Neo-Dada og Abstraksjon i Meningsspillet

Som navnet antyder, bør Neo-Dada ikke forveksles med Dada. Selv om noen kunstnere knyttet til begge bevegelser brukte lignende teknikker, og meningen med verkene knyttet til begge bevegelser er like uklare, var det én avgjørende forskjell mellom dem. Kort sagt var Dada anti-kunst. Neo-Dada var anti-Dada. Dadaistene så samfunnet som meningsløst, og kunstverdenen som en ubrukelig rest av dens absurde, selvmordstendenser og borgerlige logikk. Neo-Dadaistene trodde på mening, spesielt i kunsten, men mente at det var noe personlig som bare kunne defineres av den enkelte. Og de omfavnet den fine kunstverdenen, og arbeidet innenfor den for å utvide definisjonen av hva fin kunst kunne være.

En Neo-Dada Sinnstilstand

Kjernen i Neo-Dada-bevegelsen var mening. Gjennom mesteparten av 1940-årene hadde abstrakt ekspresjonisme vært i front på den amerikanske kunstscenen. Deres verk var iboende personlige, og stammet fra malernes underbevissthet. Mens betraktere kunne håpe å knytte seg til stemningen i et abstrakt ekspresjonistisk verk, kunne de aldri fullt ut forstå verkets mening siden den oppstod i kunstnerens indre, grunnleggende sinn.

Neo-Dadaistene mente at kunstnerens hensikt var irrelevant, og at meningen med et kunstverk bare fullt ut kunne formidles gjennom betrakterens tolkning. Innenfor dette spillet om å fastslå hva mening egentlig er og hvor den opprinnelig kommer fra, var abstraksjon Neo-Dadaistens beste venn.

Robert Rauschenberg - Erased de Kooning Drawing, 1953, spor av tegne medier på papir med etikett og forgylt ramme, 64,14 x 55,25 cm, San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA), San Francisco, © Robert Rauschenberg Foundation

Neo-Dada og Abstraksjon

Den første og mest kjente Neo-Dada abstrakte maleren var Robert Rauschenberg. Hans første Neo-Dada-malerier ble imidlertid ikke hengt opp i et galleri; de var en del av et teaterstykke. En av de merkelige omstendighetene som Dada og Neo-Dada har til felles, er at hver bevegelse ble utløst av et teaterstykke. Stykket Ubu Roi, først fremført i 1886, regnes som det første dadaistiske verket. Kjent for sin latterliggjøring av absurde sosiale konvensjoner, la det grunnlaget for den kommende anti-kunst-bevegelsen. Det første Neo-Dada-verket var John Cages Theater Piece No. 1, fremført i 1952. Det besto av samtidige fremføringer av danser, dikt, lysbildefremvisninger, en film og fire malerier av Rauschenberg.

I Theater Piece No. 1 var alle Neo-Dadas fire hovedkonsepter til stede: 1) tilfeldig sjanse (siden forestillingene var uskriptede); 2) uavslørt kunstnerisk hensikt (annet enn å være uklar); 3) motstridende krefter (med samtidige motstridende krav til publikum); og 4) betrakterne var ansvarlige for å tildele mening til verket. Rauschenbergs malerier inkludert i Theater Piece No. 1 var fire av hans White Paintings, som var blanke lerreter malt med hvit oljemaling, hengt fra taket i form av et kors.

Rauschenbergs White Paintings uttrykker alle fire ideene som var kjærkomne for Neo-Dada. Deres rene hvite flater reflekterer subtile elementer fra omgivelsene, som endres etter den tilfeldige sjansen av hvem som ser på dem. De avslører ingenting om kunstnerens hensikt. De venter på innhold og er likevel hengt opp som ferdig kunst, den ultimate motsetningen. Og som blanke flater er de helt åpne for betrakterens tolkning.

I 1953 tok Rauschenberg Neo-Dada-abstraksjonen et skritt videre, og knyttet til den en uttrykk for bevegelsens kulturelle agenda. Rauschenberg startet med et kunstverk av Willem De Kooning, en av de mest kjente innen abstrakt ekspresjonisme, og visket deretter ut merkene de Kooning hadde laget, noe som resulterte i en i hovedsak blank flate. Dette verket uttrykte mange av de samme ideene som hans White Paintings, og la til en direkte utfordring til relevansen av abstrakt ekspresjonistiske idealer.

Jasper Johns - White Flag, 1955, encaustic, olje, avisutklipp og kull på lerret, 198,9 x 306,7 cm, Metropolitan Museum of Art, © Jasper Johns

Jasper Johns og Utvidelsen av Abstraksjon

Selvfølgelig er et abstrakt maleri iboende åpent for betrakterens tolkning. Men en Neo-Dada-maler tok ideen om abstraksjon til et nytt nivå. Jasper Johns laget kollasjer av mediebilder ved å bruke teknikken til å lage bilder basert på et visuelt språk sammensatt av kjente ting som flagg, målskiver, tall, bokstaver og andre bilder fra populærkulturen. Han kalte motivene for disse maleriene «ting sinnet allerede kjenner». På samme måte som geometriske abstrakte malere hadde tatt firkanter, sirkler og linjer og brukt dem til å komponere et abstrakt bilde, tok Jasper Johns de grunnleggende delene av mediekulturen og komponerte et bilde hentet fra den gjenkjennelige kulturelle estetikken.

Jasper Johns - Book, 1957, encaustic og bok på tre, 24,8 x 33 cm, © Jasper Johns

Ved å ta disse kjente bildene og abstrahere dem, og bygge komposisjonene av kollasjerte biter av uleste fragmenter av avfall, utfordret han forestillingene om hva noen av de enkelte elementene i bildet betydde. I stedet for å virke absurde, inviterte Johns’ bilder til dype lag av tolkning. De hevet symbolsk kulturell billedbruk til fin kunst og omrammet den politisk betente teknikken kollasj, og gjorde den igjen vennlig for kunstverdenen.

Rauschenberg så abstrakt Neo-Dada som en måte å gi tolkningsmakten i kunstverdenen tilbake til betrakterne, og demokratiserte den på en måte som banet vei for bevegelser som minimalisme. I stedet for å lure på hva de mystiske abstrakte ekspresjonistene prøvde å si, fortalte hans hvite malerier betrakterne at det faktisk var de alene som kunne fullføre et kunstverk gjennom personlig tolkning.

Ved å abstrahere ting som amerikanske flagg, kart eller alfabetets bokstaver, antydet Johns at det estetiske språket i media og kultur i seg selv var like meningsløst som geometriske former. Et maleri av en amerikansk flaggform uten de amerikanske flaggfargene er for eksempel ikke et amerikansk flagg i det hele tatt. Dets abstraherte versjon inviterer betrakteren til å gruble over hvilke mulige betydninger det kan ha utover sin tilknytning til nasjonalitet, historie, kultur, folk og geografi. Johns’ bruk av kjente kulturelle bilder tok makt fra media, ga den tilbake til vanlige borgere og banet vei for popkunst.

Utvalgt bilde: Robert Rauschenberg - White Painting (sju paneler), 1951, olje på lerret, 182,9 x 320 cm, © Robert Rauschenberg Foundation
Alle bilder brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio