Farvel til Eberhard Havekost

Den 6. juni rapporterte det tyske nyhetsbyrået (dpa) om døden til den tyske maleren Eberhard Havekost i en alder av 52 år. Hans gallerist, Frank Lehmann, eier av Galerie Gebr. Lehmann, ble sitert på å si at han var "dypt sjokkert, hans død kom så plutselig." Ingen dødsårsak er ennå blitt avslørt. Havekost har vært professor i maleri ved Düsseldorf Kunstakademi siden 2010, og ble av mange ansett som en ledende stemme innen tysk samtidskunst. Hans arbeid blander de teoretiske og visuelle strategiene til abstraksjon og figurativ kunst, og avdekker svingende grenser mellom de to. Noen deler av hans oeuvre kan beskrives som åpenbart samtidsrettet, med bilder og tekst som direkte relaterer til internettalderen. Andre, derimot, avslører en nesten nostalgisk ærbødighet for de estetiske posisjonene og kulturelle tendensene fra det 20. århundre. For eksempel, "Ghost 2" (2004) og "Wesen" (2008) fremhever begge sterkt samtidige bilder av en hettegenser, det ikoniske plagget fra både teknologikultur og urban gatekultur—den ene viser en uordentlig ungdom kledd i hettegenser og baggy joggebukser; den andre viser en tom hettegenser som beholder en menneskelig struktur. Verk som "Schöner Wohnen B12" (2012) refererer til minimalisme, mens "Märchenwald" (2013) etterligner maleriene til andre generasjons abstrakt ekspresjonistiske kunstnere som Joan Mitchell. En del av det som ga Havekost hans appell var plassen han okkuperte mellom ironi og oppriktighet. Det var ofte uklart om han gjorde narr av vår tid eller omfavnet dens tvetydighet. En ting som alltid var tydelig var hans talent for å håndtere maling, og hans øye for uomtvistelig aktuelle komposisjoner. Bevisst på at han var fanget mellom informasjonsalderen, da data drev hver samtale, og fantasialderen, da kreativitet igjen blir verdsatt, hadde Havekost den sjeldne evnen til å kanalisere den estetiske tidsånden fra den overgangsperioden mellom de to.

Noen Gode Malerier

En av de beste hyllestene vi kan gi en maler, er rett og slett å snakke om et par av deres mest effektive verk. Det første Havekost-verket jeg husker å ha sett, var et oljemaleri kalt "Transformers, B14" (2014). Det ganske store lerretet (120 x 80 cm) viste et bilde av en knust bil. Det som utpekte seg for meg med bildet, var imidlertid ikke motivet, men et stort, grått fargefelt i sentrum av komposisjonen. Figurativt representerte dette fargefeltet den sammenpressede panseret på bilen. Formelt så jeg det som en herlig flat geometrisk form som så ut til å lyse opp lerretet fra innsiden, samtidig som det stakk ut, nesten som om det presset en hånd i ansiktet mitt. Flere andre geometriske fargeformer dukker opp gjennom komposisjonen, og skaper en livlig abstrakt infrastruktur. I tillegg var jeg (og er fortsatt) fascinert av teksturen på himmelen over (eller bak) bilen. Havekost oppnådde et ekstraordinært spekter av overflatekvaliteter i dette maleriet, med den dempede, uklare kvaliteten på himmelen som bringer resten av nyansene og formene i skarp fokus.

Eberhard Havekost - Transformers, B14, 2014. Olje på lerret. 47 1/4 x 70 7/8 tommer (120 x 180 cm). Anton Kern Galleri. © Eberhard Havekost

Mitt andre favorittmaleri av Havekost er et relativt lite (63 x 43 cm) og relativt enkelt portrett kalt "Soft Power." Bildet viser et ungt barn iført en denimjakke og en ballcap. Perspektivet vi ser er hva du kanskje forestiller deg at telefonen din ser når du tar et selfie fra under ansiktet ditt. Det er derfor bildet først appellerte til meg da jeg så det, fordi det så så mye ut som tusenvis av bilder jeg har sett på Instagram-feeden min. Men maleriet ble malt i 2002. Den første iPhone ble ikke lansert før i 2007, og Instagram eksisterte ikke før i 2010. Dette bildet viser ikke hva jeg trodde det viste. Det viser den stille styrken til et barn hvis øyne er tapt i skygge. Kanskje barnet har slått noen til bakken og nå svever over dem; eller kanskje barnet bøyer seg ned for å gi noen en hånd. De personlige aspektene er tapt i det som har blitt et altfor vanlig samtidsperspektiv, noe som gjør maleriet mer gåtefullt nå enn da det først ble malt. Abstrakt sett elsker jeg de to sirkulære elementene i dette maleriet—ett på hatten (som ligner et Kenneth Noland mål) og ett på jakken (som ligner en Adolph Gottlieb Burst).

En arv avkortet

Havekost ble født i 1967 i Dresden, da byen fortsatt var i Øst-Tyskland, en tilstand som ikke akkurat var gunstig for en kunstkarriere. Havekost flyktet til Vest-Tyskland i 1989, bare to år før Berlinmuren falt, og etter at muren falt, returnerte han til Dresden for å fullføre kunststudiene sine. På 1990-tallet, da fotografi begynte å bli mer utbredt med fremveksten av Internett, ble Havekost opptatt av oversettelsen av fotografier til malerier. Han tilegnet seg bilder fra media og den bredere kulturen, endret dem som trykk, og oversatte dem deretter til malerier. Denne prosessen var for ham delvis et forsøk på å forstå forskjellen mellom ett medium (fotografi) som i hovedsak fanger et redigert segment av virkeligheten, og et annet medium (maleri) der kunstneren må ta bevisste valg for å konstruere hver centimeter av bildet.

Etter hvert som 2000-tallet gikk, beveget Havekost seg bort fra sine opprinnelige interesser, og stilen hans utviklet seg til et punkt hvor han ikke lenger var interessert i emnet eller innholdet i bildene sine. Noe ved analysene hans ga ham mer respekt for de abstrakte kvalitetene i det dekonstruerte billedfeltet. I de senere årene har maleriene hans virket mindre lastet med sosialt eller konseptuelt innhold, og mer lastet med subjektiv emosjonell potensial. Havekost selv la merke til denne transformasjonen, og kommenterte: "Lesbarhet er ikke lenger så viktig for meg i dag. Jeg ser ikke bildet bare som et vindu til en verden av ideer. Betrakteren bør tolke." Det er uheldig hver gang en interessant kunstner dør før de har hatt sjansen til å fullt ut forfølge arbeidet sitt. Hva Havekost mente med "bare" er interessant for meg, men vi vil ikke få sjansen til å lære hva mer han tenkte bildet kunne være.

Utvalgt bilde: Eberhard Havekost - Märchenwald, 2013. Olje på lerret. Anton Kern Galleri. © Eberhard Havekost
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio