Hvorfor Es Devlin var stjernen på Art Basel Miami 2017
Jeg innrømmer: Jeg trekker meg tilbake når folk i underholdningsbransjen kaller seg kunstnere. Jeg mener at underholdning og kunst er fundamentalt forskjellige—selv om jeg innrømmer at jeg ikke kan si nøyaktig hvordan. Det er derfor jeg før hennes installasjon på Art Basel Miami 2017, ikke ville ha kalt Es Devlin en kunstner. Devlin er på toppen av sin karriere som scenedesigner. Hun har designet scener over hele verden for alt fra popkonserter til operaer, og har bevist seg som en mester i det mediet. Men i min smålighet, skiller jeg slike prestasjoner fra handlingen av å skape et kunstverk. Årsaken har ingenting med kreativitet å gjøre—både kunst og underholdning krever det. Og det har ingenting med penger eller samarbeidspartnere å gjøre. Underholdere og kunstnere har ofte tilgang til enorme budsjetter og små hærer av assistenter. Den eneste grunnen til at jeg tidligere ikke ville ha kalt Devlin en kunstner, er fordi hennes arbeid vanligvis gjøres i tjeneste for ideene til andre. Å bringe et teaterstykke eller en konsert til liv er fantasifullt arbeid, men det overordnede konseptet stammer fra noen andre—og den personen er kunstneren. Men den samme resonnementet er også grunnen til at jeg nå er glad for å kalle Devlin en kunstner. Hennes Art Basel Miami-installasjon, med tittelen Room 2022, ble skapt i tjeneste for ingenting annet enn hennes egen fantasi. Som et kunstverk demonstrerer det visjon; og som et installasjonsverk sprenger det grensene for det mediet, og bringer det spektakulært, ubestridelig inn i nåtiden.
Rom 2022
Miami Beach Edition er et luksuriøst strandhotell som ligger omtrent en kvart mil nord for The Bass Museum. I tillegg til elegante rom, store suiter, eksorbitante penthouses og private bungalower, har hotellet også et arrangementslokale på 8300 kvadratfot som er ment å leies ut til konferanser, bryllup eller andre arrangementer. For de fleste kunstnere ville sjansen til å transformere et så svimlende stort rom sannsynligvis være skremmende. Men for Devlin, hvis estetiske repertoar er ufattelig stort takket være hennes profesjonelle bakgrunn, var det en perfekt mulighet til å skape en virkelig immersiv sensorisk opplevelse med potensial til å transportere tilskuere på et nivå ingen annen installasjonskunstner har oppnådd før.
Inne i dette hule rommet skapte Devlin et 7 000 kvadratfot miljø som i hovedsak var et hotell inne i et hotell. Tilskuere går inn i verket gjennom det som ser ut som en standarddør, og går inn i det som ser ut som et typisk hotellrom, med vinduer som vender ut mot Miami Beach. Men så lukkes et gardin over vinduet, og rommet blir mørkt. Når gardinene åpnes igjen, bare en sprekk, skinner en glitrende linje av hvitt lys gjennom åpningen. En innspilt stemme sier: "Jeg våknet opp til en enkelt linje av lys, mitt eneste referansepunkt til noe som helst. Jeg visste ikke hvilket rom, eller hvilket land, eller hvor døren var. Jeg visste bare denne enkle linjen." Og med det begynner eventyret.
Es Devlin - Room 202 (detail), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via the artist's website
Labyrint av minner
Gardinene åpner seg vidt, og seerne innser at det de trodde var et vindu, faktisk er en skjerm. En video spilles av, som viser et diagram av et hotell, som forvandles til en 3D-modell—en forhåndsvisning av resten av installasjonen. Så åpner en dør, og tilskuerne blir invitert til å gå inn i verket. De går gjennom døren og finner seg selv inne i en perfekt livaktig hotellkorridor med dører som fører til andre rom. De oppfordres til å utforske rommene. Noen dører åpner seg, andre er låst. Inne venter unike opplevelsesfenomener. Hvis en seer kommer en annen dag, vil forskjellige rom bli låst opp. Den samme opplevelsen kan ikke oppleves to ganger.
Gjennom reisen gjennom installasjonen høres stemmer – de forestilte lydene fra tidligere innbyggere av dette imaginære hotellet. Til slutt ankommer besøkende et stort, åpent rom med en gulv-til-tak, buet videoskjerm designet for å etterligne en zoetrope – den nesten 200 år gamle, sirkulære forgjengeren til filmprojektoren. Skjermen spiller en visuell fremstilling av hotellets minner, det Devlin beskriver som, "hver snutt av liv som hotellet kan huske… tillatt å galoppere i en sløyfe rundt deg." Etter zoetropen går besøkende inn i en speil-labyrint, hvor hver overflate reflekterer deres eget bilde sammen med alle de andre gjestene. De fumler seg gjennom labyrinten i en tilstand av delvis drøm, delvis mareritt, uten noe referansepunkt eller følelse av hvor de er, eller hvor de er på vei.
Es Devlin - Room 202 (detail), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via the artist's website
Surrealistisk rom
Når jeg tenker på Rom 2022, husker jeg for et par år siden at Salvador Dali-museet i St. Petersburg, Florida, laget en 3-D-animasjon av et Dali-maleri. Det ga seerne følelsen av at de hadde trådt inn i maleriet og kunne se seg rundt i det uhyggelige, aktiverte drømmerommet. Devlin har tatt det konseptet til neste nivå. Hun har spesialbygd et fire-dimensjonalt surrealistisk rom som formidler hennes egen følelse av desorientering fra å reise verden rundt, aldri vite hvor hun er, aldri vite hvor hun skal forankre seg, aldri kunne plassere sin egen følelse av selv innenfor sin følelse av tid og sted.
Det som er spesielt forfriskende med verket, er at det tilbyr det som virtuell virkelighet kunst later som den tilbyr. Det har blitt en trend på kunstmesser å bli invitert til å ta på seg et VR-headset som lurer hjernen din til å tro at den er "inne i et kunstverk." I stedet for å bry seg med en slik gimmick, ga Devlin oss den virkelige saken. Hun beviste at faktisk virkelighet kan være mer tankeblåsende enn virtuell virkelighet. Hun brukte sin erfaring og ferdigheter, og samlet kraften av moderne teknologi for å gi tilskuere en sjanse til å reise gjennom imaginært rom og tid. Ved å gjøre dette, skapte hun det mest ambisiøse og minneverdige installasjonsverket på lenge. Og ja, kanskje den eneste kvantifiserbare forskjellen mellom Rom 2022 og de mange andre viktige installasjonene jeg har sett tidligere, er dens skala og kostnad. Men i dette tilfellet er det nok.
Es Devlin - Room 202 (detail), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via the artist's website
Fremhevet bilde: Es Devlin - Rom 202 (detalj), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via kunstnerens nettsted
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio
