Farvel til Siri Berg

Den svenske amerikanske abstrakte kunstneren Siri Berg, medlem av American Abstract Artists, hvis verk er i samlingen til Solomon R. Guggenheim Museum, blant andre institusjoner, har dødd i New York City i en alder av 98 år. Som Josef Albers og de andre Bauhaus-kunstnerne som inspirerte henne, viet Berg oppmerksomheten sin til de grunnleggende elementene i visuell kunst: farge, lys, form, materiale og komposisjon. Hennes enkle kunstverk lyktes gjennom sin ærlighet og selvtillit. Berg omtalte en gang verkene sine enkelt som "uttalelser." Selv om arbeidet hennes er abstrakt, anså hun det ikke som mystisk, suggestivt eller indirekte. En uttalelse, derimot, er noe autoritativt. Den påstår. Den avslører. Essensen av hva Berg uttalte med verkene sine varierte avhengig av mange faktorer. Hun laget noen ganger rent formalistiske malerier som klart var ment som uttalelser om farge, som hennes "Gradation"-serie. Andre ganger laget hun malerier som, selv om de bruker farge som et estetisk virkemiddel, også er uforbeholdent allegoriske om forholdene folk utvikler med hverandre og med verden. Hennes banebrytende verk "La Ronde" (1972) tar navnet sitt fra Arthur Schnitzlers skuespill La Ronde fra 1897, som omhandler seksuelle forhold mellom ti forskjellige mennesker. For sin versjon av "La Ronde" malte Berg en serie lerreter som utforsket forholdene mellom forskjellige farger, og plasserte ulike farger i forskjellige kontekster med hverandre. Akkurat som karakterene i Schnitzlers skuespill avslører forskjellige aspekter av personlighetene sine avhengig av hvem de er intime med, viser Berg hvordan farger ser ut til å endre utseendet sitt helt avhengig av hvilke andre farger de er parret med—en uttalelse om hvordan alle slags endringer ofte faktisk bare er fiksjoner av vår oppfatning, forårsaket av skiftende omstendigheter. Berg gledet seg over samtaler som dette, som hun visste at arbeidet hennes hadde makten til å fremkalle.

Subtile dialoger

Berg ble født i 1921 i Stockholm, Sverige. I 1940, etter å ha fått graden sin fra Institutt for kunst og arkitektur ved Universitetet i Brussel—og akkurat da tyskerne hadde begynt å okkupere Belgia i de tidlige årene av andre verdenskrig—flyktet hun alene til Amerika, og våget en 28-dagers reise ombord på et lite frakteskip. Hun visste fra starten av at hennes sanne ambisjoner lå innen kunstfeltet, men Berg tilbrakte sine første to tiår i Amerika med å jobbe i nærliggende kreative felt: først innen mote og deretter som vindusdesigner for varehus. Hun rettet endelig oppmerksomheten sin fullt ut mot maleri i 40-årene, først malte hun hjemme, og senere leide hun studio i SoHo, nær der hun bodde. Fra starten av okkuperte maleriene hennes et individualistisk rom i konteksten av hennes samtidige. Ikke akkurat Minimalistisk, men langt fra ekspresjonistisk; formelt abstrakt, men fullt av allegorisk innhold: arbeidet eksemplifiserte et mål Berg refererte til som å sørge for at hun var "der" i arbeidet.

Siri Berg - La Ronde, 1972. kat #99, akryl på masonitt, 12” x 87” (7@12”x12” hver). © Siri Berg

Hva det betydde for Berg å være "der" var at hun kunne finne måter å la sine erfaringer og personlige prøvelser finne veien inn i de geometriske formene og fargeforholdene i maleriene hennes. Et av hennes mest anerkjente tidlige verk, "Livets syklus" (1967), gir et perfekt subtilt eksempel på denne sammenkoblingen av personlig innhold og formell presisjon: det mobiliserer et enkelt lagdelt rutenett av overlappende sirkler og en begrenset fargepalett for å uttrykke utviklingsstadiene til et embryo. Et annet nyansert eksempel på at Berg er "der" i arbeidet kan finnes i hennes "Faser"-serie, der delvise og hele sirkler er justert på flate overflater i rutenettmønstre. Sirklene kan se ut til å ligne månefaser, men alt de faktisk er, er bare formelle uttalelser om eksistensen av faser. Sannheten om eksistensen av faser er det som betyr noe, uavhengig av om vi snakker om geometriske faser, naturlige faser, eller de skiftende og ufullstendige fasene i kunstnerens liv.

Siri Berg - Livets Syklus, 1967. kat #53, olje på lerret, 28” x 28”. © Siri Berg

Kontraster og persepsjon

Gjennom hele sin karriere holdt Berg seg til en enkel palett med bare ni grunnleggende farger. Ut fra dette grunnleggende rammeverket arbeidet hun med å blande farger som "ikke eksisterer" i den naturlige verden. Ved å utvikle unaturlige nyanser, klarte hun å skape møter med betrakterne der de kunne slutte å belaste seg med jakten på referanser til naturen. Kunstighet ble sannhet i maleriene hennes. Frigjort fra narrative referanser utenfor seg selv, er verket fritt til å kommunisere hvilket som helst innhold Berg hadde til hensikt at det skulle bære. Et av hennes favorittemner var Kabbalah, et felt av esoteriske jødiske læresetninger om forholdet mellom uendelige, guddommelige krefter og det endelige, dødelige universet. Berg utforsket dette konseptet i sine "Kabbalah"-malerier ved å fokusere på dens mest essensielle aspekt: begrepet kontraster.

Siri Berg - Kabbala, 1983. kat#443, olje på lerret, 12” x 12”. © Siri Berg

Andre viktige spørsmål for Berg inkluderte arkitektur og lys. Hun uttrykte disse interessene klart i sine funnobjekt-sammensetninger. "Musballer" (1999), en sammensetning av seks rullekuler fra datamus som er festet til et lerret, er et klassisk eksempel. Musballene og overflaten er alle malt i samme fiolette nyanse. Den sentrale delen av verket er ribbet, mens resten er flat. Musballene kaster skygger på ribbene. Når øyet beveger seg fra kulene til ribbene til den flate overflaten, dukker det opp spor, som skaper sprettende illusjoner av skygge og form. En annen sammensetning, "Singulariteter" (1980-99), består av et rutenett med 25 transparente, runde sugekopper festet til et hvitt lerret. Sugekoppen kaster runde skygger og skaper sirkulære spor over den flate overflaten. Selv om de definitivt er malerier og ikke skulpturer, gir verk som disse klare uttalelser om potensialet for rom og lys til å påvirke menneskelig persepsjon. Til syvende og sist var ideen om skiftende oppfatninger det som var viktigst for Berg, spesielt når det kom til hvordan folk oppfattet henne som kunstner. Som hun en gang sa som svar på et spørsmål om hva det betydde å være en feministisk kunstner: "Jeg vil at arbeidet mitt skal bli sett og opplevd av deg for hva det er og ikke hva jeg er."

Utvalgt bilde: Siri Berg - Fase 25, 1973. kat#152a, olje på lerret, 12" x 14". © Siri Berg
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio