Hvordan Wolfgang Tillmans Brukte Teknikker for å Nå Abstraksjon i Fotografi

Ingenting kan fullt ut verdsettes uten å forstå dets motsetning. Vi setter pris på varme når vi fryser. Vi elsker lys når vi er fanget i mørket. Så det er ikke overraskende at Wolfgang Tillmans, som først fikk sitt rykte som en realistisk fotograf, har utviklet seg til å sette pris på kraften og potensialet i fotografisk abstraksjon. I løpet av det siste tiåret har Tillmans blandet sine gripende fotografier av mennesker og ting med rent abstrakte trykk laget kun med kjemikalier og lys i sine utstillinger. Kombinasjonen viser at, som varme og kulde eller lys og mørke, er abstraksjon og figurasjon en del av det samme spekteret. Den ene skjuler seg i åpen sikt innen den andre. Sammen utgjør de det som er virkelig.

Faktum er fiksjon

Wolfgang Tillmans gjorde seg opprinnelig bemerket som kunstner ved å fotografere medlemmer av rave- og festkulturen på midten av 1990-tallet, der han selv var deltaker. Noen ganger fanget han motivene sine i naturlige omgivelser, som mens de danset. Andre ganger poserte han dem, enten i et studio eller et sted i den ytre verden. I begge tilfeller, enten han fotograferte et posert motiv eller et som var uvitende om hans tilstedeværelse, viste Tillmans en intuitiv gave for å fange de underliggende realitetene til motivene sine og deres omgivelser, slik at selv hans fiktive bilder virker sanne.

Det quintessentiale eksempelet på hans tidlige evner kan sees i et av de første bildene som Tillmans ble lagt merke til for, med tittelen Lutz & Alex sitting in the trees (1992). Det viser to av vennene hans posert semi-nakne sittende på forskjellige grener av et tre. Om det sa Tillmans: “To personer som sitter nakne i et tre er knapt et dokumentarbilde, men det ble på en eller annen måte umiddelbart sett på som et bilde av zeitgeist, av virkeligheten.” Selv om bildet var posert, formidler det den underliggende realiteten av disse barna og deres kultur. Det er en visjon av både det som er autentisk og det som er forestilt, og antyder at begge er fundamentalt en del av den samme livserfaringen.

Wolfgang Tillmans - Lutz and Alex sitting in the trees, 1992, Inkjet print on paper, clips, © 2019 Wolfgang Tillmans

Fotokopi-realisme

I tenårene, før han begynte i rave- og festmiljøet, laget Tillmans bilder på en kopimaskin. Faktisk refererer han ikke til verkene han lager spesifikt som fotografier, eller til seg selv som strengt tatt en fotograf. I stedet sier han: “Jeg ser min praksis som bildeproduksjon. Hva som helst som er tilgjengelig, bruker jeg.” På kopimaskinen sin begynte han med et bilde fra media og forstørret det flere ganger, og kom frem til noe mer og mer abstrakt. Slike bilder kunne bli verdsatt som endrede versjoner av virkeligheten, eller for deres formelle estetiske kvaliteter alene, fri fra innholdets byrde.

Etter at han begynte å jobbe med kamera på heltid, opprettholdt han et blikk for de abstrakte bildene han først eksperimenterte med på den kopimaskinen. Selv om han tok mest figurative fotografier, utviklet han sine egne bilder og laget sine egne trykk i mørkerommet. Mens han jobbet, la han ofte merke til fotokjemiske uhell som skjedde på trykkene hans. Han la dem til side og studerte hva som forårsaket dem, slik at han kunne gjenskape effektene. Over tid utviklet han teknikker som å utvikle trykk i skittent vann, ripe overflaten av trykkene, eller eksponere fotopapir direkte for lys for å lage fargerike abstrakte komposisjoner, og forvandle feil til bevisste prosesser.

Wolfgang Tillmans - Studio, Galerie Buchholz, Berlin, 2016, installation view, © 2019 Wolfgang Tillmans

Lighterne

En av de abstrakte teknikkene som Tillmans har eksperimentert med, har manifestert seg i en serie verk han kaller Lighters. For disse bildene begynner han med å lage et kamerafritt fotografi, noe som betyr at han eksponerer fotosensitivt papir direkte for lys og bruker kjemikalier for å fikse bildet. I løpet av prosessen bretter han papiret, en skulpturell gest som resulterer i et tredimensjonalt objekt. Kombinasjonen av den kjemiske prosessen og brettingen resulterer i en unik estetisk posisjon. Lighters stiller formelle estetiske spørsmål, som hva er dette objektet, samtidig som de reiser spørsmål om hva som utgjør et fotografi.

Men langt fra å fokusere bare på deres formelle kvaliteter, beskriver Tillmans også sine Lighters som metafysiske. En måte seerne kan oppfatte dem som slike, ville være å sammenligne dem med fargefeltmaleriene til Mark Rothko, eller med monokromene til Yves Klein, der de interagerer med dem som estetiske medier som hjelper oss mot en personlig transcendent opplevelse. Men det er også noe annet metafysisk ved dem. De er produkter av sinnet. De er åpenbaringer av potensialet for at noe vakkert kan skje når et menneske interagerer med materialene og prosessene i den fysiske verden på en åpen, men intensjonell måte, uten et forhåndsbestemt utfall i tankene.

Wolfgang Tillmans - Regen Projects, Los Angeles, 2016, installation view, © 2019 Wolfgang Tillmans

Bildets autentisitet

Som nevnt tidligere, stiller Wolfgang Tillmans ofte ut sine abstrakte fotografier blandet med sine figurative verk. Hans figurative emner har utvidet seg langt utover klubbscenen. Han samler bilder av menneskeheten, naturen og bygde miljøer fra hele verden. Side om side med disse bildene er monokrome trykk, Lighters, og en rekke andre abstrakte bilder store og små. Det er en blanding av teksturer, farger, former, linjer, former og formelle komposisjoner side om side med sosiale narrativer, forestilte historier, og multi-nasjonale, multi-kulturelle bilder både autentiske og iscenesatte.

Noen kan legge merke til motsetningene, og undre seg over hvorfor så forskjellige bilder henger i det samme rommet. Andre kan intuitivt forstå, og gjenkjenne fargene, teksturene, linjene og formene i den såkalte virkelige verden, og de robuste realitetene av ren farge og konkret form i det som angivelig er abstrakt. Begge tolkningene er gyldige. Begge sier noe om Tillmans, om kunst, og om oss som seere. Som Tillmans sier: “Jeg vil at bildene skal fungere i begge retninger. Jeg aksepterer at de snakker om meg, og samtidig vil og forventer jeg at de skal fungere i forhold til seeren og deres opplevelse.” Og det er poenget; at vi er til stede i rommet sammen med bildene; at vi representerer virkeligheten mens vi blander oss med det som alltid er fundamentalt abstrakt.

Wolfgang Tillmans - Paper drop (window), 2006, © 2019 Wolfgang Tillmans and Galerie Buchholz, Cologne, Berlin

Utvalgt bilde: Wolfgang Tillmans - Galeria Juana de Aizpuru på ARCO, Madrid, 2011, installasjonsvisning, © 2019 Wolfgang Tillmans
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio