Mel Bochner og Den Andre Siden av Språket

Ord er en verdifull ressurs. De er et lager av mening. De gjør det mulig for samfunn å utvikle kulturer. De hjelper oss å uttrykke følelser, forklare fortiden og lage fremtidsplaner. Likevel kan ord også lett misbrukes, noe som skaper forvirring eller til og med katastrofe. Den konseptuelle kunstneren Mel Bochner har viet mye av sin karriere til å utforske ordets medium. Ikke for å si at Bochner er en forfatter, akkurat. Snarere driver han med noe som ligner en abstrakt estetisk versjon av semiotikk. Semiotikk er studiet av symboler; hvordan de brukes, hva de formidler, og de ulike måtene de kan tolkes på. Bochner skaper estetiske fenomener som bruker symbolske elementer som ord på måter som ikke har noe med deres vanlige sammenheng å gjøre. Ved å tilegne seg vanlige symboler og presentere dem som abstraksjoner, gir Bochner betrakterne mulighet til å tolke disse symbolene og deres sammenheng på nye måter. Tross alt, hva er skrevne ord og symboler annet enn former, tekstur og mønstre arrangert på en flate eller i rommet? Bochner har lenge vært forsiktig med å forklare sin kunst. Den åpner seg absolutt for bokstavelig tolkning, siden den bruker språk, men den kan også tolkes konseptuelt. Ved ikke å avsløre sine fulle intensjoner åpner han verket for et mye bredere spekter av opplevelser. Han skaper muligheter for oss til å studere hverandre mens vi studerer hans kunst, og gjør hver utstilling til et semiotisk eksperiment hvor ubegrensede meningsnivåer kan oppstå.

Idéenes kraft

I en verden full av motstridende informasjon, hvordan vet vi hva vi skal tro på? Erkjennelsesteori er studiet av forskjellen mellom rettferdiggjorte overbevisninger (kjent som «sannheter») og urettferdiggjorte overbevisninger (kjent som «meninger»). Erkjennelsesteoretikere kjenner den viktigste sannheten av alle: at menneskesinnet er i stand til å overbevise seg selv om å tro på hva som helst. Med riktig type overtalelse kan folk bli overbevist om å tvile på sin egen eksistens. Denne grunnleggende egenskapen ved vår natur er det som gir oss vår fantasi. Det er det som gjør oss i stand til å samle og dele kunnskap, lære, skape og utvide vår arts evner. Men det er også det som gjør oss i stand til å bli vrangforestillte, ignorere åpenbare trusler og bli vendt mot hverandre med løgner.

Kjernen i erkjennelsesteori er den samme som i konseptuell kunst: idéer. Hver tro, hver bygning, hver bok, hver bombe og hvert kuler var en gang bare en idé i noens hode. Erkjennelsesteoretikere analyserer måtene mennesker samhandler med bestemte idéer på; de utfordrer ikke den metafysiske grunnlaget for disse idéene eller forsøker å gjøre de eteriske naturene til idéer til konkrete fenomener. Men da konseptuell kunst oppsto på 1960-tallet, var målet nettopp det. Som forklart av Joseph Beuys, en av pionerene i bevegelsen, er idéen den viktigste delen av et konseptuelt kunstverk. Beuys sa: «det øvrige er avfallsprodukt, en demonstrasjon. Hvis du vil uttrykke deg må du presentere noe håndfast. Men etter en stund har dette bare funksjon som et historisk dokument. Gjenstander er ikke så viktige lenger. Jeg vil komme til materiens opprinnelse, til tanken bak den.»

Mel Bochner og hans utstilling Working Drawings And Other Visible Things On Paper Not Necessarily Meant To Be Viewed As Art, 1966. © Mel Bochner

Mel Bochner og den første konseptuelle kunstutstillingen

Født i Pittsburgh i 1940, studerte Mel Bochner kunst ved Carnegie Mellon University i de tidligste dagene av konseptuell kunst. Etter endt utdanning fortsatte han med filosofi ved Northwestern University i Illinois. Da han flyttet til New York som 24-åring for å bli kunstner, var hans første jobb i byen som vakt ved Jewish Museum, en jobb som for øvrig ble holdt av flere kjente kunstnere fra hans generasjon. På den tiden hadde Jewish Museum rykte på seg for å vise den mest spenstige samtidskunsten fra Amerika. Mens han utførte sine plikter, fikk Bochner mulighet til å se verkene til ledende modernister. Blant verkene han så der var White Flag av Jasper Johns, et maleri kjent for å forvandle et ikonisk symbol til en abstrakt form ved å endre dets sammenheng.

Mel Bochner - Selvportrett, 1966. © Mel Bochner

I 1966, to år etter at han flyttet til New York, hadde Bochner sin første separatutstilling i galleriet ved School of Visual Arts, hvor han hadde fått en undervisningsstilling. Utstillingen bygde tungt på Johns’ idé om å sette vanlige symboler i ny sammenheng som kunstobjekter. For utstillingen samlet Bochner kopier av tegninger, kvitteringer, tekniske papirer og annet trykt materiale og ordnet dem i fire svarte permer. Han stilte permene ut på søyler og kalte utstillingen Working Drawings And Other Visible Things On Paper Not Necessarily Meant To Be Viewed As Art. Det var en banebrytende utstilling. Selv om Joseph Beuys hadde vist sitt konseptuelle verk How to Explain Pictures to a Dead Hare året før, erklærte Harvard-kunsthistorikeren Benjamin Heinz-Dieter Buchloh likevel Bochners utstilling som den første konseptuelle kunstutstillingen, kanskje fordi Beuys’ verk teknisk sett var en forestilling.

Mel Bochner - Gjentakelse: Portrett av Robert Smithson, 1966 

Hva er i et ord

Etter sin gjennombruddsutstilling begynte Bochner å lage det han kalte «portretter», som var ark med millimeterpapir fylt med synonyme ord. Portrettene kunne tolkes bokstavelig ut fra hvilken umiddelbar reaksjon ordene vekket hos en betrakter. Eller, som med materialene i permene hans, kunne de sees som rene abstraksjoner. Hans Selvportrett listet opp 23 synonymer for selv ved siden av 23 synonymer for portrett. Formen på ordarrangementet på papiret ligner svakt på en menneskehodeform.

Mel Bochner - Måling: 180 grader, snor, spiker og kull på vegg, 1968. © Mel Bochner

Mange av portrettene Bochner laget var av kunstnere han beundret eller var venn med. Portrettet han laget av landkunstneren Robert Smithson består av synonymer for gjentakelse arrangert i et gjentakende estetisk mønster. Det er fristende å se dette verket bare ut fra dets estetiske kvaliteter, med fokus på det positive og negative rommet på flaten, på samme måte som en betrakter kan tolke elementene i et av Smithsons egne verk, som basaltsteinene og den blottlagte innsjøbunnen som sammen utgjør Smithsons Spiral Jetty.

Mel Bochner - Måling: Rom, tape og letraset på vegg, 1969. © Mel Bochner

Mål på suksess

Våre tolkninger av mange av de tidlige verkene Bochner laget, hviler tungt på de spesifikke budskapene som vanligvis bæres av ordene og bildene han tilegnet seg. Hvis vi kan frigjøre oss fra den påvirkningen og betrakte symbolene hans rent som estetiske objekter, kan vi oppleve nye nivåer av ettertanke. For eksempel kan vi undre oss over at ord og bokstaver i det hele tatt eksisterer, undre oss over de ulike formene de har tatt, og gruble over meningen med symbolene andre kulturer har utviklet for å formidle lignende betydning.

I en serie utstillinger Bochner startet i 1968, tok han for seg fenomenet målinger. I stedet for å bruke et gallerirom til å stille ut gjenstander, brukte han tape, snor og Letraset-markører for å dokumentere målene på ulike arkitektoniske elementer i rommet. I stedet for å utføre sin vanlige nyttefunksjon, ble målingene abstrakte merker som kunne sees rent som estetiske fenomener. Ved å rette betrakterens oppmerksomhet mot de usynlige dimensjonene i omgivelsene i stedet for mot et objekt i omgivelsene, oppnådde målingene det kunstnere som Lucio Fontana søkte å oppnå, nemlig å gjøre rom til form.

Mel Bochner - If / And / Either / Both (Or), olje og kasein på 28 ferdigstrukne lerreter, 1998. © Mel Bochner

Konjunksjonsfunksjon

De som ser Bochners verk reagerer på mange forskjellige måter. Bochner har en gang fortalt om opplevelsen av å se krigsveteraner gråte ved synet av hans maleri satt sammen av synonymer for ordet «dø». Noen betraktere tolker alle kjente symboler som konkrete og reagerer følelsesmessig på innholdet, uavhengig av sammenheng. Men andre synes å kunne reagere på Bochners symboler bare som former: plasseringsmerker for medium og tekstur på en flate. Det er også mulig å vurdere en tredje tolkning, en som ikke gjelder meningen med symbolene Bochner bruker, men den metafysiske verdien av hans overordnede konsept.

Forbindelser oppstår når mennesker ser bilder. Vi kaller disse forbindelsene konjunksjoner; de bygger bro mellom ett erfaringsfenomen og et annet. Vi tar for gitt i vårt daglige liv at vi har trent hjernen til å tolke konjunksjoner på riktig måte slik at vi kan overleve i det komplekse estetiske miljøet vi lever i. Vi har liten tid under vår søken etter livsopphold til å stoppe opp og vurdere om vi er fornøyde med vår virkelighetskonstruksjon. Ved å sette symbolene og tegnene i vår kultur i ny sammenheng gir Bochner oss en mulighet til å stoppe opp, betrakte vår sosiale konstruksjon fra nye perspektiver og reflektere over oss selv. Han gir oss et trygt, intellektualisert miljø, fjernet fra hverdagens farer, hvor vi kan stille viktige spørsmål som hva gjør vi, hva sier vi, hva lager vi, og hva betyr noe av dette?

Utvalgt bilde: Mel Bochner - Do I Have to Draw You a Picture, 2013. © Mel Bochner
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio