Ingen grense mellom virkelighet og fantasi - Katharina Grosse hos Gagosian

Katharina Grosse er kanskje den mest ærlige kunstneren som jobber i dag. Jeg sier det fordi, når hun ble spurt av et Art21-dokumentarfilmteam hvorfor hun gjør den typen arbeid hun gjør, svarte Grosse: "Jeg liker virkelig å se på ting, og jeg vil ha noe kult å se på, så jeg lager dette for meg selv. Jeg underholder meg selv. Jeg underholder meg selv." Slik enkelhet; slik direktehet – dette er sjeldent i samtidskunst. Ved å innrømme at kjernen i hennes praksis egentlig bare handler om å gjøre noe for seg selv, for å underholde og amuse seg selv, for å gi seg selv noe kult å se på, frigjør hun oss som seere til å slappe av rundt hennes arbeid. Vi er ikke forpliktet til å finne mening i det, eller til og med å forstå det på noe annet nivå enn det visuelle. Det er en så generøs gave. Men det er også en bedragersk gave, fordi verkene Grosse lager virkelig er alt annet enn enkle. Prosessene og metodene hun bruker for å bringe dem til liv er komplekse, og de endelige produktene er multifasetterte og lagdelte, både i sin fysiske tilstedeværelse og i sine kontemplative aspekter. Grosse innser selvfølgelig at dette er tilfelle. Det sitatet fra ovenfor fortsetter faktisk, ettersom Grosse sier at hennes prosess også handler om "triks jeg spiller på meg selv eller andre. Jeg er tricksteren, antar jeg." Hennes nåværende utstilling, Prototypes of the Imagination, som er å se frem til 27. juli på Gagosian Britannia Street, London, er en elegant påminnelse om disse doble aspektene av hva Grosse gjør. Med et relativt lite antall verk er det ganske enkelt og rett frem. Siden de fleste verkene er todimensjonale malerier som henger på veggene, er det også ganske tilbakeholdt sammenlignet med de fleste av hennes andre nylige utstillinger. Uten tvil blir arbeidet presentert på en måte som er kult å se på. Det er underholdende, morsomt og vakkert. Likevel, på subtile måter, er denne avslappede installasjonen også en invitasjon til en mye dypere og mer profound verden. Det er et slags triks. Arbeidet får oss til å tro at det er akkurat hva det ser ut som, men så trekker det oss inn i en verden av magi hvor, som Grosse sier, "Det er ingen grense mellom virkelighet og fantasi."

Mellom å tenke og å handle

De fleste seere kjenner Grosse ikke så mye fra maleriene hennes, men fra de storslåtte, skulpturelle installasjonene hennes. Designet for å samhandle med de spesifikke miljøene de vises i, er installasjonene hennes festmåltider for øynene. De ser ofte ut som grandiose fysiske manifestasjoner av maleriske bevegelser, som om abstrakte, gestural former og penselstrøk har brutt ut fra overflaten av et maleri, og blitt biomorfe manifestasjoner av levende farger i rommet. Andre ganger maler Grosse på ekte objekter fra naturen eller fra den arkitektoniske verden, som trær eller bygninger, og forvandler disse objektene med malingen sin, som en fiksjonsforfatter skaper en imaginær verden ut av elementer som er helt virkelige.

Katharina Grosse: Prototyper av fantasi, installasjonsvisning på Gagosian Britannia Street, London. Kunstverk © Katharina Grosse og VG Bild-Kunst, Bonn. Foto: Lucy Dawkins

De uklassifiserbare aspektene ved installasjonene hennes gjør at noen mennesker har problemer med å beskrive Grosse. Er hun en maler, en skulptør, en installasjonskunstner eller en offentlig kunstner? Når det gjelder hvordan hun ser på dette spørsmålet, sier hun: "Er jeg en maler, er jeg en skulptør? Jeg vet ikke. Jeg snakker til verden mens jeg maler på den, eller med den, eller i den. Det er en kollisjon av ting med det malte bildet. Noe kommer til ved denne kollisjonen som ikke kan tas fra hverandre lenger." Det er alt som virkelig betyr noe om arbeidet hennes. Det er en kollisjon av elementer i rommet, ettersom natur, arkitektur, prosess, former og farger kombineres til noe vakkert og nytt, og mer spektakulært enn de individuelle delene.

Katharina Grosse: Prototyper av fantasi, installasjonsvisning på Gagosian Britannia Street, London. Kunstverk © Katharina Grosse og VG Bild-Kunst, Bonn. Foto: Lucy Dawkins

Usynlige dimensjoner

I Prototypes of Imagination på Gagosian er det som om Grosse har tatt i bruk lærdommene hun har fått fra sine monumentale installasjoner for bruk på todimensjonale flater. Men maleriene er alt annet enn flate. Grosse har forvandlet overflatene deres til illusoriske rom hvor verdener ser ut til å spille en lek av gjemsel fra betrakteren. Grosse sier at bildene "komprimerer egenskapene til virkeligheten." Det er en treffende beskrivelse, da de ser ut til å inneholde uendelige dimensjoner presset inn i noe øynene og sinnet vårt knapt kan romme. Men høydepunktet i utstillingen er et massivt (212 5/8 × 822 13/16 × 104 5/16 tommer) untitled maleri som henger fra taket. Det henger langt nok fra veggen til at betrakterne kan gå bak det, noe som gir oss muligheten til å vurdere dets todimensjonale natur fra begge sider. Dette maleriet erklærer den skjulte verden som også eksisterer på de andre maleriene som henger på veggene. Og likevel henger det også ned på gulvet slik at en del av det fortsatt forblir usett.

Katharina Grosse: Prototyper av fantasi, installasjonsvisning på Gagosian Britannia Street, London. Kunstverk © Katharina Grosse og VG Bild-Kunst, Bonn. Foto: Lucy Dawkins

En enkel gest, men en så dyp en også—Gross viser oss bare noe av det som eksisterer. Vår perspektiv er nøkkelen, ikke bare for å låse opp hva vi vet om disse bildene, men også om oss selv, om hverandre, om universet. Dette kan være hva Grosse mener når hun sier at "det ikke er noen grense mellom virkelighet og fantasi." Vår fantasi er bare et glimt av det som ennå ikke er realisert. Det er et blikk bak bildet på en skjult verden. Ved å invitere oss til å se utover det som normalt er synlig, utvider Grosse invitasjonen til oss om å gjenkjenne de mange dimensjonene som muligens kan eksistere rundt oss. Selv om dette er den enkleste og mest direkte utstillingen av hennes arbeid på mange år, er det samtidig et perfekt uttrykk for hennes idé, at det å være menneskelig er en opplevelse av å leve inne i verden samtidig som vi ser på verden—at vi bebor verden og interagerer med den samtidig.

Fremhevet bilde: Katharina Grosse: Prototypes of Imagination, installasjonsvisning på Gagosian Britannia Street, London. Kunstverk © Katharina Grosse og VG Bild-Kunst, Bonn. Foto: Lucy Dawkins

Av Phillip Barcio