Feirer 100 år med Bauhaus

I år markerer 100-årsjubileet for åpningen av Bauhaus. Bredt ansett som den mest innflytelsesrike kunst- og designskoled i det 20. århundre, ble Bauhaus grunnlagt i Weimar, Tyskland, av arkitekten Walter Gropius 1. april 1919. Gropius var en av de ledende pionerene innen modernistisk arkitektur, og av det som senere ble kjent som den internasjonale stilen – preget av åpne planløsninger og lette moderne materialer som stål og glass. Konseptet ble utviklet i etterkant av første verdenskrig, og Bauhaus-skolen var ment å fungere som en treningsplass for en ny generasjon kunstner-håndverkere, som skulle bidra til å skape en mer rettferdig, fredelig og konstruktiv fremtid for menneskeheten. De håpet å oppnå dette ved å gjenopprette de forskjellige feltene kunst, håndverk og design til én sammenhengende disiplin. Bauhaus-lærere trente studentene sine til å strebe ikke mot å skape en bygning, et maleri eller en skulptur, men heller til å forstå hvordan bygninger, malerier og skulpturer kommer sammen for å danne et Gesamtkunstwerk, eller totalverk. I sitt Bauhaus-manifest beklaget Gropius hvordan maleri og skulptur hadde utviklet seg til "salongkunst", som var urelatert til hverdagsfolk, og kun egnet for beundring av eliten. Han lengtet etter noe mer nyttig, og mer sammenkoblet med dagliglivet. Den avsluttende paragrafen i manifestet lyder: "La oss da skape et nytt laug av håndverkere uten de klasseskillene som hever en arrogant barriere mellom håndverker og kunstner! Sammen la oss ønske, konseptualisere og skape den nye strukturen for fremtiden, som vil omfavne arkitektur og skulptur og maleri i én enhet, og som en dag vil stige mot himmelen fra hendene til en million arbeidere som det krystallinske symbolet på en ny tro." Hans idealistiske ord rørte fantasien til utallige kunstnere, designere og håndverkere over hele verden. Selv om Bauhaus bare eksisterte i 14 år, spredte ideene seg over hele verden, og arven fortsetter å påkalle mulighetene i ekteskapet mellom kunst, design og hverdagsliv.

Utopiske drømmer

Mens Bauhaus-manifestet forklarer de praktiske aspektene ved skolen – som hvem som bør tas opp til å ta klasser og hva de nøyaktig bør studere – gjør dokumentet lite for å forklare de underliggende utopiske lidenskapene som inspirerte Gropius og hans medlærere ved Bauhaus. Da første verdenskrig kom til en slutt vinteren 1918, var det tyske folket delt mellom de relative fordelene ved et monarki, en demokratisk valgt representativ regjering, eller et kommunistisk regime. Spørsmålet handlet delvis om hvem som skulle ha makten, og delvis om verdien av menneskeliv og retten til at folk kan kontrollere sin egen skjebne. Til slutt fant det sted en konstitusjonell forsamling i Weimar, og en parlamentarisk republikk ble dannet (Weimar-republikken), som i teorien omfavnet den håpefulle tanken om at individer kan samarbeide for å bygge en fremtid for alle. Progressive reformer ble til og med vedtatt, som en åtte-timers arbeidsdag, pressefrihet, og helse- og pensjonsfordeler for arbeidere.

Bauhaus-signet

Bauhaus ble grunnlagt på nesten samme sted og samme tid som republikken, og var informert av mange av de samme problemene. Bauhaus-direktører og lærere trodde på en utopisk visjon om at de kunne transformere den bygde verden til noe nyttig og vakkert for alle mennesker, uavhengig av sosial status. De forestilte seg bygninger som var romslige og fulle av sollys, designet spesifikt for å imøtekomme ikke institusjonelle aktiviteter, men snarere de mest praktiske aspektene av dagliglivet. Hannes Meyer, den andre Bauhaus-direktøren, uttalte: "Vi undersøker den daglige rutinen til alle som bor i huset, og dette gir oss de bestemte prinsippene for byggeprosjektet." Hans liste over prioriteringer for å designe en struktur kunne ikke vært mer rimelig. Den lyder: "1. sexliv, 2. søvnmønster, 3. kjæledyr, 4. hagearbeid, 5. personlig hygiene, 6. værbeskyttelse, 7. hygiene i hjemmet, 8. bilvedlikehold, 9. matlaging, 10. oppvarming, 11. eksponering for solen, 12. tjenester."

Bauhaus Universitet Weimar. Foto av Sailko

Den store utvandringen

Til tross for den massive innflytelsen Bauhaus hadde på globale trender, da nazistpartiet kom til makten, stemplet de skolen som "ugermansk" og sympatisk til kommunistiske idealer. Nazistene utøvde press gjennom den hemmelige politiet for å stenge skolen. Men dette var overhodet ikke slutten på Bauhaus-drømmen. Lærere og studenter fra skolen emigrerte over hele verden og spredte sine revolusjonerende ideer mens de dro. Gropius flyttet til Nord-Carolina sammen med Bauhaus-instruktørene Josef og Anni Albers og ble med i fakultetet ved Black Mountain College, og Albers underviste senere ved Yale. Den andre Bauhaus-direktøren Hannes Meyer underviste og arbeidet som arkitekt i Moskva, Genève og Mexico by. Den tredje Bauhaus-direktøren Mies van der Rohe flyttet til Chicago, hvor han ledet avdelingen for arkitektur ved Illinois Institute of Technology og banet vei for en globalt innflytelsesrik designestetikk kjent som den andre Chicago-skolen. Bauhaus-instruktøren László Moholy-Nagy flyttet også til Chicago, hvor han grunnla "Den nye Bauhaus", en skole fokusert på "menneskesentrert design."

László Moholy-Nagy - A 19, 1927. Olje og grafitt på lerret. 31 1/2 × 37 3/5 tommer. 80 × 95,5 cm. Kunstinstituttet i Chicago, Chicago

Det har tatt Tyskland tiår å håndtere sin kompliserte rolle i skapelsen og avvisningen av Bauhaus. Gjennom 2019 vil museer og institusjoner rundt om i Tyskland gjennomføre omfattende feiringer for å markere 100-årsjubileet for skolen. Mens vi hedrer deres prestasjoner, må vi også spørre hva den virkelige arven etter disse visjonærene er. Bør vi kopiere designene deres? Bør vi, som de gjorde, forsøke å skape nye tankeskoler i et forsøk på å danne utopiske visjoner for vår fremtid? Eller er det en annen lærdom vi kan ta fra Bauhaus? Kan vi kanskje anerkjenne at det er en viss verdi i å skille mellom disiplinene kunst, håndverk, design og arkitektur? Hva som virker som Utopia for én person, virker som undertrykkelse for en annen. Kanskje verdien av Bauhaus ikke er låst opp i dets utilitaristiske metoder. Kanskje dets mest nyttige budskap kommer fra Bauhaus-manifestet selv, som uttalte uskyldig nok: "Kunst hever seg over alle metoder."

For en liste over Bauhaus-jubileumsfeiringer som skjer over hele Tyskland i 2019, besøk https://www.bauhaus100.com.

Utvalgt bilde: Inngangshallen til hovedbygningen ved Bauhaus-universitetet i Weimar - i sentrum, under den fritt svingende jugendtrappen laget av Auguste Rodin "Eva" (1888). Foto: Hans Weingartz.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio