Farvel til Siri Berg
Svensk-amerikansk abstrakt kunstner Siri Berg, medlem av American Abstract Artists, hvis verk inngår i samlingen til Solomon R. Guggenheim-museet, blant andre institusjoner, er død i New York City, 98 år gammel. Som Josef Albers og de andre Bauhaus-kunstnerne som inspirerte henne, viet Berg sin oppmerksomhet til de grunnleggende elementene i billedkunst: farge, lys, form, materiale og komposisjon. Hennes direkte kunstverk lyktes gjennom sin ærlighet og selvsikkerhet. Berg kalte en gang sine verk enkelt og greit for «uttalelser». Selv om arbeidet hennes er abstrakt, anså hun det ikke som mystisk, antydende eller indirekte. En uttalelse er snarere noe autoritativt. Det hevder. Det avslører. Kjernen i det Berg uttrykte med sine verk varierte avhengig av mange faktorer. Hun laget noen ganger rent formalistiske malerier som tydelig var ment som uttalelser om farge, som hennes «Gradation»-serie. Andre ganger laget hun malerier som, selv om de bruker farge som et estetisk virkemiddel, også er ubeskjedent allegoriske om forholdene mennesker utvikler med hverandre og med verden. Hennes banebrytende verk «La Ronde» (1972) har navn etter Arthur Schnitzlers skuespill fra 1897, La Ronde, som handler om seksuelle forhold mellom ti forskjellige personer. For sin versjon av «La Ronde» malte Berg en serie lerreter som utforsket forholdet mellom ulike farger, og plasserte forskjellige farger i ulike sammenhenger med hverandre. Akkurat som karakterene i Schnitzlers skuespill avslører ulike sider av personligheten sin avhengig av hvem de er intime med, viser Berg hvordan farger ser ut til å endre utseende fullstendig avhengig av hvilke andre farger de kombineres med – en uttalelse om hvordan alle slags endringer ofte egentlig bare er illusjoner av vår oppfatning, forårsaket av skiftende omstendigheter. Berg nøt slike samtaler, som hun visste at arbeidet hennes hadde kraft til å fremkalle.
Subtile dialoger
Berg ble født i 1921 i Stockholm, Sverige. I 1940, etter å ha tatt sin grad ved Institutt for kunst og arkitektur ved Universitetet i Brussel – og akkurat da tyskerne hadde begynt å okkupere Belgia i de tidlige årene av andre verdenskrig – flyktet hun alene til Amerika, og våget seg ut på en 28 dager lang reise med et lite fraktskip. Hun visste fra starten at hennes sanne ambisjoner lå innen kunstfeltet, men Berg tilbrakte sine første to tiår i Amerika med å arbeide i tilgrensende kreative felt: først i mote og deretter som vindusutstiller for varehus. Hun vendte endelig sin fulle oppmerksomhet mot maleri i 40-årene, først malte hun hjemme, og senere leide hun atelierplass i SoHo, i nærheten av der hun bodde. Fra starten av inntok maleriene hennes en individualistisk plass i samtiden. Ikke akkurat minimalistiske, men langt fra ekspresjonistiske; formelt abstrakte, men fulle av allegorisk innhold: arbeidet eksemplifiserte et mål Berg kalte å sørge for at hun var «til stede» i verket.
Siri Berg - La Ronde, 1972. kat #99, akryl på masonitt, 30 x 221 cm (7@30x30 cm hver). © Siri Berg
Hva det betydde for Berg å være «til stede» var at hun kunne finne måter å la sine erfaringer og personlige prøvelser finne vei inn i de geometriske formene og fargeforholdene i maleriene sine. Et av hennes mest kjente tidlige verk, «Cycle of Life» (1967), gir et perfekt subtilt eksempel på denne sammenstillingen av personlig innhold og formalistisk presisjon: det mobiliserer et enkelt lagdelt rutenett av overlappende sirkler og en begrenset fargepalett for å uttrykke utviklingsstadiene til et embryo. Et annet nyansert eksempel på at Berg var «til stede» i verket finnes i hennes «Phases»-serie, der delvise og hele sirkler er plassert på flate flater i rutenettmønstre. Sirklene kan se ut som månefaser, men alt de faktisk er, er formelle uttalelser om fasenes eksistens. Sannheten om fasenes eksistens er det som betyr noe, uansett om vi snakker om geometriske faser, naturlige faser eller de skiftende og ufullstendige fasene i kunstnerens liv.
Siri Berg - Cycle Of Life, 1967. kat #53, olje på lerret, 71 x 71 cm. © Siri Berg
Kontraster og oppfatning
Gjennom hele karrieren holdt Berg seg til en enkel palett med bare ni grunnfarger. Ut fra dette grunnleggende rammeverket strevde hun med å blande farger som «ikke finnes» i naturen. Ved å utvikle unaturlige nyanser kunne hun fremkalle møter med betraktere der de kunne slutte å tynge seg med søken etter referanser til naturen. Kunstighet ble sannhet i maleriene hennes. Frigjort fra fortellende referanser utenfor seg selv, er verket fritt til å formidle hvilket innhold Berg ønsket at det skulle bære. Et av hennes favorittemner var Kabbala, et felt med esoteriske jødiske læresetninger om forholdet mellom uendelige, guddommelige krefter og det endelige, dødelige universet. Berg utforsket dette konseptet i sine «Kabbalah»-malerier ved å fokusere på det mest essensielle aspektet: forestillingen om kontraster.
Siri Berg - Kabbala, 1983. kat#443, olje på lerret, 30 x 30 cm. © Siri Berg
Andre viktige temaer for Berg var arkitektur og lys. Hun uttrykte disse interessene tydelig i sine funn-objekt-samlinger. «Mouseballs» (1999), en samling av seks kulelager fra datamus festet til et lerret, er et klassisk eksempel. Musekulene og flaten er malt i samme fiolette nyanse. Den sentrale delen av verket er rillert, mens resten er flat. Musekulene kaster skygger på rillene. Når øyet beveger seg fra kulene til rillene til den flate flaten, oppstår spor som skaper hoppende illusjoner av skygge og form. En annen samling, «Singularities» (1980-99), består av et rutenett med 25 gjennomsiktige, runde sugekopper festet til et hvitt lerret. Sugeklokkene kaster runde skygger og fremkaller sirkulære spor over den flate flaten. Selv om disse definitivt er malerier og ikke skulpturer, gir verk som disse klare uttalelser om rommets og lysets potensial til å påvirke menneskelig oppfatning. Til syvende og sist var ideen om skiftende oppfatninger det viktigste for Berg, særlig når det gjaldt hvordan folk oppfattet henne som kunstner. Som hun en gang sa som svar på et spørsmål om hva det betydde å være en feministisk kunstner: «Jeg vil at arbeidet mitt skal bli sett og opplevd av deg for hva det er, og ikke for hva jeg er.»
Siri Berg - Phase 25, 1973. kat#152a, olje på lerret, 30 x 36 cm. © Siri Berg
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio
