I minne om Thomas Nozkowski

Den abstrakte maleren Thomas Nozkowski døde forrige uke, 75 år gammel. Pace Gallery, som representerte Nozkowski, kunngjorde hans bortgang. Nozkowski hadde vært en fast del av New Yorks kunstmiljø i mer enn fire tiår. Hans arbeider ble vist i over 300 utstillinger de siste 40 årene. Han hadde mer enn 70 separatutstillinger, og 24 av hans malerier ble vist i en stor retrospektiv utstilling i 1987 ved Corcoran Gallery of Art i Washington, DC. Likevel, kanskje på grunn av hans ettertenksomme, saklige holdning, eller kanskje på grunn av hans nøkterne tilnærming til arbeidet, klarte han dyktig å unngå berømmelsens fallgruver. Han var mer en «malers maler», elsket av sine kunstnervenner og fremmet av ekte kjennere av samtidsabstraksjon. I en avvisning av det han kalte de «macho» holdningene til abstrakt ekspresjonisme, som foretrakk store lerreter som overveldet betrakteren med sin størrelse, arbeidet Nozkowski i små formater, ofte med 16” x 20” lerreter som han kalte «tegninger». Hans komposisjoner var sjelden planlagt på forhånd. I stedet utviklet de seg gjennom en prosess styrt av en blanding av intuisjon og hukommelse. Han hevdet at maleriene hans alltid var inspirert av den virkelige verden, men han ga sjelden, om noen gang, hint om hva som nøyaktig inspirerte et bestemt bilde. Han abstraherte ikke fra livet; snarere grep han følelsen av et bestemt minne og lot lidenskapene sine lede ham mot en slags symbolsk fremstilling av personlig mening. Underveis dukket det opp rent formelle tillegg i arbeidet hans, som ikke hadde noen forbindelse til den opprinnelige inspirasjonen. Det er godt at han holdt inspirasjonene sine hemmelige. Selv om vi visste hva som nøyaktig inspirerte hvert maleri, ville vi aldri kunne spore trinnene Nozkowski tok for å komme fra der til her. Det er bedre at vi kan se på hvert maleri selv, og skape våre egne nye minner basert på hva bildene betyr for oss.

Et personlig abstrakt språk

Det særegne visuelle språket Nozkowski skapte, synes ved første øyekast å befinne seg et sted mellom et mønster og en kladd. Likevel, hvis du vet hvordan du skal se, kan du i hans verk se hele abstraksjonens historie, fra linjer som minner om kruseduller på 60 000 år gamle hulemalerier, til flerfargede rekker av firkanter som minner om pikslene i forringede digitale fotografier. Han var en livslang student av form, farge og kompositorisk harmoni. Alt han gjorde ble malt for hånd, noe som ga arbeidene hans en malerisk overflate og en uttrykksfull, fri følelse. Selv i et maleri som «Untitled (9-51)» (2016), som ser ut til å bestå kun av flerfargede polkadotter på en enkel, gradert bakgrunn, er hvert merke personlig. De subtile nyansevariasjonene; overgangen mellom ren og blandet farge; de synlige penselstrøkene; de ustødige, håndtegnede formene og linjene: alt dette antyder malerens sinn og hånd, og den indre verden som bildet oppstod fra.

Thomas Nozkowski - Untitled (9-46), 2014. Oljemaleri på linlerret på panel. © Thomas Nozkowski. Foto av Kerry Ryan McFate, med tillatelse fra Pace Gallery.

I malerier som «Untitled (9-29)» (2014) kan vi tydelig se de mystiske måtene Nozkowski lekte med skjæringspunktet mellom symbolikk og fortelling. Maleriet ser ut til å vise en regnbuefarget, menneskelignende skikkelse som danser gjennom et mørkt, malerisk tomrom. Tomrommet består av et håndtegnet rutenett – kanskje en symbolsk henvisning til røttene til modernistisk abstraksjon; eller et symbol på logikk og fornuft; eller en referanse til tegnepapir. Uansett er det et tegn på struktur. Regnbueskikkelsen trosser verdens arkitektur som bærer den. Samtidig forskjønner den den; gir den liv; fyller den med farge og bevegelse. Vi kjenner kanskje ikke historien bak skapelsen av dette maleriet, men vi kan selv lese symbolene Nozkowski brukte. Uansett hva som inspirerte det, er det et bilde av spenning og glede, undergraving og vakker opprør.

Thomas Nozkowski - Untitled (7-10), 1992. © Thomas Nozkowski/Tom Barratt/med tillatelse fra Pace Gallery.

Det trenger kanskje ikke bety noe

I vår nåværende historiske tid virker det stadig mer som om malere som Nozkowski er levninger fra fortiden, siden mening har blitt det viktigste i billedkunst. Sosialt relevante eller sterkt politiserte kunstverk får mest oppmerksomhet i biennaler og store museumsutstillinger, mens formelle abstraksjonskunstnere presses til å tilføre mer politisk innhold i arbeidet sitt, eller til å gi opp abstraksjon til fordel for fortellende innhold som tar for seg samfunnets problemer. Men dette er ikke noe nytt. Til tross for at abstraksjon i seg selv er politisk, har den alltid vekket harme hos dem som ønsker at den skal være mer åpenbar i tjeneste for bredere samfunnsagendaer. I 2016 ga Nozkowski et gjennomtenkt motstykke til dette fenomenet i et intervju han ga til Robin Scher for ArtNews. Om sin egen malerpraksis sa Nozkowski: «Det kan bety noe eller ikke. Men det det betyr for meg, er at det gir meg en grunn til å være i atelieret som jeg finner engasjerende. Jeg er fascinert av å være i atelieret. Noen ganger er jeg ikke fornøyd med det, det er en virkelig kamp. Men for meg er det alltid noe nytt å finne, noe nytt å gjøre.»

Thomas Nozkowski - Untitled (6-73), 1989. Med tillatelse fra Pace Gallery.

Selv om Nozkowski mente utsagnet skulle gjelde hans egen prosess, kan vi lett trekke det ut og anvende det på samtidsabstrakt kunst generelt. For oss som betraktere kan den abstrakte kunsten vi ser på bety noe eller ikke. Men den gir oss en grunn til å gå til gallerier, museer og kunstneratelierer. Den engasjerer oss selv om vi ikke vet hva den betyr, eller selv om vi bestemmer oss for at den ikke betyr noe. Den gir oss noe å bli fascinert av, noe som utfordrer vår oppfatning på små, uforutsigbare måter. Noen ganger vil vi ikke være fornøyde med det vi ser. Noen ganger vil vi ikke like det, eller forstå det, eller mene det passer inn i vår tid, vårt humør eller vår verden. Men det er alltid noe nytt å finne, noe nytt det kan kalle oss til å gjøre. Som Nozkowski kan vi begynne hvor vi vil, med det som inspirerer oss, og skape våre egne minner og meninger – uansett hvor personlige, uansett hvor beskjedne, uansett hvor små.

Forsidebilde: Thomas Nozkowski - Untitled (9-31), 2014. Oljemaleri på linlerret på panel. © Thomas Nozkowski. Foto av Kerry Ryan McFate, med tillatelse fra Pace Gallery.
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio