Belysning av lerretet: Anna Eva Bergmans lysende reise gjennom kunstneriske landskap
Født i 1909 av svenske og norske foreldre, viste Anna Eva Bergman tidlig talent for tegning. Hun utviklet senere ferdighetene sine ved Oslos Kunst- og håndverksskole og Wiens Kunst- og håndverksskole. Hennes kunstneriske liv blomstret i Paris, hvor hun studerte ved Académie André Lhote og Académie Scandinave. Det var her hun møtte sin fremtidige ektemann, den tyske maleren Hans Hartung, en person som skulle få stor betydning for hennes liv og kunst.
Den omveltende reisen
I sine tidlige år bar Bergmans arbeider preg av den vemodige melankolien til Edvard Munch og den klare realismen til de tyske nyobjektivistene. Men tidlig på 1950-tallet begynte hun å bevege seg mot abstraksjon, inspirert av de fengslende landskapene i Skandinavia og Spania. Lerretet hennes begynte å feire rytme, linje og enkelheten i naturlige former som fjell, fjorder, steiner og sjølandskap.
Anna Eva Bergman - Nr. 11, 1968. Grand rond. © Fondation Hartung-Bergmann
Å skape lysstyrke
En ubestridelig lysstyrke preger Bergmans malerier, utstrålt fra nøye avstemte toner, ofte fremhevet av reflekterende flater av gull- eller sølvblad. Betrakteren trekkes mot et fascinerende magnetisk forhold mellom disse formene. Men i stedet for å skape en følelse av tilfeldig driv, sørger Bergman for at de beholder en klar forbindelse til lerretets nedre kant, noe som gir en følelse av jordnær tyngdekraft. Fra hennes tidlige dager til høydepunktet av hennes abstraksjonsperiode, speiler Bergmans kunstneriske ferd en dyp personlig reise, preget av skjønnheten i landskapene hun levde i og de indre følelsesmessige landskapene hun beveget seg gjennom. Hennes arbeid forblir et strålende fyrtårn i kunstverdenen, som gjenspeiler den stille, klare lysstyrken hun brakte til lerretet sitt.
Anna Eva Bergman - Nr. 2, 1953. Stèle avec lune. © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.
I abstrakt ekspresjonismes rike
Hennes kunst skilte seg fra den dominerende gestiske abstrakte maleritrenden på 1950-tallet. Mens hun arbeidet på høyden av abstrakt ekspresjonisme, innarbeidet Bergman virkelighetsbaserte motiver i sine abstrakte komposisjoner, og holdt en subtil, balansert avstand. I motsetning til sin samtidige, den amerikanske kunstneren Joan Mitchell, som ga landskap menneskelige trekk, fremkalte Bergman den følelsesmessige avstanden i oss ved å fange de samme egenskapene i naturen.
Anna Eva Bergman - Nr. 26, 1962. Feu. © Fondation Hartung-Bergmann
Minimalisme og mesterverk
De senere årene av hennes karriere viste en ytterligere forenkling av motivene, ofte redusert til enkeltlinjer eller et begrenset fargevalg på to eller tre grunnfarger. Selv i denne rensede minimalismen fanget Bergman essensen av vidstrakte landskap, og viste den fengslende utviklingen av hennes stil over tid.
Anna Eva Bergman - installasjonsbilde. Retrospektiv ved Musée d'Art Moderne de Paris.
Retrospektiv ved Musée d'Art Moderne de Paris
Hennes strålende arv vises nå i en separatutstilling ved Musée d'Art Moderne de Paris. Den omfattende utstillingen er et vitnesbyrd om hennes sterke kunstneriske reise, med verk fra ulike faser av livet hennes. Den fanger vakkert overgangen fra figurativ kunst til abstraksjon og gir betrakterne en dypere forståelse av hennes unike tilnærming til kunsten. Utstillingen åpner med hennes tidlige figurative arbeider, og beveger seg kronologisk til overgangen til abstrakt kunst. Denne kurateringsmetoden lar publikum følge Bergmans kreative utvikling og gir et nært innblikk i kunstnerens skiftende perspektiver.
Utstillingens hovedfokus er imidlertid på hennes «metallmalerier» – en serie Bergman startet på slutten av 1960-tallet og fortsatte med resten av karrieren. Disse verkene, hovedsakelig utført på metallplater med påføring av gull- og sølvblad, utforsker Bergmans intense forhold til naturen og kosmos. De gjenspeiler kunstnerens filosofiske refleksjoner over tilværelsen, og utforsker dypt menneskets natur og vår plass i universet.
Retrospektivet ved Musée d'Art Moderne de Paris hedrer virkelig Bergmans bemerkelsesverdige karriere. Det viser hennes modige opprør mot tidens kunstnormer og hennes engasjement for personlig ærlighet. Til tross for minimalismen i hennes arbeid, rommer det en enorm mengde tanker, følelser og filosofiske spørsmål.
Utvalgt bilde: Anna Eva Bergman - Nr. 49, 1973. Vague baroque. © Fondation Hartung-Bergmann
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
