Et blikk på Vasudeo S. Gaitondes voksende kunstmarked

Den indiske kunstneren Vasudeo Santu Gaitonde har gjentatte ganger vært omtalt i kunstmediene de siste ti årene, alltid i sammenheng med auksjonsrekorder. Malerier av Gaitonde selges rutinemessig for millioner av dollar, noe som gjør at samlingene til kløktige kjøpere fra fortiden går over til de velstående elitene i nåtiden. To nylig auksjonerte malerier illustrerer den utrolig brede appellen Gaitonde har blant kjøpere. Ett ble solgt fra samlingen til Aditi Mangaldas, en innflytelsesrik indisk Kathak-danser, og det andre ble solgt fra samlingen til Robert Marshak, en kjernefysiker hvis arbeid med Manhattan-prosjektet ga ham den merkelige distinksjonen av å ha fått kjernefysisk eksplosjons sjokkbølger – a.k.a. Marshak Waves – oppkalt etter seg. Det er usannsynlig at når noen av disse samlerne opprinnelig skaffet seg sine Gaitonde-malerier, kunne de ha forutsett at verkene ville nå de multi-million dollar prisene de nylig oppnådde. De kjøpte sannsynligvis disse verkene fordi noe ved komposisjonene deres, eller deres materielle tilstedeværelse som objekter, tvang frem kjøpet. Hva er det med kunsten til V. S. Gaitonde som tiltrekker både skapere og ødeleggere, eller tradisjonelle innfødte fra India og akademikere født i Bronx? Jeg foreslår at hans vilt varierte appell er knyttet til hans totale mangel på interesse for å lage malerier som appellerte til noen andre enn seg selv. Gaitonde var en radikal individualist. Han viet sin karriere til en gradvis oppdagelse av sin personlige essens. Maleriene hans er ikke visjoner av den ytre verden, men visjoner av hans indre selv. Kanskje høres det sentimentalt ut, men sann selvkunnskap er en prestasjon få mennesker noen gang oppnår. Når en kunstner har motet til å frigjøre seg fra egoet og virkelig eksperimentere, har de en sjanse til å skape kunst som knytter seg til ønsket vi alle har om å virkelig kjenne oss selv. Gaitonde laget malerier som ser inn i dybdene av sin egen menneskelighet. Vi gjenkjenner oss selv i dem fordi de viser oss stoffet vi er laget av.

Skilleveggene

Gaitonde ble født i 1924 i byen Nagpur, i Nord-India. Året før hans fødsel var hjembyen hans stedet for en voldsom hindu-muslimsk opptøyer, som førte til grunnleggelsen av den hinduistiske nasjonalistiske paramilitære gruppen Rashtriya Swayamsevak Sangh i 1925. Den endelige delingen av India i 1947 skjedde ett år før Gaitonde ble uteksaminert fra Sir Jamsetjee Jeejebhoy School of Art, den eldste kunstskolen i Mumbai (den gang kalt Bombay City). Etter college gikk Gaitonde inn i en kultur som var opptatt av reinvensjon. Folket i India hadde ikke bare blitt delt fra britisk kolonistyre og delt inn i to uavhengige dominier av India og Pakistan, styrt av de separate åndelige tradisjonene til hinduismen og islam. De hadde dessuten fått en sjanse til å oppnå en meningsfull deling mellom historien og fremtiden til sin kultur.

I de visuelle kunstene ble den nye ånden av separasjon i India personifisert av Bombay Progressive Artists Group (PAG), et kunstnerkollektiv grunnlagt bare noen måneder etter den politiske delingen av landet. Ifølge deres skrifter ønsket PAG-kunstnere en "nesten anarkisk" uavhengighet for å "male med absolutt frihet for innhold og teknikk." Gaitonde var en nær samarbeidspartner med mange medlemmer av gruppen, og i 1950 ble han til og med midlertidig med dem. Men til slutt innså han at det å tilhøre en hvilken som helst gruppe eller bevegelse var i strid med ekte frihet. Samtidig innså han at det å helt skille seg fra historien var uærlig fordi det nektet en del av hvem han var. Fri, ærlig selvuttrykk krevde at han måtte gå hele veien ned kaninhullet alene – for å lære om hvor han kom fra; for å syntetisere det med hvem han var som en borger av verden; og deretter utvikle en unik og rent individualisert visuell stemme med hvilken han kunne male.

Vasudeo S. Gaitonde - Uten tittel. Olje på lerret. 55¼ x 40 1/8 tommer. (140,3 x 101,9 cm). Malt i 1995. Med vennlig hilsen Christie's

En ensom kommunion

De fleste fortellinger om historien til V. S. Gaitonde beskriver ham som en abstrakt kunstner. Faktisk er hans mest kraftfulle og ettertraktede verk også de mest abstrakte. Men Gaitonde kom til sin abstrakte posisjon gjennom en langsom og bevisst utvikling som var forankret i objektiv kunst. Han mestret først de historiske figurative teknikkene som er hjemmehørende på det indiske subkontinentet. Deretter studerte og imiterte han ulike internasjonale tilnærminger til kunst, inkludert uttrykk for vestlig modernistisk abstraksjon. Han studerte kalligrafi og andre gamle former for skriving, og så på de kunstneriske tradisjonene til ulike religiøse tradisjoner, som hinduisme og buddhisme. Når vi analyserer utviklingen av stilen hans fra figurativ maling til det vi kaller abstraksjon, og det han kalte "non-objective" maling, ser vi at han ikke søkte å ekskludere den virkelige verden fra maleriene sine, men snarere å inkludere i verket bare det han anså som essensielt om hans levde virkelighet. "Jeg har ikke et vitenskapelig synspunkt," sa Gaitonde om prosessen sin. "Det er stort sett min totale erfaring av liv og natur som kommer gjennom meg…manifestert på lerret."

Gaitonde malte sitt siste maleri i 1998, og døde tre år senere. Det er interessant for meg at maleriene hans ikke nødvendigvis fulgte den enkle banen av å bli mer sparsomme jo eldre han ble, som man kunne forvente av en maler som skjærer ned til det essensielle. Det er like mange former, fasonger og andre kompleksiteter i hans siste malerier som det er i hans tidlige malerier, noe som indikerer at for ham var essensialisme ikke det samme som minimalisme. Denne maleren som arbeidet privat, aldri giftet seg, og hadde nesten ikke noe offentlig liv, så ut til å trekke ut fra sin ensomhet en følelse av fellesskap med noe som går utover overfladiske relasjoner. Jeg mistenker at grunnen til at hans non-objektive malerier henter så høye priser på auksjon, og hvorfor de appellerer til et så bredt spekter av kjøpere, er at de avslører noe vi alle gjenkjenner og verdsetter—noe adskilt fra nasjonalitet, historie og trender; noe knyttet til dybden av muligheter som eksisterer innen den menneskelige søken etter selvkunnskap og frihet.

Fremhevet bilde: Vasudeo S. Gaitonde - Uten tittel. Olje på lerret. 49 5/8 x 39¾ tommer. (126 x 101 cm.) Malt i 1958. Med vennlig hilsen Christie's.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio