Hvorfor dette Mark Rothko-maleri nå er verdt 50 millioner dollar

Forrige uke avviklet San Francisco Museum of Modern Art "Untitled, 1960," et verdifullt maleri av Mark Rothko, og solgte det for litt over 50 millioner dollar (50,095,250 USD for å være presis) på Sotheby’s Contemporary Art Evening Auction den 16. mai, og overgikk det høye estimatet med 95,250 dollar. Opprinnelig gitt til museet av Peggy Guggenheim i 1962, sies det at maleriet ble valgt av Rothko selv med SFMOMA i tankene. Det har vært stilt ut på museet et halvt dusin ganger gjennom tiårene. Jeg hadde den gode skjebnen å se det der selv i 2002. Det var det første Rothko-maleriet jeg noen gang så personlig. Med litt over 175 cm i høyden—nesten min eksakte høyde (jeg er litt høyere)—var det ikke stort nok til virkelig å dykke inn i fargefeltene. Men når jeg stirret på overflaten på nært hold, ble jeg overrasket over hvor malerisk overflaten var. Å se de synlige dryppene og penselstrøkene fikk Rothko til å komme til liv for meg på en veldig personlig måte. Jeg hadde tidligere bare lest om maleriene hans i bøker. Å se så direkte bevis på hånden hans ga maleriet en ånd. Jeg hadde også tidligere lest mange beretninger om den lysende kvaliteten til Rothko-malerier. Når jeg sto lenger tilbake fra "Untitled, 1960," oppfattet jeg faktisk dette fenomenet selv. De tre fargebåndene—burgunder på toppen, maroon i midten, og sølvgrå nederst—så ut til å nesten pulserer utover fra den gråbrune bakgrunnen. Jeg var fascinert av maleriet: om det var fordi jeg hadde bygget opp opplevelsen i hodet mitt på forhånd, eller fordi maleriet virkelig er mystifiserende, kan jeg ikke si. Uansett, dette maleriet gjorde et permanent inntrykk på min hukommelse. Så for de av dere som spør hvorfor dette maleriet var verdt 50 millioner dollar i utgangspunktet, uten å ty til overdrivelser, her er mine meninger:

Seagram veggmalerier

Den mest overbevisende grunnen til at "Untitled, 1960" er verdt så mye penger, er at Rothko malte den samme året som han fullførte sitt mest kjente oppdrag—The Seagram Murals. Historien om dette oppdraget er legendarisk innen kunstfeltet, da det befester Rothko som en ekte perfeksjonist, og en kunstner som sta holdt fast ved sine idealer. Bronfman-familien, som eide Seagram-destilleriene, betalte Rothko 35 000 USD i 1958 for å male et tilpasset sett med lerreter som var ment å henge på veggene i Four Seasons Restaurant i første etasje av det nye Seagrams hovedkontor på Park Avenue, som ble designet av Ludwig Mies Van Der Rohe. Rothko aksepterte oppdraget. Han valgte dystre, mørke nyanser for lerretene, hovedsakelig rødt, oransje og lilla. Prosjektet hadde en transformativ effekt på stilen hans, og etter meningene til mange som studerer hans verk, markerte det modningen av teknikken hans.

De 30 eller så maleriene som Rothko fullførte for oppdraget, tok nesten to år å male. Men rett før han fullførte transaksjonen, da restauranten endelig åpnet, gikk Rothko dit for et måltid med sin kone. Et Jackson Pollock-maleri hang tydeligvis på veggen som en midlertidig stand-in for de ennå ikke leverte Rothko-maleriene. Rothko skal angivelig ha vært avskyelig over opplevelsen. Han kunne ikke tåle tanken på at maleriene hans ble hengt opp i restauranten som en bakgrunn for eliteselskapene. Ifølge en Rothko-studioassistent skal Rothko ha sagt: "Alle som vil spise den typen mat for de prisene, vil aldri se på et maleri av meg." Han nektet å ta imot maleriene, og returnerte i stedet oppdragspengene sine til Seagrams og donerte mange av lerretene til Tate Gallery i London, hvor de fortsatt befinner seg. "Untitled, 1960" kom ut av den samme perioden med intens kreativ modning. Det deler en fargepalett og stemning med The Seagrams Murals, og er en indikator på året da Rothko hevdet sin rolle som en mester fra 1900-tallet.

De mørke årene

Den andre grunnen til at "Untitled, 1960" er så verdifull, er fordi den markerer en avgjørende tid i utviklingen av de såkalte "Black Paintings." Rothko begikk selvmord i 1970, 66 år gammel. Tiåret frem mot hans død var preget av en overgang i arbeidet hans mot en mørkere og mer dyster palett, en periode som kulminerte i serien av monumentale svarte malerier som han laget for The Rothko Chapel i Houston. John og Dominique de Menil bestilte Rothko i 1964 for å designe kapellet og for å lage maleriene som skulle henge på veggene. Rothko rakk ikke å se ferdigstillelsen av kapellet i 1971. Likevel anses de 14 maleriene han laget for rommet som hans mesterverk.

"Uten tittel, 1960," er dermed, for meg, en slags varsler. Den er dyster, men glødende; selvreflekterende, men universell. Kort tid etter dens skapelse kom en mengde verk som parallelt med nedstigningen i depresjon som til slutt drev Rothko til å ta sitt eget liv. Den føles som et mer personlig maleri enn lerretene Rothko laget for Seagrams-murene, og mer eksperimentell enn de hjemsøkende, mytiske verkene Rothko laget for sitt eponyme kapell. På en merkelig måte er "Uten tittel, 1960" et håpefullt maleri. Det demonstrerer skjønnheten som ligger i ensomhet og selvrefleksjon. Disse grunnene er nok til å validere den historiske relevansen og den ekstraordinære markedsverdien av "Uten tittel, 1960." Det er likevel trist for meg at SFMOMA fant det passende å løsrive det fra samlingen sin, spesielt med tanke på at Rothko åpenbart ønsket at den institusjonen skulle eie det. Men i det minste har museet uttalt at salget vil gi rom for at museet kan kjøpe mange flere verk. Og hvem vet? Kanskje det finnes malere som jobber i dag hvis verk kan fremkalle lignende følelser som Rothko. Det er absolutt morsomt å håpe.

Fremhevet bilde: Mark Rothko- Uten tittel, 1960. Olje på lerret. 69 x 50 1/8 tommer (175,3 x 127,3 cm). Eiendom fra SFMOMA. Ervervet fra ovennevnte gjennom en gave fra Peggy Guggenheim, 1962.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio