Mel Bochner og Den Andre Siden av Språket

Ord er en verdifull ressurs. De er et lager av mening. De gjør det mulig for samfunn å utvikle kulturer. De hjelper oss å uttrykke følelser, forklare fortiden og lage fremtidsplaner. Og likevel kan ord også lett misbrukes, noe som fører til forvirring eller til og med katastrofe. Den konseptuelle kunstneren Mel Bochner har viet mye av karrieren sin til å utforske mediet ord. Ikke for å si at Bochner er en forfatter, akkurat. Snarere engasjerer han seg i noe som ligner på en abstrakt estetisk versjon av semiotikk. Semiotikk er studiet av symboler; hvordan de brukes, hva de kommuniserer, og de ulike måtene de kan tolkes på. Bochner skaper estetiske fenomener som bruker symbolske elementer som ord på måter som ikke er relatert til deres vanlige kontekst. Ved å tilegne seg vanlige symboler og presentere dem som abstraksjoner, gir Bochner seerne muligheten til å tolke disse symbolene og deres kontekst på nye måter. Tross alt, hva er skrevne ord og symboler annet enn former, tekstur og mønstre arrangert på en overflate eller i rom? Bochner har lenge vært forsiktig med å forklare kunsten sin. Den åpner seg absolutt for bokstavelig tolkning, siden den bruker språk, men den kan også tolkes konseptuelt. Ved ikke å avsløre sine fulle intensjoner åpner han verket for et mye bredere spekter av opplevelser. Han skaper muligheter for oss til å studere hverandre mens vi studerer kunsten hans, og gjør hver utstilling til et semiotisk eksperiment hvor ubegrensede nivåer av mening kan dukke opp.

Ideenes kraft

I en verden full av motstridende informasjon, hvordan vet vi hva vi skal tro? Epistemologi er studiet av forskjellen mellom berettigede tro (kjent som "sannheter") og uberettigede tro (kjent som "meninger"). Epistemologer vet den viktigste sannheten av alle: at menneskesinnet er i stand til å overbevise seg selv om å tro på hva som helst. Med riktig type overtalelse kan folk bli overbevist om å tvile på sin egen eksistens. Denne grunnleggende egenskapen ved vår natur er det som gir oss vår fantasi. Det er det som lar oss samle og dele kunnskap, lære, skape og utvide evnene til vår art. Men det er også det som lar oss bli vrangforestillte, ignorere åpenbare trusler, og bli vendt mot hverandre med usannheter.

Essensen av epistemologi er den samme som den for konseptuell kunst: ideer. Hver tro, hver bygning, hver bok, hver bombe og hver kule var en gang bare en idé i noens hode. Epistemologer analyserer måtene mennesker interagerer med spesifikke ideer; de utfordrer ikke den metafysiske basisen for disse ideene eller prøver å manifestere de eteriske naturene til ideer som konkrete fenomener. Men da konseptuell kunst dukket opp på 1960-tallet, var målet nettopp det. Som forklart av Joseph Beuys, en av pionerene i bevegelsen, er ideen den viktigste delen av et konseptuelt kunstverk. Beuys sa: "resten er avfallsproduktet, en demonstrasjon. Hvis du vil uttrykke deg selv, må du presentere noe håndgripelig. Men etter en stund har dette bare funksjonen som et historisk dokument. Gjenstander er ikke så viktige lenger. Jeg vil komme til opprinnelsen til materien, til tanken bak den."

Mel Bochner og hans utstilling Working Drawings And Other Visible Things On Paper Not Necessarily Meant To Be Viewed As Art, 1966. © Mel Bochner

Mel Bochner og den første konseptuelle kunstutstillingen

Født i Pittsburgh i 1940, studerte Mel Bochner kunst ved Carnegie Mellon University i de tidligste dagene av konseptuell kunst. Etter å ha fullført utdannelsen, fortsatte han med å studere filosofi ved Northwestern University i Illinois. Da han flyttet til New York i en alder av 24 for å bli kunstner, var hans første jobb i byen vakt ved det jødiske museet, en jobb som tilfeldigvis ble hatt av flere kjente kunstnere fra hans generasjon. På den tiden hadde det jødiske museet et rykte for å vise den mest nyskapende samtidskunsten i Amerika. Mens han utførte sine plikter, kunne Bochner bla gjennom verkene til de ledende modernistene. Blant verkene han så der var White Flag av Jasper Johns, et maleri kjent for å transformere et ikonisk symbol til en abstrakt form ved å endre konteksten.

Mel Bochner - Selvportrett, 1966. © Mel Bochner

I 1966, to år etter at han flyttet til New York, hadde Bochner sin første separatutstilling i galleriet ved School of Visual Arts, hvor han hadde tatt en undervisningsjobb. Utstillingen trakk tungt på Johns’ konsept om å re-kontekstualisere vanlige symboler som kunstobjekter. For utstillingen samlet Bochner kopier av tegninger, kvitteringer, tekniske papirer og annet trykt materiale og arrangerte dem i fire svarte permer. Han presenterte permene på pedestaler og ga utstillingen tittelen Arbeidstegninger og andre synlige ting på papir som ikke nødvendigvis er ment å bli sett på som kunst. Det var en banebrytende utstilling. Selv om Joseph Beuys hadde debutert med sitt konseptuelle verk Hvordan forklare bilder til en død hare et år tidligere, erklærte Harvard kunsthistoriker Benjamin Heinz-Dieter Buchloh likevel Bochners utstilling som den første konseptuelle kunstutstillingen, kanskje siden Beuys’ verk teknisk sett var en performance.

Mel Bochner - Repetisjon: Portrett av Robert Smithson, 1966 

Hva er i et ord

Etter sin gjennombruddsutstilling begynte Bochner å lage det han kalte "portretter", som var ark med rutepapir fylt med synonymer. Portrettene kunne tolkes bokstavelig i henhold til hvilken som helst visceral reaksjon ordene fremkalte hos en betrakter. Eller, som med materialene i permene hans, kunne de rett og slett sees som abstraksjoner. Hans Selvportrett listet 23 synonymer for selv sammen med 23 synonymer for portrett. Formen på arrangementet av ordene på papiret ligner vag på en menneskelig hode.

Mel Bochner - Måling: 180 grader, snor, spiker og kull på vegg, 1968. © Mel Bochner

Mange av portrettene Bochner laget var av kunstnere han beundret eller var venner med. Portrettet han laget av landkunstneren Robert Smithson består av synonymer for repetisjon arrangert i et repetitivt estetisk mønster. Det er fristende å se dette verket bare ut fra dets estetiske kvaliteter, med fokus på det positive og negative rommet på overflaten, på samme måte som en betrakter kan tolke elementene i et av Smithsons egne verk, som basaltsteinene og den eksponerte innsjøbunnen som sammen utgjør Smithsons Spiral Jetty.

Mel Bochner - Måling: Rom, tape og letraset på vegg, 1969. © Mel Bochner

Målinger av suksess

Våre tolkninger av mange av de tidlige verkene Bochner laget, er sterkt avhengige av de spesifikke budskapene som vanligvis bæres av ordene og bildene han tilegnet seg. Hvis vi kan bryte fri fra den innflytelsen og vurdere symbolene hans utelukkende som estetiske objekter, kan vi oppleve nye nivåer av kontemplasjon. For eksempel kan vi undre oss over at ord og bokstaver eksisterer i det hele tatt og undre oss over de ulike formene de har tatt, og reflektere over betydningen av symbolene andre kulturer har utviklet for å formidle lignende betydning.

I en serie utstillinger Bochner begynte i 1968, adresserte han fenomenene av målinger. I stedet for å bruke et gallerirom til å vise objekter, brukte han tape, snor og Letraset-markører for å dokumentere målingene av ulike arkitektoniske elementer innenfor rommet. I stedet for å utføre sin vanlige nyttefunksjon, ble målingene abstrakte markeringer som kunne sees utelukkende som estetiske fenomener. Også, ved å trekke oppmerksomheten til seerne mot de usynlige dimensjonene av omgivelsene deres i stedet for mot et objekt innenfor omgivelsene, oppnådde målingene det som kunstnere som Lucio Fontana søkte å oppnå, som var å gjøre rom til form.

Mel Bochner - If / And / Either / Both (Or), olje og kasein på 28 forhåndsstrakte lerreter, 1998. © Mel Bochner

Konjunksjonsfunksjon

De som ser Bochners arbeid, reagerer på mange forskjellige måter. Bochner husket en gang å ha opplevd å se krigsveteraner bli rørt ved synet av maleriet hans, som var sammensatt av synonymer for ordet "dø". Noen seere tolker alle kjente symboler som konkrete og reagerer følelsesmessig på innholdet deres, uavhengig av konteksten. Men andre ser ut til å kunne respondere på Bochners symboler som bare former: plassholdere for medium og tekstur på en overflate. Og det er også mulig å vurdere en tredje tolkning, en som ikke gjelder betydningen av symbolene Bochner bruker, men den metafysiske verdien av hans overordnede konsept.

Koblinger skjer når mennesker ser bilder. Vi kaller disse koblingene konjunksjoner; de bygger bro mellom ett erfaringsfenomen og et annet. Vi tar for gitt i løpet av våre daglige liv at vi har trent hjernene våre til å tolke konjunksjoner på en passende måte, slik at vi kan overleve i det komplekse estetiske miljøet vi lever i. Vi har lite tid i vår søken etter næring til å stoppe opp og vurdere om vi er fornøyde med vår konstruksjon av virkeligheten. Ved å re-kontekstualisere symbolene og tegnene i vår kultur gir Bochner oss en mulighet til å pause, til å vurdere vår sosiale konstruksjon fra nye perspektiver, og til å reflektere over oss selv. Han gir oss et trygt, intellektualisert miljø, fritt fra farene i hverdagen, der vi kan stille viktige spørsmål som hva gjør vi, hva sier vi, hva lager vi, og hva betyr noe av dette?

Uthevet bilde: Mel Bochner - Må jeg tegne deg et bilde, 2013. © Mel Bochner
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio