Den hypnotiserende verden av Franco Grignani

I februar åpner m.a.x. museo og Chiasso Kulturhus i Sveits en utstilling som utforsker karrieren til Franco Grignani (1908 – 1999). Selv om du kanskje aldri har hørt om Grignani, er sjansen stor for at du eier minst ett eksemplar av hans mest kjente verk. Grignani designet det berømte "Woolmark"-logoen: den tre-sidede, sammenflettede svingen av svarte og hvite linjer som vises på merkelapper som indikerer når noe er laget av ren jomfruull. Denne uskyldige logoen har kanskje aldri fanget blikket ditt før, men hvis du ser nærmere etter, kan du oppdage en verden av optisk mysterium. Logoen har egenskaper som ligner på det matematikere kaller en ikke-orienterbar overflate: en to-dimensjonal, sammenkoblet sti som kontinuerlig transformeres til sitt speilbilde. Jo mer du prøver å forstå hva du ser i denne logoen, jo mer spiller øynene dine triks på sinnet ditt. Det er imidlertid ikke bare en enkel optisk illusjon. Logoen gjør også bruk av psykologien til former. Dens trekantede struktur signaliserer stabilitet og styrke. Dens sirkulære linjer antyder ømhet og støtte. Dens buede sider projiserer harmoni og fred. Den svarte og hvite paletten gjør dessuten bruk av fargeteoriens psykologi. Svart betyr styrke og autoritet. Hvit antyder åpenhet og renhet. Svart og hvitt sammen projiserer harmoni og inkludering. Grignani var godt klar over alt dette da han designet logoen. Hver beslutning han tok var bevisst. Da han utviklet designet i 1963, var han 55 år gammel. Han hadde allerede forsket på persepsjonsvitenskapen i flere tiår, og hadde laget tusenvis av skisser, logoer, tegninger, plakater og malerier informert av det han hadde lært. Grignani helte alt han visste om syn, optikk og den skjulte betydningen av symboler inn i dette enkle designet. Resultatet var en av de mest gjenkjennelige forbrukerlogoene gjennom tidene. Likevel, som den kommende utstillingen i Chiasso antyder, var det som virkelig gjorde Woolmark-logoen, og resten av hans arbeid, så vellykket at Grignani ikke var en vanlig designer. Han var en komplett kunstner som fullt ut forsto hvordan mennesker interagerer metafysisk med den visuelle verden.

Mer Bauhaus enn Bauhaus

Det er passende at vi feirer arbeidet til Grignani i 2019, 100-årsjubileet for grunnleggelsen av Bauhaus. Selv om Grignani ikke var direkte knyttet til Bauhaus, legemliggjorde hans karriere de høyeste idealene til skolen. Grignani studerte arkitektur på skolen, og etter å ha fullført studiene, grunnla han et designfirma som var dedikert til å lage bedriftslogoer for italienske selskaper som bilprodusenten Fiat og forlagshuset Arnoldo Mondadori Editore. Designene hans var ikke bare laget for grafisk innvirkning; de var basert på en detaljert studie av hvordan folk interagerer med visuelle fenomener i løpet av hverdagen. Som medlemmene av Bauhaus, strebet Grignani etter at hvert av designene hans skulle være et "totalverk", noe som ikke bare var vakkert og nyttig, men som også tok hensyn til de psykologiske behovene til de som det var ment for.

Franco Grignani - Numerisk operativ, 1965

Hans syn på grafisk design var at det er et verktøy for øyeblikkelig visuell kommunikasjon. Men han innså at budskapet i en annonse bare delvis formidles gjennom ord og fotografier. Forskningen hans viste ham at mesteparten av informasjonen som formidles gjennom et bilde, kommuniseres gjennom formelle estetiske elementer, som tolkes av seerne på et underbevisst nivå. Hans mestring av dette aspektet av arbeidet hans kom ikke fra designklassene hans, men fra en grundig studie av modernistisk abstrakt kunst. I en av hans mest kjente tidlige Fiat-plakater, stavet Grignani ordet Fiat med vanskelig lesbare, små bokstaver i kursiv. Budskapet i annonsen er likevel åpenbart: dette er et produkt ment for fremtiden. Bildet kombinerte Dada collage-teknikker (svart-hvite fotografiske elementer overlagt på en farget bakgrunn), futuristiske komposisjonstaktikker (skarpe diagonale linjer), og et suprematistisk språk av former (et enkelt grønt kvadrat på en hvit støtte). Til tross for at bilen i annonsen er foreldet etter moderne standarder, skriker bildet, takket være designet, fortsatt modernitet selv i dag.

Franco Grignani - Dissosiasjon fra kanten, 1967

The Lost Op Artist

Hele tiden Grignani designet logoer, bokomslag, plakater og bedriftsreklamer, skapte han også flittig kunst i studioet sitt. Maleriene han laget så tidlig som på 1950-tallet forutså Op Art-bevegelsen, og viste perseptuelt utfordrende arrangementer av linjer og former som ser ut til å bli kinetiske etter langvarig betraktning. Til tross for at han laget disse typene malerier selv før de anerkjente pionerene innen Op Art, som Victor Vasarely og Bridget Riley, ble Grignani ikke inkludert i utstillingen The Responsive Eye på MoMA, som krediteres for å ha introdusert Op Art for publikum. MoMA eier imidlertid ett verk av Grignani: en litografi donert av kunstneren selv, datert 1965, samme år som utstillingen The Responsive Eye. Bildet på litografien ville ha passet perfekt inn i utstillingen, noe som sikkert må være grunnen til at Grignani donerte den – for å sende et budskap om at han urettferdig ble utelatt.

Franco Grignani - Radial fragmentering, 1964

Interessant nok ble Grignani inkludert i en mye tidligere MoMA-utstilling – Modern Art In Your Life – i 1949. Hans arbeid i den utstillingen ville også ha passet perfekt inn med The Responsive Eye, bortsett fra at det ikke var et maleri, det var en reklame. Den faktoren kan være kilden til fordommen som holdt Grignani ute av Op Art-samtalen, og kan også være grunnen til at så få mennesker har hørt om ham i dag. Men det var en uheldig og urettferdig feil. Det er ingen tvil om at Grignani var en av de mest effektive designerne på 1900-tallet, men han var så mye mer. Han var en optimistisk og tankefull kunstner som dedikerte livet sitt til å avdekke forholdet mellom hva vi ser og hvordan vi føler, og en strålende spørsmålsstiller av hva det igjen får oss til å tro. Franco Grignani (1908-1999) – Multi-sensoriality between art, graphics and photography vil være utstilt på m.a.x. museo og Chiasso Cultural Centre i Sveits fra 17. februar til 15. september 2019.

Utvalgt bilde: Franco Grignani - N. 265, (dissosiasjon fra kanten), 1969. Akryl på Schoeller papp. 50 x 70 cm.
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio