Feirer 100 år med Bauhaus

I år er det 100 år siden åpningen av Bauhaus. Skolen regnes som den mest innflytelsesrike kunst- og designskolen på 1900-tallet, og ble grunnlagt i Weimar, Tyskland, av arkitekt Walter Gropius 1. april 1919. Gropius var en av de ledende pionerene innen modernistisk arkitektur, og det som senere ble kjent som den internasjonale stilen – kjennetegnet av åpne planløsninger og lette, moderne materialer som stål og glass. Skolen ble til i kjølvannet av første verdenskrig, og var ment å være en opplæringsarena for en ny generasjon kunsthåndverkere som skulle bidra til å skape en mer rettferdig, fredelig og konstruktiv framtid for menneskeheten. De håpet å oppnå dette ved å gjenforene de ulike feltene kunst, håndverk og design til én samlet disiplin. Bauhaus-lærerne trente sine elever til ikke å strebe etter å lage en bygning, et maleri eller en skulptur, men heller å forstå hvordan bygninger, malerier og skulpturer sammen danner et Gesamtkunstwerk, eller et totalverk av kunst. I sitt Bauhaus-manifest klaget Gropius over hvordan maleri og skulptur hadde utviklet seg til «salongkunst», som var uforståelig for vanlige folk og bare egnet til beundring av eliten. Han lengtet etter noe mer nyttig og mer sammenvevd med dagliglivet. Manifestets avsluttende avsnitt lyder: «La oss da skape et nytt laug av håndverkere uten klasseskiller som reiser en arrogant mur mellom håndverker og kunstner! Sammen la oss ønske, tenke ut og skape den nye framtidens struktur, som vil omfatte arkitektur, skulptur og maleri i en enhet og som en dag vil stige mot himmelen fra hendene til en million arbeidere som det krystallklare symbolet på en ny tro.» Hans idealistiske ord tente fantasien til utallige kunstnere, designere og håndverkere over hele verden. Selv om Bauhaus bare eksisterte i 14 år, spredte ideene seg globalt, og arven fortsetter å vekke mulighetene i sammensmeltingen av kunst, design og hverdagsliv.

Utopiske drømmer

Mens Bauhaus-manifestet forklarer de praktiske sidene ved skolen – som hvem som skulle få ta undervisning og hva de skulle studere – sier dokumentet lite om de underliggende utopiske lidenskapene som inspirerte Gropius og hans medlærere ved Bauhaus. Da første verdenskrig tok slutt vinteren 1918, var det tyske folket splittet mellom fordelene ved et monarki, et demokratisk valgt representativt styre eller et kommunistisk regime. Spørsmålet handlet delvis om hvem som skulle ha makten, og delvis om menneskelivets verdi og folks rett til å styre sin egen skjebne. Til slutt ble det holdt en grunnlovsforsamling i Weimar, og en parlamentarisk republikk ble dannet (Weimarrepublikken), som i teorien omfavnet den håpefulle tanken om at enkeltmennesker kan samarbeide for å bygge en framtid for alle. Progressive reformer ble også vedtatt, som åtte timers arbeidsdag, pressefrihet og helse- og pensjonsordninger for arbeidere.

Bauhaus-signet

Bauhaus ble grunnlagt omtrent på samme sted og tid som republikken, og ble preget av mange av de samme spørsmålene. Bauhaus-ledere og lærere trodde på en utopisk visjon om at de kunne forvandle den bygde verden til noe nyttig og vakkert for alle mennesker, uavhengig av sosial status. De forestilte seg bygninger som var romslige og fulle av sollys, designet spesielt for å romme ikke institusjonelle aktiviteter, men de mest praktiske sidene ved dagliglivet. Hannes Meyer, den andre Bauhaus-lederen, uttalte: «Vi undersøker den daglige rutinen til alle som bor i huset, og dette gir oss de avgjørende prinsippene for byggeprosjektet.» Hans prioriteringsliste for utforming av en bygning kunne ikke vært mer fornuftig. Den lyder: «1. seksualliv, 2. søvnvaner, 3. kjæledyr, 4. hagearbeid, 5. personlig hygiene, 6. værbeskyttelse, 7. hygiene i hjemmet, 8. bilvedlikehold, 9. matlaging, 10. oppvarming, 11. sollys, 12. tjenester.»

Bauhaus-universitetet i Weimar. Foto av Sailko

Den store utvandringen

Til tross for den enorme innflytelsen Bauhaus hadde på globale trender, stemplet nazistpartiet skolen som «u-tysk» og sympatisk til kommunistiske idealer da de kom til makten. Nazistene presset gjennom hemmelig politi for å stenge skolen. Men dette var langt fra slutten på Bauhaus-drømmen. Lærere og elever emigrerte over hele verden og spredte sine revolusjonære ideer underveis. Gropius flyttet til Nord-Carolina sammen med Bauhaus-instruktørene Josef og Anni Albers og ble ansatt ved Black Mountain College, og Albers underviste senere ved Yale. Den andre Bauhaus-lederen Hannes Meyer underviste og arbeidet som arkitekt i Moskva, Genève og Mexico by. Den tredje Bauhaus-lederen Mies van der Rohe flyttet til Chicago, hvor han ledet arkitektavdelingen ved Illinois Institute of Technology og banet vei for en globalt innflytelsesrik designstil kjent som den andre Chicago-skolen. Bauhaus-læreren László Moholy-Nagy flyttet også til Chicago, hvor han grunnla «The New Bauhaus», en skole med fokus på «menneskesentrert design».

László Moholy-Nagy - A 19, 1927. Olje og grafitt på lerret. 80 × 95,5 cm. Art Institute of Chicago, Chicago

Tyskland har brukt tiår på å forholde seg til sin kompliserte rolle i både skapelsen og avvisningen av Bauhaus. Gjennom hele 2019 vil museer og institusjoner over hele Tyskland arrangere omfattende feiringer for å markere skolens 100-årsjubileum. Mens man hedrer deres prestasjoner, må vi også spørre hva den virkelige arven etter disse visjonærene er. Skal vi kopiere deres design? Skal vi, som de gjorde, forsøke å skape nye tankeskoler i et forsøk på å forme utopiske visjoner for vår framtid? Eller finnes det en annen lærdom vi kan hente fra Bauhaus? Kan vi kanskje erkjenne at det er en viss verdi i å skille disiplinene kunst, håndverk, design og arkitektur? Det som virker som utopi for én person, kan oppleves som undertrykkelse for en annen. Kanskje ligger verdien i Bauhaus ikke i dets nytteorienterte metoder. Kanskje det mest nyttige budskapet kommer fra Bauhaus-manifestet selv, som uskyldig uttalte: «Kunst står over alle metoder.»

For en oversikt over Bauhaus-jubileumsfeiringer rundt om i Tyskland i 2019, besøk https://www.bauhaus100.com.

Utvalgt bilde: Inngangshallen i hovedbygningen ved Bauhaus-universitetet i Weimar – i midten, under den fritt hengende jugendtrappen skapt av Auguste Rodin «Eva» (1888). Foto: Hans Weingartz.
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio