Hvordan Wolfgang Tillmans Brukte Teknikker for å Nå Abstraksjon i Fotografi

Ingenting kan fullt ut verdsettes uten å forstå dets motsetning. Vi setter pris på varme når vi fryser. Vi elsker lys når vi er fanget i mørket. Så det er ikke overraskende at Wolfgang Tillmans, som først fikk sitt rykte som en realistisk fotograf, har utviklet seg til å verdsette kraften og potensialet i fotografisk abstraksjon. I løpet av det siste tiåret har Tillmans i sine utstillinger blandet sine fengslende fotografier av mennesker og ting med rent abstrakte trykk laget kun ved hjelp av kjemikalier og lys. Kombinasjonen viser at, som varme og kulde eller lys og mørke, er abstraksjon og figurativitet deler av samme spektrum. Den ene skjuler seg åpenlyst i den andre. Sammen utgjør de det som er virkelig.

Faktum er fiksjon

Wolfgang Tillmans gjorde seg opprinnelig kjent som kunstner ved å fotografere medlemmer av rave- og festkulturen på midten av 1990-tallet, som han selv deltok i. Noen ganger fanget han motivene sine i naturlige omgivelser, som mens de danset. Andre ganger stilte han dem opp, enten i et studio eller et sted ute i verden. I begge tilfeller, enten han fotograferte et oppstilt motiv eller et som var uvitende om hans nærvær, viste Tillmans en intuitiv evne til å fange de underliggende realitetene til motivene og deres omgivelser, slik at selv hans fiktive bilder virker sanne.

Det mest typiske eksempelet på hans tidlige evner kan sees i et av de første bildene som gjorde at Tillmans ble lagt merke til, med tittelen Lutz & Alex sitting in the trees (1992). Det viser to av vennene hans halvnakne sittende på forskjellige greiner i et tre. Om det sa Tillmans, “To personer som sitter nakne i et tre er knapt et dokumentarbilde, men det ble på en eller annen måte umiddelbart sett på som et bilde av tidsånden, av virkeligheten.” Selv om bildet var oppstilt, formidler det den underliggende ektheten til disse ungdommene og deres kultur. Det er en visjon av både det autentiske og det forestilte, og antyder at begge er grunnleggende deler av samme livserfaring.

Wolfgang Tillmans - Lutz og Alex sittende i trærne, 1992, blekkskrivertrykk på papir, klemmer, © 2019 Wolfgang Tillmans

Fotokopirealisme

I tenårene, før han ble med i rave- og festmiljøet, laget Tillmans bilder på en fotokopimaskin. Faktisk omtaler han ikke verkene han lager spesifikt som fotografier, eller seg selv som en ren fotograf. Snarere sier han, “Jeg ser min praksis som bildeframstilling. Hva enn som er tilgjengelig, bruker jeg.” På fotokopimaskinen begynte han med et bilde fra media og forstørret det flere ganger, til han kom fram til noe mer og mer abstrakt. Slike bilder kunne verdsettes som endrede versjoner av virkeligheten, eller for sine formale estetiske kvaliteter alene, fri for innholdets byrde.

Etter at han begynte å jobbe heltid med kamera, beholdt han blikket for de abstraherte bildene han først eksperimenterte med på fotokopimaskinen. Selv om han tok mest figurative fotografier, fremkalte han sine egne bilder og laget sine egne trykk i mørkerommet. Mens han arbeidet, la han ofte merke til fotokjemiske uhell som oppsto på trykkene hans. Han la dem til side og studerte hva som forårsaket dem, slik at han kunne gjenskape effektene. Over tid utviklet han teknikker som å fremkalle trykk i skittent vann, ripe på overflaten av trykk, eller eksponere fotopapir direkte for lys for å lage fargerike abstrakte komposisjoner, og forvandle feil til bevisste prosesser.

Wolfgang Tillmans - Studio, Galerie Buchholz, Berlin, 2016, installasjonsbilde, © 2019 Wolfgang Tillmans

Lighterne

En av de abstrakte teknikkene som Tillmans har eksperimentert med, har kommet til uttrykk i en serie verk han kaller Lighters. For disse bildene begynner han med å lage et kameraløst fotografi, det vil si at han eksponerer lysfølsomt papir direkte for lys og bruker kjemikalier for å fikse bildet. Under prosessen bretter han papiret, en skulpturell gest som resulterer i et tredimensjonalt objekt. Kombinasjonen av den kjemiske prosessen og brettingen gir en unik estetisk posisjon. Lighters stiller formale estetiske spørsmål, som hva dette objektet er, samtidig som de stiller spørsmål om hva som utgjør et fotografi.

Men langt fra å bare fokusere på deres formale kvaliteter, beskriver Tillmans også sine Lighters som metafysiske. En måte betraktere kan se dem som det, er å sammenligne dem med fargefeltmaleriene til Mark Rothko, eller med monokromene til Yves Klein, og oppleve dem som estetiske medier som hjelper oss mot en personlig overskridende opplevelse. Men det er noe annet metafysisk ved dem også. De er produkter av sinnet. De er åpenbaringer av potensialet for noe vakkert å skje når et menneske samhandler med materialene og prosessene i den fysiske verden på en åpen, men målrettet måte, uten et forhåndsbestemt resultat i tankene.

Wolfgang Tillmans - Regen Projects, Los Angeles, 2016, installasjonsbilde, © 2019 Wolfgang Tillmans

Fotoautentisitet

Som nevnt tidligere, viser Wolfgang Tillmans ofte sine abstrakte fotografier sammen med sine figurative verk. Hans figurative motivkrets har utvidet seg langt utover klubbmiljøet. Han samler bilder av menneskeheten, naturen og bygde omgivelser fra hele verden. Side om side med disse bildene henger monokrome trykk, Lighters og en rekke andre abstraherte bilder, store og små. Det er en blanding av teksturer, farger, former, linjer, figurer og formale komposisjoner side om side med sosiale fortellinger, forestilte historier og flernasjonale, flerkulturelle bilder både autentiske og iscenesatte.

Noen kan legge merke til motsetningene og undre seg over hvorfor så forskjellige bilder henger i samme rom. Andre kan intuitivt forstå, ved å kjenne igjen fargene, teksturene, linjene og formene i den såkalte virkelige verden, og de robuste realitetene av ren farge og konkret form i det som angivelig er abstrakt. Begge tolkningene er gyldige. Begge sier noe om Tillmans, om kunst, og om oss som betraktere. Som Tillmans sier, “Jeg vil at bildene skal virke i begge retninger. Jeg aksepterer at de sier noe om meg, og likevel ønsker og forventer jeg at de skal fungere i forhold til betrakteren og deres opplevelse.” Og det er poenget; at vi er til stede i rommet sammen med bildene; at vi representerer virkeligheten mens vi blander oss med det som alltid er grunnleggende abstrakt.

Wolfgang Tillmans - Paper drop (vindu), 2006, © 2019 Wolfgang Tillmans og Galerie Buchholz, Köln, Berlin

Utvalgt bilde: Wolfgang Tillmans - Galeria Juana de Aizpuru på ARCO, Madrid, 2011, installasjonsbilde, © 2019 Wolfgang Tillmans
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio