Hvorfor Es Devlin var stjernen på Art Basel Miami 2017

Jeg innrømmer det: Jeg trekker meg tilbake når folk i underholdningsbransjen kaller seg kunstnere. Jeg mener underholdning og kunst er grunnleggende forskjellige—selv om jeg innrømmer at jeg ikke helt kan si hvordan. Derfor ville jeg før hennes installasjon på Art Basel Miami 2017 ikke ha kalt Es Devlin en kunstner. Devlin er på toppen av sin karriere som scenograf. Hun har designet scener over hele verden for alt fra popkonserter til operaer, og har bevist at hun mestrer dette mediet. Men i min smålighet skiller jeg slike prestasjoner fra selve handlingen å skape et kunstverk. Grunnen har ingenting med kreativitet å gjøre—både kunst og underholdning krever det. Og det har ingenting med penger eller samarbeidspartnere å gjøre. Underholdere og kunstnere har ofte tilgang til enorme budsjetter og små hærer av assistenter. Den eneste grunnen til at jeg tidligere ikke ville kalt Devlin en kunstner, er fordi hennes arbeid vanligvis gjøres i tjeneste for andres ideer. Å bringe et skuespill eller en konsert til live er et fantasifullt arbeid, men det overordnede konseptet stammer fra en annen—og den personen er kunstneren. Men den samme tankegangen er også grunnen til at jeg nå gjerne kaller Devlin en kunstner. Hennes installasjon på Art Basel Miami, med tittelen Room 2022, ble skapt i tjeneste for ingenting annet enn hennes egen fantasi. Som et kunstverk viser det visjon; og som en installasjon sprenger det grensene for det mediet, og bringer det spektakulært og ubestridelig inn i nåtiden.

Room 2022

Miami Beach Edition er et luksuriøst hotell ved stranden, som ligger omtrent en kvart mil nord for The Bass Museum. I tillegg til elegante rom, romslige suiter, overdådige toppleiligheter og private bungalower, har hotellet også et 770 kvadratmeter stort arrangementsrom som kan leies til konferanser, bryllup eller andre begivenheter. For de fleste kunstnere ville muligheten til å forvandle et så enormt rom sannsynligvis være skremmende. Men for Devlin, hvis estetiske repertoar er ufattelig stort takket være hennes profesjonelle bakgrunn, var det en perfekt anledning til å skape en virkelig omsluttende sanseopplevelse med potensial til å transportere tilskuere på et nivå ingen annen installasjonskunstner har nådd før.

Inne i dette hvelvede rommet skapte Devlin et 650 kvadratmeter stort miljø som i praksis var et hotell inne i et hotell. Tilskuerne går inn i verket gjennom det som ser ut som en vanlig dør, og trer inn i et rom som ser ut som et typisk hotellrom, med vinduer som vender mot Miami Beach. Men så trekkes et gardin for vinduet og rommet blir mørkt. Når gardinet åpnes igjen, bare på gløtt, skinner en glitrende linje av hvitt lys gjennom åpningen. En innspilt stemme sier: «Jeg våknet til en eneste lysstripe, mitt eneste holdepunkt til noe som helst. Jeg visste ikke hvilket rom, eller hvilket land, eller hvor døren var. Jeg visste bare denne ene linjen.» Og med det begynner eventyret.

Es Devlin - Room 202 (detalj), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via kunstnerens nettside

Maze of Memories

Gardinene åpnes vidt, og tilskuerne innser at det de trodde var et vindu, faktisk er en skjerm. En video spilles av, som viser et diagram av et hotell, som forvandles til en tredimensjonal modell—en forsmak på resten av installasjonen. Så åpnes en dør, og tilskuerne blir invitert inn i verket. De går gjennom døren og befinner seg i en helt livaktig hotellkorridor med dører som leder til andre rom. De oppfordres til å utforske rommene. Noen dører åpnes, andre er låst. Inne i hvert rom venter unike opplevelsesfenomener. Hvis en tilskuer kommer en annen dag, vil andre rom være åpne. Den samme opplevelsen kan ikke oppleves to ganger.

Gjennom hele reisen i installasjonen høres stemmer—de innbilte lydene av tidligere beboere i dette tenkte hotellet. Til slutt kommer tilskuerne til et stort, åpent rom med en gulv-til-tak, buet videoskjerm designet for å etterligne en zoetrop—den nesten 200 år gamle, sirkulære forgjengeren til filmprojektoren. Skjermen viser en visuell framstilling av hotellets minner, det Devlin beskriver som «hvert glimt av liv som hotellet kan huske… som får løpe i en evig runddans rundt deg.» Etter zoetropen går tilskuerne inn i en speil-labyrint, hvor alle flater speiler deres eget bilde sammen med alle de andre gjestenes. De famler seg gjennom labyrinten i en tilstand av delvis drøm, delvis mareritt, uten noe holdepunkt eller følelse av hvor de er, eller hvor de skal.

Es Devlin - Room 202 (detalj), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via kunstnerens nettside

Surrealistisk rom

Når jeg tenker på Room 2022, husker jeg at Salvador Dali-museet i St. Petersburg, Florida, for noen år siden laget en tredimensjonal animasjon av et Dali-maleri. Det ga tilskuerne følelsen av at de hadde trådt inn i maleriet og kunne se seg rundt i det uhyggelige, levende drømmerommet. Devlin har tatt det konseptet til et nytt nivå. Hun bygde skreddersydd et fire-dimensjonalt surrealistisk rom som formidler hennes egen følelse av desorientering fra å reise verden rundt, uten å vite hvor hun er, uten å vite hvor hun kan feste seg, uten å kunne plassere sin egen identitet i tid og rom.

Det som er spesielt forfriskende med verket, er at det tilbyr det som virtuell virkelighetskunst later som den tilbyr. Det har blitt en mote på kunstmesser å bli invitert til å ta på seg et VR-headset som lurer hjernen til å tro at man er «inne i et kunstverk.» I stedet for å bry seg med slike knep, ga Devlin oss det ekte. Hun beviste at faktisk virkelighet kan være mer tankevekkende enn virtuell virkelighet. Hun brukte sin erfaring og dyktighet, og samlet kraften i moderne teknologi for å gi tilskuerne en sjanse til å reise gjennom tenkt rom og tid. På den måten skapte hun det mest ambisiøse og minneverdige installasjonskunstverket på lenge. Og ja, kanskje det eneste målbare skillet mellom Room 2022 og de mange andre viktige installasjonene jeg har sett tidligere, er dets omfang og kostnad. Men i dette tilfellet er det nok.

Es Devlin - Room 202 (detalj), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via kunstnerens nettside

Fremhevet bilde: Es Devlin - Room 202 (detalj), Art Basel Miami 2017, © Es Devlin, via kunstnerens nettside

Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål

Av Phillip Barcio