Farvel til Eberhard Havekost

Den 6. juni meldte det tyske nyhetsbyrået (dpa) om dødsfallet til den tyske maleren Eberhard Havekost i en alder av 52 år. Hans gallerist, Frank Lehmann, eier av Galerie Gebr. Lehmann, ble sitert på at han var «dypt sjokkert, hans død kom så brått.» Ingen dødsårsak er ennå avslørt. Havekost var professor i maleri ved Kunstakademiet i Düsseldorf siden 2010, og ble av mange ansett som en ledende stemme innen tysk samtidskunst. Hans arbeid blander teoretiske og visuelle strategier for abstraksjon og figurativ kunst, og avslører flytende grenser mellom de to. Noen deler av hans verk kan beskrives som åpenbart samtidige, med bilder og tekst som direkte relaterer til internettalderen. Andre viser derimot en nesten nostalgisk ærbødighet for estetiske posisjoner og kulturelle tendenser fra det 20. århundre. For eksempel har «Ghost 2» (2004) og «Wesen» (2008) begge fremtredende samtidige bilder av en hettegenser, det ikoniske plagget både for teknologikulturen og byens gatekultur – det ene viser en tilbakelent ungdom kledd i hettegenser og vide joggebukser; det andre viser en tom hettegenser som beholder en menneskelig form. Verk som «Schöner Wohnen B12» (2012) refererer til minimalismen, mens «Märchenwald» (2013) etterligner maleriene til andre generasjons abstrakte ekspresjonistiske kunstnere som Joan Mitchell. En del av det som ga Havekost hans appell, var rommet han fylte mellom ironi og oppriktighet. Det var ofte uklart om han gjorde narr av vår tid eller omfavnet dens tvetydighet. En ting som alltid var tydelig, var hans talent for å behandle maling og hans blikk for utvetydig moderne komposisjoner. Bevisst på at han befant seg mellom informasjonsalderen, hvor data styrte enhver samtale, og fantasialderen, hvor skaperglede igjen blir verdsatt, hadde Havekost den sjeldne evnen til å kanalisere den estetiske tidsånden i overgangen mellom de to.

Noen få gode malerier

En av de beste hyllestene vi kan gi en maler, er å ganske enkelt snakke om et par av deres mest virkningsfulle verk. Det første Havekost-verket jeg husker å ha sett, var et oljemaleri kalt «Transformers, B14» (2014). Det ganske store lerretet (120 x 80 cm) viste et bilde av en knust bil. Det som skilte seg ut for meg med bildet, var imidlertid ikke motivet, men et stort, grått fargefelt midt i komposisjonen. Figurativt representerte dette fargefeltet den inntrykte panseret på bilen. Formelt så jeg det som en herlig flat geometrisk form som syntes å lyse opp lerretet innenfra, samtidig som det skjøv seg utover, nesten som om det presset en hånd i ansiktet mitt. Flere andre geometriske fargeformer dukker opp gjennom komposisjonen og skaper en livlig abstrakt infrastruktur. I tillegg var jeg (og er fortsatt) forbløffet over teksturen i himmelen over (eller bak) bilen. Havekost oppnådde et usedvanlig spekter av overflatekvaliteter i dette maleriet, med den dempede, uklare kvaliteten i himmelen som bringer resten av fargene og formene i skarp fokus.

Eberhard Havekost - Transformers, B14, 2014. Oljemaleri på lerret. 120 x 180 cm. Anton Kern Gallery. © Eberhard Havekost

Mitt andre favorittmaleri av Havekost er et forholdsvis lite (63 x 43 cm) og forholdsvis enkelt portrett kalt «Soft Power». Bildet viser et ungt barn iført en denimjakke og en ballcaps. Perspektivet vi ser, er det du kan forestille deg telefonen din ser når du tar en selfie nedenfra ansiktet ditt. Det var derfor bildet først appellerte til meg da jeg så det, fordi det lignet så mye på tusenvis av bilder jeg har sett på Instagram-feeden min. Men maleriet ble malt i 2002. Den første iPhonen ble ikke lansert før i 2007, og Instagram eksisterte ikke før i 2010. Dette bildet viser ikke det jeg trodde det viste. Det viser den stille styrken til et barn hvis øyne er skjult i skygge. Kanskje har barnet dyttet noen i bakken og nå svever over dem; eller kanskje barnet bøyer seg ned for å hjelpe noen. De personlige aspektene går tapt i det som har blitt et altfor vanlig samtidsblikk, noe som gjør maleriet mer gåtefullt nå enn da det først ble malt. Abstrakt sett elsker jeg de to sirkulære elementene i dette maleriet – ett på hatten (som ligner et Kenneth Noland-mål) og ett på jakken (som ligner en Adolph Gottlieb Burst).

Et arv som ble kuttet kort

Havekost ble født i 1967 i Dresden, da byen fortsatt var i Øst-Tyskland, en tilstand som ikke akkurat var gunstig for en kunstkarriere. Havekost flyktet til Vest-Tyskland i 1989, bare to år før Berlinmuren falt, og etter at muren falt, vendte han tilbake til Dresden for å fullføre kunststudiene sine. På 1990-tallet, da fotografiet begynte å bli mer utbredt med internettets fremvekst, ble Havekost opptatt av oversettelsen av fotografier til malerier. Han tilegnet seg bilder fra media og den bredere kulturen, endret dem som trykk, og oversatte dem deretter til malerier. Denne prosessen var for ham delvis et forsøk på å forstå forskjellen mellom ett medium (fotografi) som i hovedsak fanger et redigert segment av virkeligheten, og et annet medium (maleri) hvor kunstneren må gjøre bevisste valg for å konstruere hvert eneste centimeter av bildet.

Etter hvert som 2000-tallet skred frem, beveget Havekost seg utover sine opprinnelige interesser, og stilen hans utviklet seg til et punkt hvor han ikke lenger var opptatt av motivet eller innholdet i bildene sine. Noe ved analysene hans ga ham større respekt for de abstrakte kvalitetene i det dekonstruerte billedfeltet. I de senere årene virket maleriene hans mindre lastet med sosialt eller konseptuelt innhold, og mer fylt med subjektivt følelsesmessig potensial. Havekost selv merket denne forvandlingen og kommenterte: «Lesbarhet er ikke lenger så viktig for meg i dag. Jeg ser ikke bildet bare som et vindu til en verden av ideer. Betrakteren skal tolke.» Det er trist når en interessant kunstner dør før de har fått muligheten til å fullt ut forfølge sitt arbeid. Det Havekost mente med «bare» er interessant for meg, men vi får ikke sjansen til å lære hva mer han mente bildet kunne være.

Fremhevet bilde: Eberhard Havekost - Märchenwald, 2013. Oljemaleri på lerret. Anton Kern Gallery. © Eberhard Havekost
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio