Maija Luutonen - En stjerne som skinner klart på den finske samtidskunstscenen
Den finske kunstneren Maija Luutonen fikk nylig en viktig mulighet – og et enda viktigere ansvar. Hun ble valgt som den første kunstneren til å delta i et banebrytende nytt kunstprogram kalt Kiasma Commission av Kordelin. Målet med dette programmet er å identifisere én finsk kunstner hvert år som befinner seg på et punkt i karrieren mellom lokal og internasjonal anerkjennelse. Hvis kunstneren er i stand til, og villig til, å ta steget, gir dette prosjektet dem muligheten til å skape et nytt verk som deretter vil bli stilt ut ved Museum of Contemporary Art Kiasma i Helsinki. Utstillingen blir deretter promotert globalt til media og kunstinstitusjoner som en representasjon av tilstanden til den finske kunstneriske vanguard. Muligheten garanterer at den utvalgte kunstneren får internasjonal eksponering. Den kommer også med byrden av å fungere som den offisielle representanten for den samtidskunstscenen i Finland til hele verden. Luutonen var et fascinerende valg for å være pioner for dette innovative programmet. Hun beskriver seg selv som mest en maler som arbeider med akryl på papir. Hun konstruerer også skulpturelle objekter, som sko og flasker, som noen ganger følger med maleriene hennes, hvilende på gulvet ved siden av dem eller under dem. Bildene hun maler er for det meste abstrakte, eller hvis de er representerende, har de en tendens til å være suggestive snarere enn åpenbare. Hver arbeid hun lager er stilistisk unik, nesten til det punktet at en utstilling med ti av maleriene hennes lett kunne se ut som om den representerte arbeidet til ti forskjellige malere. I stedet for å velge en kunstner med en mer umiddelbart gjenkjennelig, eller ikonisk stilistisk tilnærming, valgte Kiasma Commission en som er vanskelig å definere. Valget sier mye om tilstanden til finsk kunst. Luutonen passer naturlig inn i konseptet som prosjektet ble navngitt etter. Kiasma (eller chiasma) er et anatomisk krysningspunkt der en metamorfose begynner. Arkitekten av Museum of Contemporary Art Kiasma designet bygningen for å representere et strålende veikryss – et aktivitetspunkt der transformasjon er mulig – en idé som er grunnleggende for arbeidet Luutonen skaper.
Eksistensens Rom
Det har blitt sagt om Luutonen at, “gjennom sitt arbeid, [she] utforsker rommet som bringes til eksistens i maleriene.” Rom er en hyppig bekymring for mange forskjellige kunstnere. Hver overflate som venter på maling er et todimensjonalt, flatet rom. Maleren har et valg om å la det forbli flatt ved å unngå dybde og perspektiv i bildet; eller maleren kan mobilisere illusorisk rom ved å bruke perspektiv og dybde for å trekke blikket innover mot en imaginær verden “innenfor” overflaten av verket. Luutonen omfavner tanken om at begge valg har konsekvenser utenfor maleriet. Hvis en seer blir trukket inn i illusorisk rom, kan de bli mindre oppmerksomme på rommet de er i. Hvis de møter en flat overflate, kan de bli mer oppmerksomme på maleriet som et objekt. Hver arbeid Luutonen skaper er et forsøk på å finne et nytt utgangspunkt mellom disse to sinnstilstandene—et unikt forsøk på å skape en romlig virkelighet som vil overraske og glede seerne, mens de navigerer i sitt forhold til miljøet både inne i og utenfor sinnet, og inne i og utenfor maleriet.
Maija Luutonen - For et knust hjerte, 2016, 240 x 140 cm, Akryl på papir, Installationsvisning, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des, 2016, SIC, Helsinki, Foto: SIC
Essensielt for hennes utforskning av rommet er selve galleriet. Luutonen møter hvert nytt utstillingsrom med et kritisk blikk. Valget hun tar om hvordan verkene skal samhandle med rommet er på den ene siden enkelt og intuitivt. På den andre siden ser hun det som kritisk viktig. I sin Kiasma Commission-utstilling har hun arrangert verkene sine slik at besøkende vil føle en sammenhengende følelse av at de er i en installasjon. Noen av verkene henger så høyt at de er umulige å se på en intim skala. Noen lener seg mot vinduer, noe som gjør dem sårbare for svingninger i naturlig lys, og tvinger dem til å konkurrere med tiltrekningen fra den ytre verden. Noen verk er samlet i tette grupperinger, slik at de får tilstedeværelsen av familier av objekter, som delvis er avhengige av hverandre for sin mening og hensikt. Utstillingen erklærer at det er en enhetlig opplevelse, der tilsynelatende disparate kunstverk samarbeider med hverandre mot et ukjent mål. Det er manifestasjonen av rom—både fysiske og psykologiske—innenfor et rom.
Maija Luutonen - In Ur Pt, 2016, 240 x 140 cm, Akryl på papir, Installasjonsvisning, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des, 2016, SIC, Helsinki, Foto: SIC
Tvangen til å gjenta
Det mest bemerkelsesverdige med Luutonen er at arbeidet hennes er så åpent. Noen ganger føles maleriene hennes som om de ble fullført på bare noen få minutter—og faktisk ble de noen ganger det, ved hjelp av en sprayboks. Andre ganger er den nyanserte mestringen av teknikk overveldende. Noen bilder presenterer seg som sofistikerte grafikker; andre som primitive kruseduller; og ennå andre som fotorealistiske glimt av et merkelig drømmelandskap. Alt ved hvert maleri er friskt. En eksperimentell stemning gir denne installasjonen en elektrisk ladning. Luutonen unngår det psykoanalytikere refererer til som repetisjonstvang—ønsket om å gjenbesøke noe om og om igjen—som så mange andre kunstnere gir etter for mens de driver med ett konsept gjennom hele karrieren.
Maija Luutonen - Vekter, Kalorier, To uker, 2016, 320 x 140 cm, Akryl på papir, Skulptur: epoksyharpiks og silikon, Installationsvisning, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des, 2016, SIC, Helsinki, Foto: SIC
Med denne installasjonen minner Luutonen om det motsatte av tvangen til å gjenta – verket legemliggjør tvangen til nye begynnelser. Som sådan innvier det perfekt Kiasma-kommisjonen ved å demonstrere at den finske avantgarden er forpliktet til visjon og eksperimentering. Det utfordrer oss også som seere til å spørre om vi er her for å se kunst, eller om kunsten vi ser på er ment å hjelpe oss med å se noe om oss selv. Som vil være tilfelle for alle fremtidige Kiasma-kommisjoner, vil verkene Luutonen skapte for denne installasjonen bli en del av den permanente samlingen til Museet for samtidskunst Kiasma etter utstillingen. Inntil da vil de være tilgjengelige i sin nåværende tilstand frem til 29. juli 2018.
Fremhevet bilde: Maija Luutonen - Rednose Barista, 2016, Akryl på papir, Skulptur: epoksyharpiks og silikon, Installationsvisning, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des, 2016, SIC, Helsinki, Foto: SIC
Av Phillip Barcio
