Hvordan Gutais Kazuo Shiraga plutselig ble berømt

For en generasjon siden ville navnet Kazuo Shiraga ikke ha betydd noe for de fleste kuratorer, akademikere og kunstsamlere i USA. Ordet Gutai ville heller ikke ha vekket mye reaksjon hos slike personer. Men de siste årene har navnene Kazuo Shiraga og Gutai fått mye oppmerksomhet i amerikanske kunstmiljøer. Kazuo Shiraga døde i 2008, 83 år gammel. På tidspunktet for hans død hadde han oppnådd stor anerkjennelse i hjemlandet Japan, samt i Europa og andre steder utenfor USA. Hans berømmelse stammer fra hans status som et av de mest innflytelsesrike medlemmene i en avantgardistisk kunstgruppe kjent som Gutai Kunstforening, eller Gutai-gruppen, som oppsto i den japanske byen Osaka etter andre verdenskrig. Grunnleggeren av Gutai var en kunstner ved navn Jiro Yoshihara, som forsto at det ikke bare var de fysiske aspektene av Japan som trengte gjenoppbygging etter krigen, men at kulturen også var i fullstendig oppløsning. Yoshihara skrev et manifest der han forklarte at kunstnerne i Gutai var dedikert til total originalitet, sverget på aldri å etterligne andre, men i stedet strebet etter å «skape noe som aldri før var gjort.» Medlemmene i Gutai-gruppen håpet de kunne utvikle en ny og fullstendig autentisk japansk estetisk holdning for den nye tiden: en som oppmuntret til individualitet og motarbeidet den konforme tankegangen som de mente hadde ført forrige generasjon til å bli medskyldige i en urettferdig og unødvendig krig.

Etter mange moderne forskeres mening regnes Kazuo Shiraga som det mest briljante medlemmet av Gutai. Han uttrykte på den mest direkte og tilgjengelige måten et av de viktigste aspektene ved Gutai-filosofien: ideen om konkrethet. Ordet Gutai kan oversettes som konkrethet, eller som prosessen med å bli konkret. Gutai-filosofien hevder at abstrakte begreper ikke kan forstås universelt, og derfor kan føre til forvirring og feilretning. Men ved å engasjere seg direkte med materialitet og prosess, mente Gutai-kunstnere som Shiraga at de konkrete prinsippene i verden ville åpenbare seg i deres arbeid på ubestridelige og umiddelbart forståelige måter.

Et av de tidligste og mest innflytelsesrike verkene hvor Shiraga uttrykte sitt syn på konkrethet var et performance-stykke kalt Challenging Mud (1955). For dette stykket kledde Shiraga av seg til shorts og falt ned i en sumpete flekk med våt gjørme og sement. Han begynte deretter å kjempe med gjørmen, og brukte hele kroppen til å lage store, ville bevegelser, skjære merker i bakken og klemme og skyve tårn av gjørme oppover. Resultatet var både en forestilling og et skulpturelt minne som ble igjen etter handlingen.

Kazuo Shiraga - Challenging Mud, 1955. © Kazuo Shiraga

Før han ble invitert av Jiro Yoshihara til å bli med i Gutai, hadde Shiraga fått klassisk opplæring som maler. Men i ånden av individualitet, særpreg og eksperimentering utviklet han maleteknikken sin dramatisk, og tok i bruk en metode der han la lerretene direkte på gulvet og trampet malingen på overflaten med føttene. Den fysiske kraften i bevegelsene hans, kombinert med den blodrøde fargen i mediet han valgte, etterlot et inntrykk av vold, kraft og angst på de trampede lerretene. Shiraga sa om denne fasen i sin utvikling som maler: «Jeg vil male som om jeg løper rundt på en slagmark, anstrenger meg til jeg kollapser av utmattelse.»

Neste utvikling i hans maleriske utvikling kom på 1960-tallet, da Shiraga utviklet en teknikk der han malte mens han hang i et tau festet i taket. Hengende over lerretene malte han komposisjoner med ulike deler av kroppen som kunne komme i kontakt med overflaten mens han dinglet og svingte. Denne teknikken utnyttet tyngdekraften og bevegelsesenergien, og benyttet bestemte konkrete prosesser som tillot mer grasiøse, lyriske bevegelser å komme til uttrykk på lerretene. Samtidig med denne teknikkendringen introduserte Shiraga et større fargespekter i arbeidet sitt. Det samlede resultatet signaliserte at han beveget seg bort fra kraften og sinnet i de tidligere arbeidene, i søken etter noe mer opphøyd.

Kazuo Shiraga - Matsuri No Hi, 1981 (venstre) og Sacred Flame, 1975 (høyre). © Kazuo Shiraga

De grunnleggende egenskapene ved Gutai, slik de ble uttrykt av Kazuo Shiraga, hadde noe til felles med globale strømninger som Abstrakt ekspresjonisme, Lyrisk abstraksjon, Tachisme, Happenings og Fluxus-bevegelsen. Av den grunn ble bevegelsen i begynnelsen misforstått da den først ble vist i USA, i en utstilling på Martha Jackson Gallery i New York i 1958. Kritikere avviste utstillingen og kalte den avledet fra abstrakt ekspresjonisme. En slik tolkning av Gutai var feilinformert og uvitende, da den overså eksperimenteringen, materialiteten, individualiteten og særpreget som lå i kjernen. Dessverre førte denne feiltolkningen til at Gutai i flere tiår ble praktisk talt ignorert av amerikanske institusjoner og samlere.

Kazuo Shiraga - Tenkosei Kaosho, 1962. © Kazuo Shiraga

Faktisk var Shiraga så ukjent for amerikanere mot slutten av sitt liv at i 2003 ble maleriene hans fra 1960-tallet fortsatt solgt for mindre enn 50 000 dollar (US) på auksjon. Men alt dette endret seg endelig i 2013, da Guggenheim-museet i New York arrangerte den omfattende utstillingen Gutai: Splendid Playground. Den første store amerikanske museumsutstillingen av Gutai satte bevegelsen i en mer balansert og historisk korrekt, global sammenheng. Utstillingen plasserte Gutai på lik linje med andre store globale kunstretninger fra etterkrigstiden, og gjorde også Kazuo Shiraga til et kjent navn. Bare ett år etter utstillingen ble et av maleriene hans fra 1969 solgt på auksjon hos Sotheby’s for mer enn 5 millioner dollar (US).

Siden den monumentale utstillingen på Guggenheim har verk av Kazuo Shiraga vært vist i mer enn et halvt dusin gallerier og museumsutstillinger over hele USA. Shiraga og hans Gutai-kolleger får endelig den anerkjennelsen de fortjener i Amerika. For mange uformelle observatører kan det virke som en plutselig berømmelse. Men i virkeligheten har resten av verden kjent til hans viktige arbeid og den store innflytelsen til Gutai lenge.

Kazuo Shiraga - Uten tittel, 1963. © Kazuo Shiraga

Forsidebilde: Kazuo Shiraga - BB64 (detalj), 1962. © Kazuo Shiraga
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio