Mary Corse's kunst i rampelyset – Endelig

Det er en slags ordspill å si at Mary Corse har et øyeblikk i rampelyset. Denne tverrfaglige kunstneren har jobbet med lys som et kunstnerisk medium siden 1960-tallet. Men mens Corse har gjort oss oppmerksomme på lys og dets mysterier i flere tiår, har det ikke vært før relativt nylig at den institusjonelle kunstverdenen har satt hennes ideer og prestasjoner i fokus. En retrospektiv utstilling som dekker de siste 50 årene av hennes karriere ble nettopp avsluttet i Kayne Griffin Corcoran-galleriet i Los Angeles. Den inkluderte et monumentalt verk kalt "Cold Room"—et 12 fot x 12 fot x 12 fot kvadratisk rom avkjølt til 40 grader Fahrenheit. Inne i rommet fant besøkende en kvadratisk, hvit, neonlysboks hengende på veggen. Neonlyset er ment å trekke seerne mot noe gåtefullt og potensielt transcendent. Den kalde luften, mener Corse, øker seerens bevissthet. Corse først konseptualiserte "Cold Room" i 1967, men dette var første gang hun faktisk bygde en. Hun fokuserte i stedet energiene sine på sine mange andre lysbaserte verk, samtidig som hun fant utallige andre måter å utforske hvordan lys, rom og tid endrer menneskelig persepsjon. Hvis du gikk glipp av hennes retrospektiv, ikke bekymre deg. Mer er på vei. I mai 2018 vil et nytt galleri med fire av hennes verk bli avduket på Dia:Beacon, og måneden etter åpner en stor undersøkelse av hennes arbeid på Whitney Museum i New York. Denne anerkjennelsen har vært lenge ventet, men kanskje er det passende at Corse endelig blir anerkjent nå. Vi er i et øyeblikk i menneskets historie når virkeligheten ser ut til å være oppe for reforhandling, og når arbeid som hennes kan hjelpe oss med å håndtere begrensningene av logikk og fornuft.

Retrorefleksivitet er gatekunst

Mary Corse ble født i Berkeley, California i 1945. Som tenåring hadde hun privilegiet av å være en del av en liten gruppe studenter på en privat skole som studerte kunst under en lærer som hadde uteksaminert seg fra Chouiniard Art Institute (nå kjent som CalArts), en progressiv kunsthøyskole som ligger rett nord for Los Angeles. Da de fleste studenter på hennes alder lærte grunnleggende kunst og håndverk, studerte Corse teoriene til Hans Hofmann og maleteknikkene til Abstract Expressionists. Den læreren hadde en dyp innvirkning på Corse, som snart flyttet til Los Angeles selv og leide et kunststudio i sentrum. Så i 1968 fikk hun også sin mastergrad i fine arts fra Chouinard.

Det var i Los Angeles at Corse begynte å arbeide med lys. Hun var ikke bare interessert i hvordan lys belyser overflater eller uttrykker farge, men også i hvordan lys spiller en rolle i persepsjon. Hennes undersøkelser av dette emnet førte henne til noe som kalles retrorefleksivitet—omdirigering av lys tilbake til sin opprinnelige kilde. Retrorefleksivitet er det hovedsakelig kommunale transportavdelinger stoler på for å gjøre veiskilt synlige om natten. I stedet for å sette lys i skilt, setter de inn små, reflekterende perler i dem. Disse perlene forstørrer lyset som treffer dem og sender det tilbake i samme retning som det kom fra. Det er derfor selv små mengder omgivelseslys får veiskilt til å virke som de gløder. Corse oppdaget at hun kunne oppnå lignende effekter ved å blande malingen sin med små, prismatiske perler som ligner de som brukes på veiskilt. Hennes retrorefleksive malerier sender utstillingslys direkte tilbake til kilden, noe som gjør maleriene hennes til kinetiske objekter som endrer seg med hver bevegelse seeren gjør.

Mary Corse - Untitled, 2017, glass microspheres in acrylic on canvas, 78 x 234 in, 198.1 x 594.4 cm, Photo: Ron Amstutz. Courtesy the artist, Lehmann Maupin, New York and Hong Kong, and Kayne Griffin Corcoran, Los Angeles

Maling med lys

I tillegg til hennes retroreflekterende malerier, har Corse også lenge eksperimentert med direkte lys som medium. Hun bygger lysbokser og henger dem noen ganger direkte på veggen, noen ganger henger hun dem fra taket, og andre ganger henger hun lysene på en sekundær overflate som et brett eller et lerret og henger deretter den overflaten på veggen. Slike verk, som "Untitled (White Light Series)" fra 1966, forvirrer estetiske forventninger og generaliseringer. De henger på veggen som malerier, men de er også skulpturelle. Igjen ser det ut til at temaet er lyset, så verket handler egentlig ikke om overflaten eller støttene i det hele tatt – det handler om det tomme rommet rundt det som blir belyst. Og noe perseptuelt og konseptuelt skjer også. Lyset er en tiltrekningskraft, men det er også blendende. Motsetninger hoper seg opp i disse verkene. De er mer enn enkle estetiske objekter: de er invitasjoner til å reflektere over de mange dimensjonene som ligger i det vi tenker på som virkelighet.

Det som skiller Corse fra hennes samtidige, er at hun er engasjert i en metafysisk, så vel som en materiell prosess. Hun har forblitt åpen, og på en eller annen måte blitt enda mer åpen, over tid. Hun er nysgjerrig, forsiktig med ord, og mistenksom overfor sine egne oppfatninger av hva som er virkelig. Da hun en gang ble spurt om menneskelig eksistens, sa hun: "Vi lever i et abstrakt perseptuelt multivers." Og en gang da hun beskrev arbeidet sitt, sa hun at hun håper folk interagerer med det som om det er "en abstrakt perseptuell opplevelse utover tanke." Det er det som til slutt har tiltrukket institusjoner som Whitney og Dia:Beacon til Corse. Det er ikke bare at hun lager verk som er vakre, perfekt utført, og konseptuelt uomtvistelige; intrigen kommer også fra hennes sinn. De estetiske relikviene hun skaper er utvekster av hennes mentale prosess. De er sekundære i forhold til effektene de utløser. Og det er nettopp disse effektene som kan vise seg å være trøstende for folk som har funnet ut at logikk og fornuft har begrensninger. Disse verkene minner oss om at virkeligheten er subjektiv, og at flere sannheter kan eksistere samtidig i samme rom og tid.

Mary Corse - Untitled (White Light Series), 1966, Wood, plexiglass, fluorescent tubes (left) and Untitled (Space + Electric Light), 1968, plexiglass, fluorescent tubes (right), © Mary Corse

Fremhevet bilde: Mary Corse - Uten tittel (Hvit indre bånd, fasettert), 2008, glassmikrosfærer i akryl på lerret, 96 x 144 tommer, 243,8 x 365,8 cm, Med vennlig hilsen kunstneren og Lehmann Maupin, New York og Hong Kong

Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.

Av Phillip Barcio