6 Skulpturer Inspirert av Naturen Du Kan Se Denne Sommeren
En kommende utstilling i London denne sommeren lover seerne en unik mulighet til å undersøke skjæringspunktet mellom figurasjon og abstraksjon i samtidskulptur, gjennom et utvalg av skulpturer inspirert av natur. Titled Renaturing Nature, og arrangert av Hignell Gallery, vil utstillingen utfolde seg over to distinkt forskjellige rom—innendørs i Hignell Gallery på Shepherd Street i Mayfair, og de frodige omgivelsene i Saint James’s Square hage en kilometer og en halv unna. De seks skulpturene er valgt nettopp for deres evne til å utnytte enten et innendørs eller et utendørs sted, selv om noen absolutt kunne ha blitt plassert i begge miljøer, og fremkalt mye forskjellige reaksjoner. For eksempel vil et par massive kranfluer av den tysk-kanadiske kunstneren Vanessa Paschakarnis bebo innendørs i galleriet, og presse seerne inn i en følelse av at de er fanget skremmende innendørs med noe som åpenbart hører hjemme i villmarken. Likevel, hvis disse kranfluene var ute, ville vi reagert på dem mye annerledes. Deres tilstedeværelse innendørs objektiviserer dem og forsterker de unaturlige aspektene ved deres tilstedeværelse. Ute ville de vært konkretiseringer; monumenter til naturen. Inne blir de abstraksjoner; monumenter til fetisjeringen av natur. Hver av de andre verkene som vil være på visning i denne utstillingen, fungerer faktisk med den samme typen konseptuelle dikotomier. De bruker hver narrativt bilde eller innhold som lull oss inn i en umiddelbar reaksjon om at vi bare ser på en enkel, konkret representasjon av noe vi gjenkjenner—en slags monument til dette eller hint. Jo mer vi kontemplerer disse verkene, imidlertid, og jo nærmere vi ser på dem, jo mer blir vi klar over en verden av skjult informasjon og usett mening som lurer rett foran øynene våre.
Utsikt i torget
Kanskje det mest bedragersk figurative verket som vil være utstilt på Saint James’s Square, er "Te Danzante" (2018), av den portugisiske kunstneren Joana Vasconcelos. Den storslåtte, smidde jern skulpturen ser ut til å være lite mer enn en ornamentert replika av en tekopp. Dekker verket, derimot, vil være jasminplanter, som ofte brukes for å tilføre aroma til grønn te. Inne i den detaljen, så vel som inne i navnet, lurer hemmeligheter. Den spanske oversettelsen av tittelen er dansende te. Den portugisiske oversettelsen er noe mer som du danser. Verket er en referanse til historien om tehandelen, som er innviklet i den koloniale historien til Portugal og Europa. Denne metallburet inneholder ikke natur så mye som den manipulerer den, og forskjønner den, og profitterer fra den med eller uten dens samtykke.
Joana Vasconcelos - Te Danzante, 2018. Foto © Unidade Infinita Projectos
I nærheten vil en annen bedragersk narrativ skulptur av den britiske kunstneren Sophie Ryder, med tittelen "Aussie Earl" (1996), lure. Ved første øyekast ser dette verket ut som et monument til en kanin. Stående komisk på sine robuste bakben, stirrer dyret fremover med sine perleaktige øyne og lille hode, blankt betraktende sitt gresskledde rike. Ved nærmere ettersyn ser vi imidlertid at selve kjøttet til haren er sammensatt av en collage av mindre objekter—maskindeler, leker, og utallige andre biter av minner som reflekterer samtidskulturen. Når den sanne naturen til dette objektet avslører seg, kan vi ikke unngå å reflektere over forholdet mellom dyr, natur og den moderne verden på en mye mørkere og mer abstrakt måte. For de som er kjent med kaniners vaner, presenterer en annen tolkning seg, angående lyst og reproduksjon—en symbolsk henvisning til forbindelsen slike følelser har til spredningen av mennesker og deres produserte verden.
Sophie Ryder - Aussie Earl, 1996.
Også ute i Torget vil "Capricorno 1 & 2" (2017), et annet verk av Vanessa Paschakarnis, være synlig. Bestående av to avkappede hornede geiteskaller, bruker dette verket skala og materiale for å stille spørsmål ved vår forståelse av forbindelsen mellom menneskelig og dyrenatur. Vår omfavnelse av dette dyret—Steinbukken—som en mystisk, himmelsk enhet, blir stilt spørsmål ved av dens åpenbare dødelighet. Hva monumenterer egentlig formen? Fremkaller den døden, eller fremkaller den opphøyelsen av naturen for menneskelige formål? I en formell, abstrakt forstand er det mye å beundre her når det gjelder linje, form, farge og struktur. Men objektiviserer vi bare naturen mer ved å tenke i de termer?
Vanessa Paschakarnis - Capricorno 1 & 2, 2017. Foto © James Brittain
Vises i galleriet
Som allerede nevnt, vil to massive kranfluer av Paschakarnis være utstilt inne i veggene til Hignell Gallery. Ved siden av dem vil to andre skulpturer hver på sin egen måte bidra til den uhyggelige atmosfæren i interiøret. Mest hjemsøkt, kanskje, vil en flytende, biomorf masse med tittelen "Slick" (2010), av den britiske skulptøren Kate MccGwire, være. Laget av de iriserende fjærene fra skjærevinger, ser den oozende formen ut til å flyte ut av selve arkitekturen. Kroppsdelene til døde skapninger har samlet seg for å danne en ny, tilsynelatende levende kraft, fanget et sted mellom de levendes rike og de dødes rike. Dette verket bringer den naturlige verden innendørs, men gjør det på en mest urovekkende måte. Estetisk sett er det et abstrakt under å se på. Når innholdet dukker opp, dukker imidlertid også nivåer av ubehag opp på en skiftende, urovekkende måte.
Peter Randall-Page RA - Rain Cloud Screen I & II, 2015. Foto © Aislinn McNamara
Også på visning inne i galleriet vil det være en installasjon med tittelen "Rain Cloud Screen I & II" (2015), av den britiske skulptøren Peter Randall-Page RA, en kunstner hvis arbeid er inspirert av naturens geometri. Evokativ av et garderobespeil, består verket av fire sammenkoblede storskalategninger. Når de beundres på nært hold, er hver tegning en abstraksjon—et utvalg av mørke linjer på en lys bakgrunn. Når de settes sammen og sees på avstand, samarbeider de positive og negative rommene om dannelsen av en skyform. Effekten er subtil og lunefull, og gir en gjennomtenkt kommentar om den iboende abstraksjonen som lurer i vår interaksjon med den naturlige verden, og de iboende historiene som skjuler seg i våre subjektive reaksjoner på selv de mest abstrakte menneskeskapte verk. Renaturering av naturen vil være på visning fra 21. juni til 21. juli 2019 i Hignell Gallery og i hagen til St James’s Square i London.
Uthevet bilde: Kate MccGwire-Slick, 2010. Foto © Tessa Angus
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio
