Den åndelige og kontemplative naturen i Ross Bleckner malerier

På sitt beste tilbyr abstrakt kunst mer enn en estetisk opplevelse; den tilbyr overskridelse. De som har møtt verkene til Ross Bleckner kan være usikre på om de ser abstraksjon eller gjengivelse. Den visker ut skillet. Men det er ingen tvil om den overskridende naturen i Ross Bleckners malerier. Som kombinasjoner av minner og spøkelser utfordrer de betrakterne til å spørre: ”Er jeg hjemsøkt av det jeg ser på, eller av noe som allerede finnes i meg som det har brakt fram i lyset?”

Minnet som prosess

I en karriere som strekker seg over nesten fem tiår, har Bleckner utdannet seg og stilt ut sammen med noen av den figurative kunstens mest selvsikre nåtidskunstnere, inkludert Chuck Close og Julian Schnabel. Sammenlignet med verkene til disse kunstnerne virker Bleckners malerier nesten mystiske. Men de befinner seg også i et rom av sårbarhet, åpenhet og trygghet. I stor grad skyldes dette Bleckners arbeidsmåte. Vi har tidligere skrevet her om ideen om mediespesifisitet, som beskriver hvor godt et kunstverk uttrykker de unike egenskapene til sitt medium. Vi kan si at Ross Bleckners verk er et eksempel på det som kan kalles prosesspesifisitet.

Bleckners malerier begynner ofte med bilder av noe håndfast eller gjenkjennelig, som en blomst. Så, i en prosess av ødeleggelse, slitasje, oppbygging og glemsel, skraper Bleckner bort deler av bildet, legger på flere lag maling, tilfører symboler, geometriske elementer, fargeflater og flere lag maling. Prosessen med å legge til, fjerne, skjule og avdekke resulterer i noe som ligner en åpenbaring. Det som begynner som en utforskning av noe virkelig smelter bort til noe symbolsk og drømmeaktig. Bleckners ferdige verk er en manifestasjon av prosessen som skaper dem. De er bilder av skapelse og forfall, handling og minne, fellesskap og oppløsning, tap og gevinst. Som betraktere føles det uklare, noen ganger forvirrende rommet de etterlater oss i, uhyggelig. Vi gjenkjenner svakt et Bleckner-maler som noe vi kjenner, men vi er usikre på hvordan vi skal gripe det, eller hva det betyr.

Ross Bleckner - Interior (with Dots), 1985, olje på lin, 48 x 40 tommer. © Ross Bleckner

Det mottakelige sinn

Da Bleckner var tenåring, besøkte han The Responsive Eye, en monumental utstilling som hjalp til med å introdusere verden for Op-kunst. Kunstnerne og verkene i den utstillingen påvirket Bleckner dypt. Profesjonelt visste han i det øyeblikket at han ville bli kunstner. Estetisk så han et utgangspunkt for en måte å skape bilder på som ville gi gjenklang. Den første modne samlingen Bleckner laget på 1980-tallet var en hyllest til det estetiske språket til kunstnere som Bridget Riley og Ellsworth Kelly, som var med i The Responsive Eye.

Tydelig i hans tidlige Op-kunst-inspirerte verk var Bleckners instinktive sans for illusorisk rom. Disse lysende, lagdelte verkene etablerer seg som portaler som inviterer betrakterens øyne og sinn inn i et meditativt rom. Som visuelle mantraer brukte Bleckner de gjentakende formale elementene i verk som The Arrangement of Things for å tilby betrakterne en kontemplativ visuell ramme hvor ytterligere oppdagelser kunne gjøres.

Ross Bleckner - The Arrangement of Things, 1982, olje på lin, 96 x 162 tommer. © Ross Bleckner

Tap og lys

Fra 1980-tallet ble Bleckner dypt berørt av tanken på livets flyktige natur. Noe av denne følelsen skyldtes aids-epidemien, som tok mange av hans venner og samtidige. Han uttrykte frykten og tapet han og så mange andre følte gjennom maleriene sine. Ved å tilføre et visuelt språk til verkene sine som inkluderte ting som urner, vaser og lysekroner, og symbolske bilder som fugler og lysstråler, utvidet han sitt virke til et dypt personlig område.

Bleckners personlige symbolikk slo an på et universelt plan. I sin serie Examined Life presenterer han for eksempel et flerdimensjonalt billedplan som minner om et moderne interiør. Rommet synes å oppløses i, eller kanskje invaderes av, en ytre vidde. Den sterke følelsen disse verkene vekker, er en blanding av håp og fortvilelse. Det er noe substansielt og konkret ved dem, og likevel også noe luftaktig, som forsvinner inn i glemselen foran øynene våre.

Ross Bleckner - Examined Life, 1988. © Ross Bleckner (venstre) og The Fourth Examined Life, 1988. © Ross Bleckner (høyre)

Et meditativt rom

I tillegg til aids ble Bleckner også dypt berørt av kreft, og på 1990-tallet begynte han å utforske bilder inspirert av celleforvandling. Titler som In Replication og Overexpression anerkjenner tydelig forestillinger om ukontrollert vekst og gir klare ledetråder om Bleckners sinnstilstand da han laget slike verk. Men mens noe personlig og kanskje konkret formidles i disse verkene, finnes det også et abstrakt visuelt språk som kan leses på et rent estetisk nivå. På et konkret plan kan disse bildene være tragiske, men på et abstrakt plan taler de til noe naturlig, til og med harmonisk. Deres lyriske og vakre komposisjoner tilbyr et meditativt rom hvor man kan grunne over linje, form, overflate, maling og farge.

Ross Bleckner - In Replication, 1998, olje på lin, 84 x 72 tommer. © Ross Bleckner (venstre), og Overexpression, 1998, olje på lin, 84 x 72 tommer. © Ross Bleckner (høyre)

Det som ikke lenger er der

Bleckner fortsatte sin utforskning av menneskekroppen med malerier som minner om røntgenbilder, øyne og hjerneskanninger. Titler som A Brain in the Room og My Sister’s Brain gir direkte bevis på inspirasjonen til disse bildene. Men gjennom Bleckners prosess med nedbrytning og abstraksjon blir det som begynte som gjenkjennelige bilder av hjerner, symbolske manifestasjoner av sinnet. Vi ser lys og mørke, de vibrerende egenskapene til farger, lag, forbindelser og mønstre som sameksisterer i både harmoni og kaos.

Bleckner har en gang sagt om sin prosess at når bildet er ferdig, ”Jeg har alltid vært forundret over det som ikke lenger er der.” På samme måte som et underliggende lag påvirker og lyser opp fargene over, påvirker og lyser minnene eller spøkelsene av ”det som ikke lenger er der” i Bleckners malerier opp det som er. Selv om det kanskje ikke er åpenbart eller lett å forstå, blir det som mangler gradvis det som vinnes.

Utvalgt bilde: Ross Bleckner - Untitled, 1981, olje på lerret, 96 x 96 tommer. © Ross Bleckner
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio