De nysgjerrige skulpturene til Sarah Braman

Gjenstandene Sarah Braman skaper er uhyggelige. Sammenstilt av en rekke funnede forbruksvarer, industrimaterialer og tradisjonelle kunstmedium, er de umiddelbart gjenkjennelige, men også på en måte fremmede. Hver enhet Braman lokker fram til eksistens møter oss som delvis gjenstand og delvis vesen: et individ, men også åpenbart en del av en større familie eller art. Sammenstilt av det visuelle avfallet fra vårt bygde univers, inviterer de oss gjerne inn i sin gruppe. Deres lekne former engasjerer oss med antropomorf gjenstandskarakter, og minner om ynkelige, men elskede innbyggere på en slags Øy av Feilplasserte Forvandler-figurer. Når vi først er oppslukt av deres nærvær, senker vi garden. Og det er da de river oss opp for å avsløre våre sårbarheter: vår nostalgi; vårt materialisme; og vår hemmelige skam over de merkelige måtene vi omorganiserer vår verden på i søken etter trøst. Vi kan trekke oss tilbake og snakke om Bramans arbeid i formelle estetiske termer, med fokus på elementer som geometri, farge, lys og rom. Men hennes prestasjon er at hennes arbeid krever mer. Det henter fram minner. Det vekker følelser. Det starter samtaler—mellom betraktere, mellom nåtid og fortid, mellom det naturlige og det kunstige, mellom det objektive og det subjektive, og mellom det figurative og det abstrakte.

Krigens Bytte

Sarah Bramans nyere arbeider er blant hennes mest raffinerte. De er veltalende og direkte—produktet av en kunstner med store ideer og et fast grep om hvordan formidle dem. Når man ser tilbake tidligere i hennes karriere, er det fascinerende å se røttene til hennes estetikk, og de tidlige manifestasjonene av det hun kaller sine «monumenter over hverdagslivet». I 2005 deltok Braman i en samarbeidsutstilling kalt Seven Thousand Years of War, hos CANADA, et kunstnergalleri på Lower East Side i New York. Hun bidro med en skulpturell sammensetning og et kollasjert veggelement til utstillingen. Hun samarbeidet også med fotograf Phil Brauer ved å spraymale snøhauger funnet på en kommersiell parkeringsplass. Gjennom hans kamera satte Brauer haugene i kontekst som glødende, marerittaktige fjellandskap. Også i utstillingen var flere helhvite skulpturer av Aidas Bareikis som lignet post-apokalyptisk haug-arkitektur gjenerobret av naturen.

Tittelen på utstillingen inviterer til spørsmålet: «Hvilken krig?» Arbeidet synes å svare: «Kampen mellom kultur og natur.» For omtrent 7000 år siden begynte våre neolittiske forfedre på det vi løst kan kalle sivilisasjon. Det var da hjulet og skriftspråket ble oppfunnet, noe som markerte starten på prosesser som blant annet førte til opphopning av forbruksavfall, papp, spraymaling, fotografi, plast osv. Arbeidet taler utvilsomt til samspillet mellom menneskeheten og den naturlige verden. Men det var ingen kynisme å spore i det arbeidet Braman bidro med. Det uttrykte selvtillit, som om denne krigen ikke entydig er en dårlig ting; det er bare en ting. Hva vi føler om den er personlig, ikke universelt.

Seven Thousand Years of War, 2005, installasjonsbilde, CANADA New York, © CANADA, Sarah Braman, Phil Brauer, Aidas Bareikis

Opphopning og Objektivitet

Estetikken Braman siden har utviklet er en av funnede gjenstander, opphopning og estetisk inngrep. Den er ikke i det hele tatt den samme uttrykksformen som forbindes med modernistiske kunstnere fra fortiden som utviklet lignende posisjoner, som Robert Rauschenberg eller Arman. Rauschenberg brukte funnede gjenstander på en måte som beholdt deres opprinnelige vesen. Hans berømte Monogram, som viser en geit med et dekk rundt magen, uttrykker full geite-het og full dekk-het. Det er en sammensetning av funnede gjenstander grundig bearbeidet, men vi er bevisste på de enkelte delene. Arman, i sine opphopninger, frydet seg over likheten i like gjenstander. Hans hornopphopninger vekker bare tanken på horn. Hans klokkeopphopninger får oss til å tenke, «Klokker.»

Sarah Braman - Second Surrender, 2002, papp, akrylmaling (venstre) og installasjonsbilde fra PS1 Greater New York, 2005, MoMA PS1, © Sarah Braman

Braman oppnår noe annet med sitt arbeid. Hennes kreasjoner får personligheter, som om sammensetningen av delene var uunngåelig; elementer som alltid var ment å kombineres har konfigurerte seg til noe nytt. Hun har en evne til å uttrykke materialers og gjenstanders karakter, ikke på en sjarmerende måte, men rett og slett på en måte som gir dem liv. Enten det er papp, pleksiglass, en bildel, et møbel, en dør, et telt eller en stubbe, samarbeider hun med materialene i stedet for å påtvinge dem et synspunkt. Deres skjulte sannhet kommer fram. Den er livlig, og vi kjenner oss igjen.

Sarah Braman - You Are Everything, 2016, installasjonsbilde hos Mitchell-Innes & Nash, NY, © Sarah Braman, med tillatelse fra Mitchell-Innes & Nash, NY

Følelsesmessig Utforming

Mye av kraften i hennes arbeid kommer fra Bramans evne til å velge kildematerialer som formidler følelser. Tenk på Coffin, en skulpturell sammensetning som inkluderer et demontert stykke av en bobil. «Camper-biten» vil ikke vekke samme personlige reaksjon hos alle som ser den, men den berører utvilsomt et minne i sinnet til alle som ser den. Arbeidet inviterer til personlig ettertanke, mens utformingen tillater objektiv tolkning basert på farge, form, lys og rom.

Kanskje det mest essensielle elementet Sarah Braman fanger i sitt arbeid er nysgjerrighet. Hver gjenstand trekker oss mot seg. Den ber om å bli undersøkt. Den gir oss kjennskap, men ber oss så se forbi det vi vet. Noen arbeider lar til og med betraktere klatre inn i dem. Å fysisk oppholde seg i en skulptur bryter ned en barriere. Det gjør noe abstrakt til noe nyttig. Det vekker nysgjerrighet på et annet nivå ved å tenne spørsmål ikke bare om verket, men også om hva all kunsts natur kan være.

Sarah Braman - Coffin, 2011, camper-bit, stål, pleksiglass og maling, © Sarah Braman, med tillatelse fra Mitchell-Innes & Nash, NY

Utvalgt bilde: Sarah Braman - Space Talk, 2016, trestubb, stål og glass, © Sarah Braman, med tillatelse fra Mitchell-Innes and Nash
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio