Hvordan Gutais Kazuo Shiraga plutselig ble berømt

For en generasjon siden ville navnet Kazuo Shiraga ikke betydd noe for de fleste kuratorer, akademikere og kunstsamlere i USA. Heller ikke ordet Gutai ville ha fått mye reaksjon fra slike mennesker. Men de siste årene har navnene Kazuo Shiraga og Gutai fått mye oppmerksomhet i amerikanske kunstkretser. Kazuo Shiraga døde i 2008, 83 år gammel. På tidspunktet for hans død hadde han oppnådd en enorm mengde anerkjennelse i sitt hjemland Japan, så vel som i Europa og andre steder utenfor USA. Hans berømmelse stammer fra hans status som et av de mest innflytelsesrike medlemmene av en avantgarde kunstkollektiv kjent som Gutai Art Association, eller Gutai Group, som oppsto i den japanske byen Osaka i etterkant av andre verdenskrig. Grunnleggeren av Gutai var en kunstner ved navn Jiro Yoshihara, som forsto at det ikke bare var de fysiske aspektene av Japan som trengte rekonstruksjon etter krigen, men at kulturen også var i fullstendig uorden. Yoshihara skrev et manifest som forklarte at kunstnerne i Gutai var dedikert til total originalitet, sverget aldri å imitere andre, men i stedet strevde etter å "skape det som aldri har blitt gjort før." Medlemmene av Gutai Group håpet de kunne utvikle en ny og helt autentisk japansk estetisk posisjon for den nye tiden: en som oppmuntret til individualitet, og avskydde den konformistiske mentaliteten som de mente hadde ført den forrige generasjonen til å bli medskyldige i en urettferdig og unødvendig krig.

I følge mange moderne forskere, Kazuo Shiraga anses for å være det mest strålende medlemmet av Gutai. Han uttrykte på den mest direkte og tilgjengelige måten et av de viktigste aspektene ved Gutai-filosofien: ideen om konkrethet. Ordet Gutai kan oversettes som konkrethet, eller som prosessen med å bli konkret. Gutai-filosofien hevder at abstrakte begreper ikke kan forstås universelt, og kan dermed føre til forvirring og feilretning. Men ved å engasjere seg direkte med materialitet og prosess, trodde Gutai-kunstnere som Shiraga at de konkrete prinsippene i verden ville avsløre seg selv i deres arbeid på uomtvistelige og umiddelbart forståelige måter.

Et av de tidligste og mest innflytelsesrike verkene der Shiraga uttrykte sitt syn på konkrethet, var et performance-stykke med tittelen Challenging Mud (1955). For dette stykket kledde Shiraga av seg til shorts og falt ned på bakken i et sumpete område med våt leire og sement. Han begynte deretter å bryte med leiren, og brukte hele kroppen sin til å skape de massive, ville gestene, skar merker i bakken og presset og dyttet tårn av leire oppover. Resultatet var både en performance samt et skulpturelt relikvie som forble ettervirkningen av handlingen.

Kazuo Shiraga - Utfordrende leire, 1955. © Kazuo Shiraga

Før han ble invitert av Jiro Yoshihara til å bli med i Gutai, hadde Shiraga fått klassisk opplæring som maler. Men i ånden av individualitet, unikhet og eksperimentering, utviklet han dramatisk sin malerpraksis, ved å adoptere en teknikk der han la lerretene direkte på gulvet og deretter trampet malingen på overflaten med føttene. Den fysiske kraften i bevegelsene hans, kombinert med de blodrøde kvalitetene i det valgte mediet, etterlot et inntrykk av vold, kraft og angst på de trampede lerretene. Shiraga sa på den tiden om denne fasen av sin utvikling som maler: "Jeg vil male som om jeg løper rundt på et slagfelt, og anstrenger meg til jeg kollapser av utmattelse."

Den neste utviklingen i hans maleriske evolusjon kom på 1960-tallet, da Shiraga utviklet en teknikk som innebar å male mens han hang fra et tau festet til taket. Hengt over lerretene sine, malte han komposisjoner med de ulike delene av kroppen sin som kunne komme i kontakt med overflaten mens han dinglet og svingte. Denne teknikken utnyttet tyngdekraften og kinetisk energi, og benyttet spesifikke konkrete prosesser som tillot mer grasiøse, lyriske bevegelser å manifestere seg på lerretene hans. Sammen med denne endringen i teknikk introduserte Shiraga samtidig et større spekter av farger i arbeidet sitt. Det kombinerte resultatet signaliserte at han beveget seg bort fra kraften og sinnet i sine tidligere anstrengelser, på jakt etter noe mer sublimt.

Kazuo Shiraga - Matsuri No Hi, 1981 (Venstre) og Sacred Flame, 1975 (Høyre). © Kazuo Shiraga

De essensielle kvalitetene ved Gutai, som uttrykt av Kazuo Shiraga, hadde noe til felles med globale trender som Abstrakt Ekspresjonisme, Lyrisk Abstraksjon, Tachisme, Happening og Fluxus-bevegelsen. Av den grunn ble bevegelsen først misforstått da den først ble brakt til USA, i en utstilling på Martha Jackson Gallery i New York, i 1958. Kritikere kritiserte utstillingen, og kalte den avledet fra Abstrakt Ekspresjonisme. En slik tolkning av Gutai var feilinformert og ignorant, da den overså eksperimenteringen, materialiteten, individualiteten og unikheten som lå i kjernen. Dessverre førte denne feilkarakteriseringen til at Gutai ble praktisk talt ignorert av amerikanske institusjoner og samlere i flere tiår fremover.

Kazuo Shiraga - Tenkosei Kaosho, 1962. © Kazuo Shiraga

Faktisk, så ukjent var Shiraga for amerikanere nær slutten av livet hans at i 2003 ble maleriene hans fra 1960-tallet fortsatt solgt for mindre enn $50,000 (US) på auksjon. Men alt dette endret seg endelig i 2013, da Guggenheim-museet i New York arrangerte den omfattende utstillingen Gutai: Splendid Playground. Den første store amerikanske museumutstillingen av Gutai, viste utstillingen bevegelsen fra et mer balansert og historisk nøyaktig, globalt perspektiv. Utstillingen plasserte Gutai på lik linje med de andre store globale kunsttrendene fra etterkrigstiden, og gjorde også Kazuo Shiraga til et kjent navn. Bare ett år etter utstillingen, ble et av maleriene hans fra 1969 solgt på auksjon hos Sotheby’s for mer enn $5 millioner (US).

Siden den monumentale utstillingen på Guggenheim, har verkene til Kazuo Shiraga vært vist i mer enn et halvt dusin gallerier og museumutstillinger over hele USA. Shiraga og hans Gutai-kamerater får endelig den anerkjennelsen de fortjener i Amerika. For mange tilfeldige observatører kan det virke som en plutselig berømmelse. Men i virkeligheten har resten av verden kjent til hans viktige arbeid, og den massive innflytelsen fra Gutai, i lang tid.

Kazuo Shiraga - Uten tittel, 1963. © Kazuo Shiraga

Utvalgt bilde: Kazuo Shiraga - BB64 (detalj), 1962. © Kazuo Shiraga
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio