Den hypnotiserende verden av Franco Grignani

Denne februar åpner m.a.x. museo og Chiasso kulturhus i Sveits en utstilling som utforsker karrieren til Franco Grignani (1908 – 1999). Selv om du kanskje aldri har hørt om Grignani, er det stor sjanse for at du eier minst ett eksemplar av hans mest kjente verk. Grignani designet det berømte «Woolmark»-logoen: den tresidige, sammenflettede virvelen av svarte og hvite linjer som vises på merkelapper som angir når noe er laget av ren jomfruelig ull. Dette uskyldige utseende logoen har kanskje aldri fanget blikket ditt før, men hvis du ser nærmere etter, kan du oppdage en verden av optisk mystikk. Logoen har egenskaper som ligner det matematikere kaller en ikke-orienterbar flate: en todimensjonal, sammenkoblet sti som stadig forvandles til sitt speilbilde. Jo mer du prøver å forstå hva du ser i denne logoen, desto mer spiller øynene dine triks på sinnet ditt. Det er imidlertid ikke bare en enkel optisk illusjon. Logoen benytter også formenes psykologi. Dens trekantede struktur signaliserer stabilitet og styrke. De sirkulære linjene antyder ømhet og støtte. De buede sidene utstråler harmoni og fred. Den svarte og hvite fargepaletten benytter dessuten fargenes psykologi. Svart betyr styrke og autoritet. Hvitt antyder åpenhet og renhet. Svart og hvitt sammen utstråler harmoni og inkludering. Grignani var godt klar over alt dette da han designet logoen. Hver beslutning han tok var bevisst. Da han utviklet designet i 1963, var han 55 år gammel. Han hadde allerede forsket på persepsjonsvitenskap i flere tiår, og hadde laget tusenvis av skisser, logoer, tegninger, plakater og malerier basert på det han hadde lært. Grignani helte alt han visste om syn, optikk og symbolenes skjulte mening inn i dette ene enkle designet. Resultatet ble en av de mest gjenkjennelige forbrukerlogoene gjennom tidene. Likevel, som den kommende utstillingen i Chiasso antyder, var det som virkelig gjorde Woolmark-logoen og resten av hans arbeid så vellykket, at Grignani ikke var en vanlig designer. Han var en fullstendig kunstner som fullt ut forsto hvordan mennesker metafysisk samhandler med den visuelle verden.

Mer Bauhaus enn Bauhaus

Det er passende at vi feirer Grignanis arbeid i 2019, 100-årsjubileet for grunnleggelsen av Bauhaus. Selv om Grignani ikke var direkte tilknyttet Bauhaus, legemliggjorde hans karriere skolens høyeste idealer. Grignani studerte arkitektur på skolen, og etter endt utdanning grunnla han et designfirma som viet seg til å lage firmalogoer for italienske selskaper som bilprodusenten Fiat og forlaget Arnoldo Mondadori Editore. Hans design var ikke bare laget for grafisk effekt; de var basert på en detaljert studie av hvordan folk samhandler med visuelle fenomener i hverdagen. Som medlemmene av Bauhaus strebet Grignani etter at hvert av hans design skulle være et «totalverk», noe som ikke bare var vakkert og nyttig, men som også tok hensyn til de psykologiske behovene til dem det var ment å brukes av.

Franco Grignani - Operativo numerico, 1965

Hans syn på grafisk design var at det er et verktøy for øyeblikkelig visuell kommunikasjon. Men han innså at budskapet i en annonse bare delvis formidles gjennom ord og fotografier. Hans forskning viste ham at mesteparten av informasjonen som formidles gjennom et bilde, kommuniseres gjennom formelle estetiske elementer, som tolkes av betraktere på et underbevisst nivå. Hans mestring av denne delen av arbeidet kom ikke fra designklassene hans, men fra en grundig studie av modernistisk abstrakt kunst. I en av hans mest kjente tidlige Fiat-plakater stavet Grignani ordet Fiat med vanskelige å lese, små bokstaver i kursiv. Budskapet i annonsen er likevel åpenbart: dette er et produkt ment for fremtiden. Bildet kombinerte Dada-kollasjeteknikker (svarte og hvite fotografiske elementer lagt over en fargebakgrunn), futuristiske komposisjonstaktikker (skarpe diagonale linjer) og et suprematistisk formspråk (en enkelt grønn firkant på hvit bakgrunn). Til tross for at bilen i annonsen er foreldet etter dagens standard, skriker bildet, takket være designet, fortsatt modernitet den dag i dag.

Franco Grignani - Dissociazione dal bordo, 1967

Den glemte optiske kunstneren

Mens Grignani designet logoer, bokomslag, plakater og firmareklamer, skapte han også flittig kunst i sitt atelier. Maleriene han laget allerede på 1950-tallet, varsler Op Art-bevegelsen, med perseptuelt utfordrende oppstillinger av linjer og former som ser ut til å bli kinetiske etter lang tids betraktning. Til tross for at han laget slike malerier før de anerkjente pionerene innen Op Art, som Victor Vasarely og Bridget Riley, ble ikke Grignani inkludert i The Responsive Eye-utstillingen på MoMA, som regnes som den som introduserte Op Art for publikum. MoMA eier imidlertid ett verk av Grignani: en litografi donert av kunstneren selv, datert 1965, samme år som The Responsive Eye-utstillingen. Bildet på litografien ville passet perfekt inn i utstillingen, noe som sikkert er grunnen til at Grignani donerte det – for å sende et budskap om at han urettmessig ble utelatt.

Franco Grignani - Frammentazione radiale, 1964

Interessant nok var Grignani med i en mye tidligere MoMA-utstilling – Modern Art In Your Life – i 1949. Hans arbeid i den utstillingen ville også passet perfekt inn i The Responsive Eye, bortsett fra at det ikke var et maleri, men en annonse. Den faktoren kan være kilden til skjevheten som holdt Grignani utenfor Op Art-samtalen, og kan også være grunnen til at så få har hørt om ham i dag. Men det var en uheldig og ubegrunnet feil. Det er ingen tvil om at Grignani var en av de mest effektive designerne på 1900-tallet, men han var så mye mer. Han var en optimistisk og ettertenksom kunstner som viet sitt liv til å avdekke forholdet mellom det vi ser og hvordan vi føler, og en strålende spørsmålsstiller om hva det igjen får oss til å tro. Franco Grignani (1908-1999) – multisensorisk mellom kunst, grafikk og fotografi vil være utstilt ved m.a.x. museo og Chiasso kulturhus i Sveits fra 17. februar til 15. september 2019.

Utvalgt bilde: Franco Grignani - N. 265, (dissociazione dal bordo), 1969. Akryl på Schoeller-kartong. 50 x 70 cm.
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio