Neo-Dada og Abstraksjon i Meningsspillet

Som navnet kanskje antyder, Neo-Dada bør ikke forveksles med Dada. Selv om noen kunstnere knyttet til begge bevegelsene brukte lignende teknikker, og meningen med verkene knyttet til begge bevegelsene er tilsvarende uklar, var det en avgjørende forskjell mellom de to. Enkelt sagt, Dada var anti-kunst. Neo-Dada var anti-Dada. Dadaistene så på samfunnet som meningsløst, og kunstverdenen som et unyttig relikvie av sin absurde, selvmordende, borgerlige logikk. Neo-Dadaistene trodde på mening, spesielt i kunst, men følte at det var noe personlig som kun kunne defineres av et individ. Og de omfavnet den fine kunstverdenen, og arbeidet innenfor den for å utvide definisjonen av hva fin kunst kunne være.

En Neo-Dada Tilstand av Sinnet

I hjertet av Neo-Dada-bevegelsen var mening. I det meste av 1940-årene hadde Abstract Expressionists vært i front av den amerikanske kunstscenen. Deres arbeid var iboende personlig, da det var avledet fra malernes underbevissthet. Mens seerne kanskje håpet å knytte seg til stemningen i et Abstract Expressionist-verk, kunne de aldri fullt ut forstå verkets mening siden det hadde sin opprinnelse i kunstnerens primale sinn.

Neo-Dadaistene mente at kunstnerens intensjon var irrelevant, og at meningen med et kunstverk kun kunne kommuniseres fullt ut gjennom en seers tolkning. Innen dette spillet om å bestemme hva meningen egentlig er og hvor den opprinnelig kommer fra, var abstraksjon Neo-Dadaistmalerens beste venn.

Robert Rauschenberg - Utslettet de Kooning-tegning, 1953, Spor av tegne medier på papir med etikett og forgylt ramme, 64,14 x 55,25 cm, San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA), San Francisco, © Robert Rauschenberg Foundation

Neo-Dada og Abstraksjon

Den første og mest kjente Neo-Dada abstrakte maleren var Robert Rauschenberg. Hans første Neo-Dada malerier ble imidlertid ikke hengt opp i et galleri; de var en del av et teaterstykke. En av de merkelige omstendighetene som Dada og Neo-Dada har til felles, er at hver bevegelse ble initiert av et teaterstykke. Stykket Ubu Roi, først fremført i 1886, regnes som det første dadaistiske verket. Kjent for sin latterliggjøring av absurde sosiale konvensjoner, la det grunnlaget for den kommende anti-kunstbevegelsen. Det første Neo-Dada verket var John Cage’s Theater Piece No. 1, fremført i 1952. Det besto av samtidige presentasjoner av danser, dikt, lysbildefremvisninger, en film og fire malerier av Rauschenberg.

Tilstede i Theater Piece No. 1 var alle fire av Neo-Dadas hovedkonsepter: 1) tilfeldig sjanse (ettersom forestillingene var uskrevet); 2) uavdekket kunstnerisk intensjon (annet enn å være uklar); 3) motstridende krefter (med samtidige motstridende krav stilt til publikum); og 4) seerne var ansvarlige for å tildele mening til verket. Rauschenberg-maleri som var inkludert i Theater Piece No. 1 var fire av hans White Paintings, som var blanke lerret malt med hvit oljemaling, hengt fra taket i form av et kors.

Rauschenbergs White Paintings uttrykker alle fire begreper som er kjære for Neo-Dada. Deres rene hvite overflater reflekterer subtile elementer fra omgivelsene, som endres i henhold til den tilfeldige sjansen til hvem som ser på dem. De avslører ingenting om kunstnerens intensjon. De venter på innhold og er likevel hengt opp som ferdig kunst, den ultimate motsetningen. Og som blanke overflater er de helt åpne for betrakterens tolkning.

I 1953 tok Rauschenberg Neo-Dada-abstraksjon et skritt videre, ved å knytte til den et uttrykk for bevegelsens kulturelle agenda. Rauschenberg begynte med et kunstverk av Willem De Kooning, en av de mest kjente av de abstrakte ekspresjonistene, og deretter visket han ut merkene som De Kooning hadde laget, noe som resulterte i en i hovedsak blank overflate. Dette verket uttrykte mange av de samme ideene som hans White Paintings, og la ytterligere til en direkte utfordring til relevansen av abstrakt ekspresjonistiske idealer.

Jasper Johns - White Flag, 1955, Enkaustikk, olje, avispapir og kull på lerret, 198,9 x 306,7 cm, Metropolitan Museum of Art, © Jasper Johns

Jasper Johns og utvidelsen av abstraksjon

Åpenbart er et abstrakt maleri i sin natur vidåpent for tolkning av seeren. Men en Neo-Dada maler tok ideen om abstraksjon til et nytt nivå. Jasper Johns laget kollasjer av mediebilder ved å bruke teknikken for å lage bilder basert på et visuelt språk sammensatt av kjente ting som flagg, mål, tall, bokstaver og andre bilder fra populærkulturen. Han kalte sine motiver for disse maleriene "ting sinnet allerede kjenner." På samme måte som geometriske abstrakte malere hadde tatt firkanter, sirkler og linjer og brukt dem til å komponere et abstrakt bilde, tok Jasper Johns de elementære delene av mediekulturen og komponerte et bilde appropriated fra den gjenkjennelige kulturelle estetikken.

Jasper Johns - Book, 1957, Encaustic og bok på tre, 24,8 x 33 cm, © Jasper Johns

Ved å ta disse kjente bildene og abstrahere dem, og bygge komposisjonene ut av kollasjerte biter av uleselige fragmenter av avfall, utfordret han forestillingene om hva noen av de individuelle elementene i bildet betydde. I stedet for å virke absurde, inviterte Johns' bilder til dype lag av tolkning. De hevet symbolsk kulturell billedspråk til kunst av høy kvalitet og omformulerte den politisk volatile teknikken med collage, noe som gjorde den vennlig for kunstverdenen igjen.

Rauschenberg så abstrakt Neo-Dadaisme som en måte å gi den tolkende makten i kunstverdenen tilbake til seerne, og demokratiserte det på en måte som banet vei for bevegelser som Minimalisme. I stedet for å måtte lure på hva de mystiske Abstrakte Ekspresjonistene prøvde å si, fortalte hans hvite malerier seerne at det faktisk var dem alene som kunne fullføre et kunstverk gjennom handlingen av personlig tolkning.

Ved å abstrahere ting som amerikanske flagg eller kart eller bokstaver i alfabetet, antydet Johns at det estetiske språket i medier og kultur i utgangspunktet var like meningsløst som geometriske former. Et maleri av en amerikansk flaggform uten de amerikanske flaggfargene, for eksempel, er ikke et amerikansk flagg i det hele tatt. Dens abstraherte versjon inviterer betrakteren til å reflektere over hvilke mulige betydninger den kan ha utover sin tilknytning til nasjonalitet, historie, kultur, folk og geografi. Johns' bruk av kjent kulturell bildebruk tok makten bort fra mediene, ga den tilbake til vanlige borgere og banet vei for Pop Art.

Uthevet bilde: Robert Rauschenberg - White Painting (syv paneler), 1951, Olje på lerret, 182,9 x 320 cm, © Robert Rauschenberg Foundation
Alle bilder er kun brukt til illustrasjonsformål.
Av Phillip Barcio