Maija Luutonen - En stjerne som skinner klart på den finske samtidskunstscenen
Den finske kunstneren Maija Luutonen fikk nylig en viktig mulighet – og et enda viktigere ansvar. Hun ble valgt som den første kunstneren til å delta i et banebrytende nytt kunstprogram kalt Kiasma-kommisjonen av Kordelin. Målet med dette programmet er å finne én finsk kunstner hvert år som befinner seg i en fase i karrieren mellom lokal og internasjonal anerkjennelse. Hvis kunstneren er i stand til, og villig til, å ta spranget, gir dette prosjektet dem muligheten til å skape en ny samling verk som deretter skal stilles ut ved Museet for samtidskunst Kiasma i Helsingfors. Utstillingen blir deretter promotert globalt til media og kunstinstitusjoner som en representasjon av tilstanden til den finske kunstneriske fronten. Muligheten garanterer den utvalgte kunstneren internasjonal eksponering. Den medfører også byrden av å være den offisielle representanten for Finlands samtidskunst overfor hele verden. Luutonen var et fascinerende valg til å pionere dette nyskapende programmet. Hun beskriver seg selv som først og fremst en maler som arbeider med akryl på papir. Hun lager også skulpturelle objekter, som sko og flasker, som noen ganger følger med maleriene hennes, hvilende på gulvet ved siden av eller under dem. Bildene hun maler er for det meste abstrakte, eller hvis de er figurative, er de mer antydende enn åpenbare. Hvert verk hun lager er stilistisk unikt, nesten til det punktet at en utstilling med ti av maleriene hennes lett kunne se ut som om den representerte arbeidet til ti forskjellige malere. I stedet for å velge en kunstner med en mer umiddelbart gjenkjennelig eller ikonisk stil, valgte Kiasma-kommisjonen en som er vanskelig å definere. Valget sier mye om tilstanden til finsk kunst. Luutonen passer naturlig inn i konseptet som prosjektet er oppkalt etter. Kiasma (eller chiasma) er et anatomisk krysningspunkt hvor en forvandling begynner. Arkitekten bak Museet for samtidskunst Kiasma designet bygningen for å representere et strålende veikryss – et aktivitetssted hvor forvandling er mulig – en idé som er grunnleggende for det arbeidet Luutonen skaper.
Eksistensens rom
Det har blitt sagt om Luutonen at «gjennom sitt arbeid utforsker [she] rommet som bringes til eksistens i maleriene.» Rom er en hyppig bekymring for mange forskjellige kunstnere. Hver flate som venter på maling er et todimensjonalt, flatt rom. Maleren har valget mellom å la det være flatt ved å unngå dybde og perspektiv i bildet; eller maleren kan mobilisere illusorisk rom ved å bruke perspektiv og dybde for å trekke øyet innover mot en tenkt verden «innenfor» overflaten på verket. Luutonen omfavner tanken om at begge valg har konsekvenser utenfor maleriet. Hvis en betrakter trekkes inn i illusorisk rom, kan de bli mindre bevisste på rommet de befinner seg i. Hvis de møter en flat overflate, kan de bli mer bevisste på maleriet som et objekt. Hvert verk Luutonen skaper er et forsøk på å finne et nytt utgangspunkt mellom disse to sinnstilstandene – et unikt forsøk på å skape en romlig virkelighet som vil overraske og glede betrakterne, mens de navigerer sitt forhold til miljøet både inne i og utenfor sinnet, og inne i og utenfor maleriet.
Maija Luutonen - For et knust hjerte, 2016, 240 x 140 cm, akryl på papir, installasjonsbilde, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des 2016, SIC, Helsingfors, Foto: SIC
Avgjørende for hennes utforskning av rommet er selve galleriet. Luutonen møter hvert nye utstillingsrom med et kritisk blikk. Valget hun gjør om hvordan verkene skal samspille med rommet er på den ene siden enkelt og intuitivt. På den andre siden ser hun det som kritisk viktig. I sin Kiasma-kommisjonsutstilling har hun arrangert verkene slik at betrakterne vil føle en sammenhengende opplevelse av å være i en installasjon. Noen av verkene henger så høyt at det er umulig å se dem i en intim skala. Noen lener seg mot vinduer, noe som gjør dem sårbare for naturlig lysvariasjon og tvinger dem til å konkurrere med fristelsen fra verden utenfor. Noen verk er samlet i tette grupper, slik at de får tilstedeværelse som familier av objekter, som delvis er avhengige av hverandre for mening og formål. Utstillingen erklærer at den er en samlet opplevelse, der tilsynelatende forskjellige kunstverk samarbeider mot et ukjent mål. Det er en manifestasjon av rom – både fysiske og psykiske – innenfor et rom.
Maija Luutonen - In Ur Pt, 2016, 240 x 140 cm, akryl på papir, installasjonsbilde, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des 2016, SIC, Helsingfors, Foto: SIC
Tvang til å gjenta
Det mest bemerkelsesverdige med Luutonen er at arbeidet hennes er så åpent. Noen ganger føles maleriene hennes som om de ble fullført på bare noen få minutter – og det stemmer ofte, ved bruk av sprayboks. Andre ganger er den nyanserte mestringen av teknikken overveldende. Noen bilder fremstår som sofistikerte grafikker; andre som primitive kruseduller; og enda andre som fotorealistiske glimt av et uhyggelig drømmelandskap. Alt ved hvert maleri er friskt. En eksperimentell stemning gir denne installasjonen en elektrisk ladning. Luutonen unngår det psykoanalytikere kaller tvangsmessig gjentakelse – ønsket om å gjenta noe om og om igjen – som så mange andre kunstnere gir etter for mens de driver mot ett konsept gjennom hele karrieren.
Maija Luutonen - Vekter, kalorier, to uker, 2016, 320 x 140 cm, akryl på papir, skulptur: epoksiharpiks og silikon, installasjonsbilde, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des 2016, SIC, Helsingfors, Foto: SIC
Med denne installasjonen minner Luutonen oss om det motsatte av tvang til å gjenta – verket legemliggjør tvangen til nye begynnelser. Som sådan innvier det perfekt Kiasma-kommisjonen ved å vise at den finske avantgarden er forpliktet til visjon og eksperimentering. Det utfordrer oss også som betraktere til å spørre om vi er her for å se kunst, eller om kunsten vi ser på er ment å hjelpe oss å se noe om oss selv. Som det vil være for alle fremtidige Kiasma-kommisjoner, vil verkene Luutonen skapte for denne installasjonen bli en del av den faste samlingen til Museet for samtidskunst Kiasma etter utstillingen. Inntil da vil de være utstilt i sin nåværende form til 29. juli 2018.
Utvalgt bilde: Maija Luutonen - Rednose Barista, 2016, akryl på papir, skulptur: epoksiharpiks og silikon, installasjonsbilde, Maija Luutonen: Snart, 19. nov – 18. des 2016, SIC, Helsingfors, Foto: SIC
Av Phillip Barcio
