
Den åndelige og kontemplative naturen i Ross Bleckner malerier
På sitt beste tilbyr abstrakt kunst mer enn en estetisk opplevelse; det tilbyr transcens. De som har møtt verkene til Ross Bleckner vet kanskje ikke om de ser på abstraksjon eller representasjon. Det visker ut grensen. Men det er ingen tvil om den transcendente naturen til Ross Bleckner-maleriene. Som kombinasjoner av minner og spøkelser utfordrer de seerne til å spørre: "Er jeg hjemsøkt av det jeg ser på, eller av noe som allerede er i meg som det har brakt frem i lyset?"
Minne som prosess
I en karriere som strekker seg over nesten fem tiår, har Bleckner trent og stilt ut med noen av de mest selvsikre samtidspersonlighetene innen representativ kunst, inkludert Chuck Close og Julian Schnabel. Sammenlignet med arbeidet til disse kunstnerne, virker Bleckners malerier nesten mystiske. Men de bebor også et rom av sårbarhet, åpenhet og komfort. I stor grad skyldes det Bleckners prosess. Vi har skrevet her før om ideen om medium spesifisitet, som beskriver hvor godt et kunstverk uttrykker de unike kvalitetene til sitt medium. Vi kan si at Ross Bleckners verk er et eksempel på hva som kan kalles prosess spesifisitet.
Bleckners malerier begynner ofte med bilder av noe håndgripelig eller representativt, som en blomst. Deretter, i en prosess av ødeleggelse, slitasje, bygging og deretter glemsel, skraper Bleckner deler av bildet bort, lagrer mer maling over det, legger til symboler, geometriske elementer, fargefelt og flere lag med maling. Prosessen med å legge til, slette, skjule og avdekke resulterer i noe som ligner en ånd. Det som begynner som en utforskning av noe virkelig smelter bort til noe symbolsk og drømmende. Bleckners ferdige verk er manifestasjoner av prosessen som skaper dem. De er bilder av skapelse og forfall, handling og minne, partnerskap og oppløsning, tap og gevinst. Som seere føles det uklare, noen ganger forvirrende rommet de etterlater oss i, uhyggelig. Vi gjenkjenner svakt et Bleckner-maleri som noe vi kjenner, og likevel er vi usikre på hvordan vi skal forstå det, eller hva det betyr.
Ross Bleckner - Interior (with Dots), 1985, Oil on linen, 48 x 40 in. © Ross Bleckner
Det responsive sinnet
Da Bleckner var tenåring, deltok han på The Responsive Eye, en monumental utstilling som hjalp med å introdusere verden for Op Art. Kunstnerne og verkene i den utstillingen påvirket Bleckner dypt. Profesjonelt visste han i det øyeblikket at han ønsket å bli kunstner. Estetisk så han et utgangspunkt for en måte å skape bilder som ville resonere. Den første modne verkserien Bleckner skapte på 1980-tallet hedret det estetiske språket til kunstnere som Bridget Riley og Ellsworth Kelly, som ble presentert i The Responsive Eye.
Evident i hans tidlige Op Art-inspirerte kunstverk var Bleckners instinktive sans for illusjonistisk rom. Disse lysende, lagdelte verkene etablerer seg som portaler som inviterer seerens øyne og sinn inn i et meditative rom. Som visuelle mantras benyttet Bleckner de repetitive formelle elementene i verk som The Arrangement of Things for å tilby seerne en kontemplativ visuell ramme gjennom hvilken ytterligere oppdagelser kunne gjøres.
Ross Bleckner - The Arrangement of Things, 1982, Oil on linen, 96 x 162 in. © Ross Bleckner
Tap og lys
Fra 1980-tallet ble Bleckner dypt påvirket av ideen om livets flyktige natur. Noe av denne følelsen skyldtes AIDS-epidemien, som tok mange av vennene og samtidige. Han uttrykte følelsen av frykt og tap han og så mange andre opplevde gjennom maleriet sitt. Ved å legge til et visuelt språk i arbeidet sitt som inkluderte ting som urner, vaser og lysekroner, samt symbolske bilder som fugler og lysstråler, utvidet han sitt oeuvre til et dypt personlig område.
Bleckners personlige symbolikk resonerte på et universelt nivå. I hans Examined Life serie, for eksempel, presenterer han en multidimensjonal bildeflate som minner om et moderne innendørsrom. Rommet ser ut til å oppløses i, eller kanskje bli invadert av, en eller annen ytre uendelighet. Den viscerale responsen disse verkene inspirerer er en blanding av håp og fortvilelse. Det er noe substansielt og konkret ved dem, og likevel også noe eterisk, som passerer inn i glemselen foran våre øyne.
Ross Bleckner - Examined Life, 1988. © Ross Bleckner (Left) and The Fourth Examined Life, 1988. © Ross Bleckner (Right)
Et meditativt rom
I tillegg til AIDS, ble Bleckner også dypt berørt av kreft, og på 1990-tallet begynte han å utforske bilder inspirert av cellulær transformasjon. Titler som In Replication og Overexpression anerkjenner tydelig begreper om ukontrollert vekst og gir åpenbare ledetråder om Bleckners tankesett når han lager slike verk. Men mens noe personlig og kanskje konkret formidles i disse verkene, er det også et abstrahert visuelt språk i spill som kan leses på et rent estetisk nivå. På et konkret nivå kan disse bildene være tragiske, men på et abstrakt nivå taler de til noe naturlig, til og med harmonisk. Deres lyriske og vakre komposisjoner tilbyr et meditative rom der man kan reflektere over linje, form, overflate, maling og farge.
Ross Bleckner - In Replication, 1998, oil on linen, 84 x 72 in. © Ross Bleckner (Left), and Overexpression, 1998, oil on linen, 84 x 72 in. © Ross Bleckner (Right)
Hva som ikke lenger er der
Bleckner fortsatte sin utforskning av den menneskelige kroppen med malerier som minner om røntgenbilder, øyne og hjernebilder. Titler som A Brain in the Room og My Sister’s Brain gir direkte bevis på inspirasjonen til disse bildene. Men gjennom Bleckners prosess med dekonstruering og abstraksjon, det som begynte som representasjonelle bilder av hjerner, blir symbolske manifestasjoner av sinnet. Vi ser lys og mørke, de vibrerende kvalitetene av farger, lag, forbindelser og mønstre som sameksisterer i både harmoni og kaos.
Bleckner sa en gang om prosessen sin at når bildet er komplett, ”Jeg har alltid vært fascinert av hva som ikke lenger er der.” På samme måte som et under-malt lag påvirker og lyser opp fargene på toppen, påvirker og lyser minnene eller spøkelsene av ”hva som ikke lenger er der” i Bleckners malerier opp hva som er. Selv om det kanskje ikke er åpenbart eller lett å forstå, blir det som mangler gradvis det som vinnes.
Fremhevet bilde: Ross Bleckner - Uten tittel, 1981, Olje på lerret, 96 x 96 tommer. © Ross Bleckner
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio