Belysning av lerretet: Anna Eva Bergmans lysende reise gjennom kunstneriske landskap
Født i 1909 av svenske og norske foreldre, Anna Eva Bergman viste tidlig talent for tegning. Hun finpusset senere sitt talent ved Oslos Kunsthåndverkskole og Wiens Kunsthåndverkskole. Hennes kunstneriske liv blomstret i Paris, hvor hun studerte ved Akademiet André Lhote og Académie Scandinave. Det var her hun møtte sin fremtidige ektemann, den tyske maleren Hans Hartung, en skikkelse som ville påvirke hennes liv og kunst betydelig.
Den transformative reisen
I sine tidlige år, gjenspeilte Bergmans arbeid den hjemsøkende melankolien til Edvard Munch og den strenge realismen til tyske nyobjektivitet kunstnere. Likevel, på begynnelsen av 1950-tallet, begynte hun å navigere mot abstraksjon, og hentet inspirasjon fra de fascinerende landskapene i Skandinavia og Spania. Lerretet hennes begynte å feire rytme, linje og enkelheten i naturlige former, som fjell, fjorder, steiner og havlandskap.
Anna Eva Bergman - Nr. 11, 1968. Grand rond. © Fondation Hartung-Bergmann
Lage lysstyrke
En ubestridelig lysstyrke gjennomtrenger Bergmans malerier, som utstråler fra nøye kalibrerte toner, ofte akkompagnert av reflekterende overflater av gull- eller sølvblad. Betrakteren blir trukket mot et fascinerende magnetisk forhold mellom disse figurene. Imidlertid, i stedet for å skape en følelse av måløs driv, sørger Bergman for at de opprettholder en klar relasjon til lerrets nedre kant, noe som gir en følelse av forankrende tyngdekraft. Fra hennes tidlige dager til toppen av hennes abstraksjonsperiode, reflekterer Bergmans kunstneriske reise en dyp personlig reise, preget av skjønnheten i landskapene hun bodde i og de indre følelsesmessige landskapene hun krysset. Hennes arbeid forblir et strålende fyrtårn i kunstverdenen, som reflekterer den stille, klare lysstyrken hun brakte til lerretet.
Anna Eva Bergman - Nr. 2, 1953. Stèle med måne. © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.
I Abstrakt Ekspresjonismes Rike
Hennes kunst skilte seg fra den dominerende gestural abstrakte maletrenden på 1950-tallet. Arbeidende på høyden av Abstrakt Ekspresjonisme, inkorporerte Bergman virkelighetsbaserte motiver i sine abstrakte komposisjoner, og opprettholdt subtilt en balansert avstand. I motsetning til hennes samtidige, den amerikanske kunstneren Joan Mitchell, som antropomorfiserte landskap, fremkalte Bergman den følelsesmessige avstanden i oss ved å fange naturens verdens lignende kvaliteter.
Anna Eva Bergman - Nr. 26, 1962. Feu. © Fondation Hartung-Bergmann
Minimalisme og Mestring
De senere årene av karrieren hennes vitnet om ytterligere forenkling av motiver, ofte redusert til enkle linjer eller en begrenset palett av to eller tre primærfarger. Selv i denne destillerte minimalismen, fanget Bergman essensen av omfattende landskap, og viste den fascinerende utviklingen av stilen hennes over tid.
Anna Eva Bergman - installasjonsvisning. Retrospektiv på Musée d'Art Moderne de Paris.
Retrospektivet på Musée d'Art Moderne de Paris
Hennes strålende arv vises for tiden på en separatutstilling ved Musée d'Art Moderne de Paris. Den omfattende utstillingen er et vitnesbyrd om hennes kraftfulle kunstneriske reise, med verk fra ulike faser av livet hennes. Den fanger vakkert overgangen hennes fra figurativ til abstrakt kunst og gir seerne en dypere forståelse av hennes unike tilnærming til kunst. Utstillingen åpner med hennes tidlige figurative verk, og beveger seg kronologisk mot overgangen til abstrakt kunst. Denne kurateringsmetoden lar publikum følge Bergmans kreative utvikling, og gir et intimt innblikk i kunstnerens skiftende perspektiver.
Imidlertid er utstillingens fokus på hennes "metallmalerier" - en serie som Bergman startet på slutten av 1960-tallet og fortsatte med resten av karrieren. Disse verkene, som hovedsakelig er utført på metallplater med gull- og sølvbladapplikasjoner, dykker inn i Bergmans intense forhold til naturen og kosmos. De gjenspeiler kunstnerens filosofiske refleksjoner over eksistensen, og utforsker dypt menneskets natur og vår plass i universet.
Musée d'Art Moderne de Paris' retrospektiv hedrer virkelig Bergmans bemerkelsesverdige karriere. Det viser hennes modige troskap mot de kunstneriske normene i sin tid og hennes forpliktelse til personlig autentisitet. Til tross for minimalismen i arbeidet hennes, innkapsler hun en enormitet av tanker, følelser og filosofiske spørsmål.
Fremhevet bilde: Anna Eva Bergman - Nr. 49, 1973. Vag barokk. © Fondation Hartung-Bergmann
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av IdeelArt
