1960” er for meg derfor et slags forvarsel. Det er alvorstungt, men glødende; innadvendt, men allmenn. Kort tid etter ble det laget en rekke verk som speiler nedstigningen i depresjon som til slutt drev Rothko til å avslutte sitt eget liv. Det føles som et mer personlig maleri enn lerretene Rothko laget for Seagram-muralene, og mer eksperimentelt enn de hjemsøkende, mytiske verkene Rothko laget for sitt navngitte kapell. På en merkelig måte er “Untitled, 1960” et håpefullt maleri. Det viser skjønnheten som ligger i ensomhet og ettertanke. Disse grunnene er nok til å rettferdiggjøre den historiske betydningen og den ekstraordinære markedsverdien til “Untitled, 1960.” Det er likevel trist for meg at SFMOMA fant det riktig å slippe det fri fra sin samling, særlig med tanke på at Rothko tydeligvis ønsket at nettopp denne institusjonen skulle eie det. Men i det minste har museet uttalt at salget vil gi rom for å kjøpe mange flere verk. Og hvem vet? Kanskje finnes det malere i dag som kan fremkalle lignende følelser som Rothko. Det er i hvert fall hyggelig å håpe.

Utvalgt bilde: Mark Rothko - Untitled, 1960. Oljemaleri på lerret. 69 x 50 1/8 tommer (175,3 x 127,3 cm). Eiendom fra SFMOMA. Ervervet fra nevnte gjennom en gave fra Peggy Guggenheim, 1962.
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio