I minne om Thomas Nozkowski

Den abstrakte maleren Thomas Nozkowski døde forrige uke, 75 år gammel. Pace Gallery, som representerte Nozkowski, kunngjorde hans bortgang. Nozkowski hadde vært en fast del av New Yorks kunstmiljø i mer enn fire tiår. Hans arbeid ble vist i mer enn 300 utstillinger de siste 40 årene. Han hadde mer enn 70 separatutstillinger, og 24 av maleriene hans ble vist i en storslått retrospektiv i 1987 ved Corcoran Gallery of Art i Washington, DC. Likevel, kanskje på grunn av hans ettertenksomme, nøkterne holdning, eller kanskje på grunn av hans beskjedne tilnærming til arbeidet sitt, klarte han dyktig å unngå fellen av berømmelse. Han var mer en "malers maler", elsket av sine medkunstnere og promotert av ekte kjennere av moderne abstraksjon. I en avvisning av det han kalte de "macho" sensibilitetene til de abstrakte ekspresjonistene, som foretrakk store lerreter som overvelder betrakteren med sin størrelse, arbeidet Nozkowski smått, ofte malte han 16" x 20" lerreter som han kalte "tegninger". Hans komposisjoner var ikke planlagt på forhånd. I stedet utviklet de seg i henhold til en prosess guidet av en blanding av intuisjon og hukommelse. Han hevdet at maleriene hans alltid var inspirert av den virkelige verden, men han ga sjelden, om noen gang, hint om hva som nøyaktig inspirerte et bestemt bilde. Han abstraherte ikke fra livet; snarere grep han følelsen av et bestemt minne og lot lidenskapene sine lede ham mot en symbolsk manifestasjon av personlig mening. Underveis dukket det opp rent formelle tillegg i arbeidet hans, som ikke hadde noen relasjon til kilden for inspirasjonen. Det er bare bra at han holdt inspirasjonene sine hemmelige. Selv om vi visste hva som nøyaktig inspirerte hvert maleri, ville vi aldri vært i stand til å spore trinnene Nozkowski tok for å komme fra der til hit. Bedre at vi kan se på hvert maleri for oss selv, og konstruere våre egne nye minner basert på hva bildene betyr for oss.

Et personlig abstrakt språk

Det idiosynkratiske visuelle språket Nozkowski oppfant, ser først ut til å eksistere et sted mellom et mønster og en doodle. Likevel, hvis du vet hvordan du skal se, kan du i hans verk se hele historien om abstraksjon, fra linjer som minner om krabbene på 60 000 år gamle huler, til flerfargede rader av bokser som minner om pikslene i nedgraderte digitale fotografier. Han var en livslang student av form, farge og komposisjonell harmoni. Alt han gjorde ble malt for hånd, noe som ga verkene hans en malerisk overflate og en uttrykksfull, fristilfølsomhet. Selv i et maleri som "Untitled (9-51)" (2016), som ser ut til å bestå kun av flerfargede prikker på en enkel, gradert bakgrunn, er hvert merke personlig. De subtile variasjonene i nyanse; skiftet mellom ren og forurenset farge; de synlige penselstrøkene; de ustø, håndtegnede formene og linjene: alt dette antyder sinnet og hånden til maleren, og den indre verden hvorfra bildet oppsto.

Thomas Nozkowski - Uten tittel (9-46), 2014. Olje på lin på panel. © Thomas Nozkowski. Foto av Kerry Ryan McFate, i samarbeid med Pace Gallery.

I malerier som "Untitled (9-29)" (2014) kan vi tydelig se de mystiske måtene Nozkowski flørtet med skjæringspunktet mellom symbolikk og narrasjon. Maleriet ser ut til å vise en regnbuefarget, humanoid form som danser gjennom et mørkt, malerisk tomrom. Tomrommet består av et håndtegnet rutenett—kanskje en symbolsk referanse til røttene til modernistisk abstraksjon; eller et symbol på logikk og fornuft; eller en referanse til tegnepapir. Uansett er det et tegn på struktur. Regnbueformen trosser arkitekturen i verden som støtter den. Samtidig forskjønner den den; gir den liv; fyller den med farge og bevegelse. Vi kjenner kanskje ikke historien bak skapelsen av dette maleriet, men vi kan lese for oss selv symbolene Nozkowski brukte. Hva som enn inspirerte det, er det et bilde av spenning og glede, subversjon og vakker opprør.

Thomas Nozkowski - Uten tittel (7-10), 1992. © Thomas Nozkowski/Tom Barratt/vennligst fra Pace Gallery.

Det kan hende det ikke betyr noe

I vårt nåværende historiske øyeblikk, virker det mer og mer som om malere som Nozkowski er relikvier fra fortiden, siden mening har blitt avgjørende i visuell kunst. Sosialt relevant, eller sterkt politisert kunst får mest oppmerksomhet i biennaler og store museumutstillinger, mens formelle abstraksjonister blir presset til å tilføre mer politisk innhold i arbeidet sitt, eller til å forlate abstraksjon til fordel for narrativt innhold som adresserer samfunnets problemer. Men dette er ingenting nytt. Til tross for at abstraksjon er iboende politisk, har det alltid tiltrukket seg vreden fra de som ønsker at det skal være mer åpenbart slik i tjeneste for bredere sosiale agendaer. I 2016 tilbød Nozkowski et gjennomtenkt motgift til dette fenomenet i et intervju han ga til Robin Scher for ArtNews. Når han snakket om sin egen malerpraksis, sa Nozkowski: "Det kan eller kan ikke bety noe. Men det det betyr for meg er at det gir meg en grunn til å være i studioet som jeg finner engasjerende. Jeg er fascinert av å være i studioet. Noen ganger er jeg ikke glad for det, det er en reell kamp. Men for meg er det alltid noe nytt å finne, noe nytt å gjøre."

Thomas Nozkowski - Uten tittel (6-73), 1989. Med vennlig hilsen Pace Gallery.

Selv om Nozkowski mente at uttalelsen skulle referere til hans egen prosess, kan vi enkelt trekke den ut og anvende den på samtidsabstrakt kunst generelt. For oss seere kan den abstrakte kunsten vi ser på bety noe eller ikke bety noe. Men den gir oss en grunn til å gå til gallerier, til museer og til kunstnerstudioer. Den er fengslende for oss selv om vi ikke vet hva den betyr, eller selv om vi bestemmer oss for at den ikke betyr noe. Den gir oss noe å være fascinert av, noe som utfordrer vår oppfatning på små, uforutsigbare måter. Noen ganger vil vi ikke være fornøyd med det vi ser. Noen ganger vil vi ikke like det, eller forstå det, eller tenke at det passer inn med vår tid, vårt humør, eller vår verden. Men det er alltid noe nytt å finne, noe nytt den kan kalle oss til å gjøre. Som Nozkowski kan vi starte hvor vi vil, med hva som helst som inspirerer oss, og konstruere våre egne minner og betydninger—uansett hvor personlige, uansett hvor understated, uansett hvor små.

Fremhevet bilde: Thomas Nozkowski - Uten tittel (9-31), 2014. Olje på lin på panel. © Thomas Nozkowski. Foto av Kerry Ryan McFate, i samarbeid med Pace Gallery.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio