Orla Kielys liv i mønster

Hvis du har besøkt London i løpet av den siste måneden eller to, har du kanskje lagt merke til at den ikoniske fasaden til Fashion and Textile Museum (FTM) har fått en oppfriskning. Omformingen er utført av den irskfødte mote- og tekstildesigneren Orla Kiely. FTM ble tegnet av den anerkjente meksikanske arkitekten Ricardo Legorreta Vilchis—det var det eneste europeiske oppdraget han fullførte. Bygningens særpregede utseende er et uttrykk for hans talent for å blande rå modernisme med Pueblo-arkitekturen. Bygningen skiller seg spesielt ut på grunn av sitt livlige fargevalg i rosa, gult, blått og brent oransje. I anledning hennes retrospektiv midt i karrieren, Orla Kiely: A Life in Pattern, har Kiely dekket deler av den berømte ytterveggen med sitt mest kjente mønster: «Stem», som ligner en jungel av stramme bønnespirer som strekker seg opp mot himmelen og bærer klumpete, regnbuefargede blader. «Stem» tilfører en ekstra gnist til bygningen. Men det er inne i museet den virkelige energien ligger. Utstillingen utforsker det brede spekteret av arbeidet Kiely har gjort de siste 20 årene. Måten objektene er utstilt på, leses imidlertid ikke bare som en designutstilling. Det føles tidvis mer som en abstrakt kunstinstallasjon. Måten mønstrene og objektene samspiller med rommet og lyset skaper en uhyggelig, og til tider respektløs, følelse. Den følelsen gir et perfekt utgangspunkt for et større spørsmål: «Hva er barrierene mellom samtidskunst og design, og er det på tide at disse barrierene glemmes?»

Årsakene til at vi gjør det vi gjør

Når man diskuterer om man skal kalle noen kunstner eller designer, dukker et begrep uunngåelig opp: hensikten – hvorfor gjør denne personen det de gjør? Ifølge tradisjonelle tankemåter skal kunstnere ha høyere grunner enn designere for å gjøre ting. Forestillingen sier i bunn og grunn: «Designere lager produkter som har et formål, men kunst har ikke noe formål, eller hvis det har, er det et høytflyvende formål som bare de innvidde og sofistikerte kan forstå.» Orla Kiely er et eksempel på hvorfor denne antakelsen er feil. Tenk for eksempel på arbeidet til en annen, hvis navn ligner hennes: den abstrakte kunstneren Ellsworth Kelly. Gjennom hele sin karriere hentet Kelly inspirasjon fra planteformer. Mange av hans mest minneverdige verk er ikke annet enn forenklede avledninger av blader og blomsterblad. Selv om Kiely regnes som designer og ikke kunstner, henter hun også inspirasjon fra naturen, med referanser til biomorfe former som blader, blomsterblad og stilker. Ellsworth Kelly var ikke interessert i mønster – han var mer opptatt av individuelle former og figurer. Kiely bruker derimot ofte mønster som et visuelt verktøy. Uansett er verkene til både Kelly og Kiely i stand til å påvirke stemningen og holdningen til betrakterne.

Orla Kiely - Krusarkiv 2007-2018. © Orla Kiely

Så hvorfor er det slik at selv om Kiely og Kelly er kjent for å skape visuelle fenomener som ser like ut og har samme følelsesmessige kraft, blir de sett på som grunnleggende forskjellige? Er det fordi designere lager arbeid for massemarkedet? Er det fordi design oppfattes mer som pynt eller dekorasjon, eller som nyttige ting? Kan ikke kunst også lages for massemarkedet? Kan ikke kunst fungere som pynt eller dekor? Selv de mest fremtredende billedkunstnere lager forbruksprodukter – de kan bare være tilgjengelige for velstående samlere eller institusjoner, ikke massene, men de er varer likevel. Det denne utstillingen viser, er at hensikten bak en visuell opplevelse ikke har noe å gjøre med dens evne til å påvirke menneskelig oppfatning. Farge er farge, form er form, tekstur er tekstur, og linje er linje – hjernen vår kan oppfatte og reagere på estetiske elementer uavhengig av metodene som disse elementene oppsto fra, eller grunnene til at de ble laget.

Orla Kiely - Høst/Vinter 2017-kampanje. © Orla Kiely

Vårt stadig skiftende samtidige miljø

Kuratorene for Orla Kiely: A Life in Pattern kaller utstillingen «et must for alle som er interessert i det skiftende utseendet til det 21. århundrets miljø.» Det er litt overdrivelse i den uttalelsen, men det er også noe dypt i det. Utseendet på vår verden endrer seg, og på dramatisk forskjellige måter avhengig av hvor vi bor, hva vår økonomiske situasjon er, og om kulturen vår er i krig eller fred. Å være omgitt av skjønnhet og orden blir mer et privilegium enn en rettighet. Rollen til designere og kunstnere i denne omveltningen er i endring. Kiely er en designer hvis arbeid har blitt omfavnet av kjendiser, men hennes spekter inkluderer også svært rimelige gjenstander, og strekker seg over et mangfold av hverdagslige ting. Hvis hun og hennes kolleger kan finne flere måter å nå over sosiale og kulturelle skiller, kan skjønnhet og orden bli mer allestedsnærværende.

Orla Kiely - Vår/Sommer 2016 Stoff. © Orla Kiely

For mange av oss er ikke «det skiftende utseendet til det 21. århundrets miljø» slik vi helst ville ha det. En subtil ting som er innenfor vår makt å endre, er forestillingen om at kunst på en eller annen måte ikke kan være en del av hverdagslivet. Hvis et maleri kan skape en transformerende følelsesmessig opplevelse i sinnet til en betrakter, hvorfor skulle ikke den visuelle opplevelsen av et sett gardiner, et teppe eller et kaffekrus kunne åpne lignende oppfattelsesdører? Ved den enkle handlingen å betrakte pynt, dekorasjon og design ikke som adskilt fra kunst, men som en integrert del av kunst, kan vi utvide skjønnhet og orden til alle, uansett bakgrunn eller sofistikasjonsnivå. Det kan hende dette ikke er positivt for kunstskolene, akademikerne, kritikerne og institusjonene som definerer sin verdi med kunstige kulturelle skiller, men det ville være positivt for menneskekulturen som helhet. Denne ene utstillingen er ikke obligatorisk for å forstå denne ideen, men den er et velformulert tillegg til samtalen. Orla Kiely: A Life in Pattern vises på Fashion and Textile Museum i London frem til 23. september 2018.

Fremhevet bilde: Orla Kiely - Vår/Sommer 2017, New York Fashion Week. © Orla Kiely

Av Phillip Barcio