Hvorfor var Richard Serras Tilted Arc så kontroversiell?

Historien om “Tilted Arc,” en 36,5 meter lang, 3,6 meter høy stålskulptur av Richard Serra som ble bestilt, installert og deretter ødelagt av myndighetspersoner i New York på 1980-tallet, er en av de mest legendariske fortellingene innen samtidskunst. Historien, som reiser noen fascinerende, konstruktive poenger om skjæringspunktet mellom abstrakt kunst og hverdagsliv, går som følger: I 1981 bestilte den amerikanske General Services Administration (GSA) Serra til å lage en skulptur som skulle installeres på plassen foran Jacob K. Javits Federal Building i Lower Manhattan. Stedet var allerede et smeltedigel for ulike abstrakte estetiske posisjoner. Den biomorfe plassen hadde en sirkulær fontene som lignet en slags elegi til det gyldne snitt. De omkringliggende brutale, modernistiske mid-rise bygningene eksemplifiserte samtidig storheten til rutenettet. Serra designet en perfekt samarbeidspartner i komposisjonen—et massivt, lineært stålark som lente seg så vidt, og ble en skråning. Fra et abstrakt estetisk synspunkt var det en mesterlig gest. Ikke bare var det formelt tiltalende, men det brakte modernismen à jour med samtaler om materialitet, ephemeritet, stedsspesifisitet, og skjæringspunktet mellom kunst og offentlig liv. For folkene som bodde og arbeidet rundt plassen, var det imidlertid en skam. Skulpturen blokkerte veien deres mellom bygningene. Den kastet en skygge over dem mens de spiste lunsj. Den blokkerte utsikten deres til fontenen. Og som en arbeider påpekte under den offentlige rettssaken som ble holdt for å avgjøre om “Tilted Arc” skulle ødelegges, var $175,000 mye offentlige penger å bruke på “en rusten metallvegg.” Til slutt bestemte en dommer at skulpturen måtte fjernes. Den åtte år lange sagaen—som ble avsluttet for tretti år siden i år—tilbyr fortsatt lærdommer for kunstnere og kommuner i dag.

Stopp og lukt på rusten

For Serra, “Tilted Arc” legemliggjorde hans interesse for evnen til et kunstverk til å bli tilpasset et sted på en måte som fikk det til å interagere direkte og intimt med betrakterne. Han analyserte plassen før han designet verket. Han valgte formen, dimensjonene og posisjonen etter å ha lagt merke til den hastige måten folk passerte gjennom plassen på vei til og fra. Han ønsket å bevisst omdirigere den trafikken, ikke bare som en irritasjon, men som en måte å endre den perseptuelle virkeligheten til folk som brukte plassen. Han ønsket at de skulle stoppe og vurdere omgivelsene sine, og tenke på plassen de passerte gjennom. Det var en radikal, subversiv gest som var ment å forstyrre normale aktiviteter, og det fungerte. Den skulpturen virket absolutt undertrykkende for mange av de som måtte se på den hver dag. Mange klaget over at de allerede hatet estetikken til den føderale bygningen og plassen, og at “Tilted Arc” bare gjorde det mer forferdelig. Andre, ironisk nok, klaget over at de likte estetikken til plassen og arkitekturen, og at “Tilted Arc” trakk fra harmonien i rommet.

I løpet av kort tid signerte mer enn 1 000 borgere—omtrent 15 prosent av befolkningen i nabolaget—en petisjon for å få skulpturen fjernet. I begynnelsen sto GSA ved Serra og nektet å fjerne verket. Men offentlig harme økte gjennom årene, og etter at en ny ordfører ble valgt i 1984, snudde den offisielle opinionen seg mot skulpturen. En rettssak for å fjerne "Tilted Arc" ble holdt i 1985. Til tross for mer enn en 2-til-1-ratio av borgere, inkludert en rekke kjente kunstnere, som vitnet til fordel for skulpturen, bestemte dommeren at skulpturen skulle fjernes. Serra anket, og avgjørelsen tok fire år til å håndheve, men til slutt, den 15. mars 1989, ble "Tilted Arc" kuttet i tre deler og tatt til oppbevaring.

Uspesifisitet på nettstedet

Sagaen om ødeleggelsen av "Tilted Arc" førte til en av de mest bemerkelsesverdige juridiske meningene som noen gang er blitt gitt om kunst. Den meningen omhandler spørsmålet om hvorvidt beliggenhet betyr noe for integriteten til et stedsspesifikt kunstverk. Normalt er dette den typen retorisk debatt man ville forvente å overhøre i en kunstkritikkklasse, eller på en bar. Men i dette tilfellet utspilte det seg i en amerikansk lagmannsrett. I bunn og grunn hadde Serra argumentert i sine ulike anker om at siden "Tilted Arc" var designet spesifikt for plassen der det var installert, ville det å flytte det til bokstavelig talt hvilken som helst annen beliggenhet gjøre det meningsløst, og i realiteten ødelegge det. Til tross for den solide logikken i dette argumentet, dømte en rekke dommere mot Serra. Som en reaksjon på disse avgjørelsene ble det gjort en endring i 1990 i den amerikanske opphavsrettsloven, som beskytter de såkalte "moralske rettighetene" til en kunstner, et tiltak mange mente ville ha beskyttet Serra mot å få sitt stedsspesifikke verk fjernet og dermed ødelagt.

I 2006 førte imidlertid en påfølgende sak i den amerikanske anke retten til at en dommer endret det tillegget, og uttalte at i øynene til den amerikanske regjeringen, er det spesifikke stedet som et sted-spesifikt kunstverk er designet for, ikke essensielt for integriteten til verket. Denne absurd klingende avgjørelsen stammer tydeligvis fra det eksisterende presedens etablert av Serra-saken. Men det ser ut til at det er ett åpenbart perspektiv som mangler i hele debatten. Det er ganske mulig at dommerne som dømte mot Serra faktisk ikke dømte mot hans logikk. Kanskje de var helt enige med ham i at flytting av hans sted-spesifikke verk ville ødelegge det. Tross alt, hva er et rimelig grunnlag for å komme med et så latterlig krav om at beliggenhet ikke er en vital del av sted-spesifikk kunst? Det mer sannsynlige scenariet er at de bare ikke brydde seg. De ønsket å ødelegge "Tilted Arc." De sendte et budskap til fordel for status quo. For meg er historien en påminnelse om den politiske makten til abstrakt kunst. Det er ikke et esoterisk emne som bare eksisterer i akademiene og museene. Kraften av persepsjon, og måtene kunst krysser med hverdagslivet, er ganske reelle.

Fremhevet bilde: Richard Serra - Tilted Arc, 1981. COR-TEN stål. 37m lang, 3.7m høy, 6.4cm tykk. Federal Plaza i Lower Manhattan, New York. Foto: Elizabeth Sasser. Med tillatelse fra Richard Serra.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio