Nicolete Grays subtile bidrag til abstraksjon
Nicolete Gray var ikke en kunstner; hun var en ekspert på typografi. Likevel førte hennes forståelse av semantikken i visuelle språk til at hun gjorde et distinkt bidrag til historien om abstrakt kunst. Født i 1911, ble Gray oppdratt i et hjem hvor det var vanlig for henne å møte forfattere, kunstnere, musikere og historikere. Hennes far, den engelske poeten og kunstforskeren Robert Laurence Binyon, var spesielt kunnskapsrik om kunst og litteratur fra 1800-tallet, en verdsettelse som han overførte til datteren sin. Gray gledet seg over filosofiene til Pre-Raphaelite-bevegelsen; hun så i deres ideer skjønnhet og storhet — en streben etter det beste mennesker kan oppnå. Hun satte også pris på det blomstrende, eksotiske utseendet til viktoriansk tekst. Imidlertid, på 1930-tallet da Gray begynte sin karriere, var overskuddene av romantisk estetikk langt ute av moten. Enkelhet var trenden. Men i stedet for å gi etter for offentlig smak, valgte Gray å dele sin entusiasme og prøve å vende offentlig smak til sin side. I 1938 skrev hun det som fortsatt i dag anses som den definitive teksten om viktorianske skrifttyper: Nineteenth Century Ornamented Types and Title Pages (Faber & Faber Limited, London). Hun feiret de estetiske fundamentene i skrivingen, og påpekte: “Skrift har en formellhet og en betydning utover bare lesbarhet.” Dette var et sjokkerende synspunkt for tiden. Det antydet at skrevet språk — noe som alltid hadde vært tatt for gitt som rent utilitaristisk — hadde separate formelle kvaliteter som kunne verdsettes i henhold til deres esoteriske, abstrakte potensial. Boken gjorde jobben sin, og endret offentlig mening, noe som inspirerte Gray til å fortsette å forske på og undervise i typografi hele livet. Da hun døde i 1997, etterlot hun seg en bemerkelsesverdig arv forankret i samtidig verdsettelse av storhet og enkelhet, og en tro på at realisme og abstraksjon bare er to måter å se på det samme feltet av menneskelig kultur.
Abstrakt og Konkret
To år før hun publiserte boken sin om typografier fra 19th århundre, gjorde Gray et stort inntrykk i kunstverdenen ved å kuratere det som er allment ansett for å være den første gallerieksposisjonen av abstrakt kunst i England. Hun var venn med mange av de abstrakte kunstnerne som arbeidet i Storbritannia på den tiden, og var klar over fordommene det engelske publikum hadde mot modernisme, og spesielt abstrakt kunst. Hun kalte utstillingen sin "Abstrakt og Konkret," som refererte til ideen om at abstraksjon er noe som kan forstås og diskuteres i formelle termer som alle kan forstå. Inkludert i utstillingen var kunstnere som bodde og arbeidet i England på den tiden, inkludert Barbara Hepworth, Ben Nicholson, Piet Mondrian, Henry Moore, Naum Gabo, og J.C. Stephenson, samt kunstnere fra utenfor Storbritannia, som Hans Arp, Wassily Kandinsky, Alexander Calder, Lazlo Moholy-Nagy, Alberto Giacometti, og Joan Miró.
I kataloget for "Abstract and Concrete" kalte Gray sin kuratering en "kortfattet representasjon av den samtidige praksisen med abstrakt maleri, skulptur og konstruksjon." Da utstillingen åpnet i et galleri i Oxford i 1936, ble den fine kunstetablissemanget avvist. En kritiker kalte den til og med "en morsom spøk." Likevel var reaksjonen fra allmennheten bedre enn forventet. Gray reiste utstillingen til gallerier i Liverpool og Cambridge. Momentumet var så overveldende at til slutt gikk et galleri i London med på å være vert for utstillingen. Økonomisk sett var imidlertid "Abstract and Concrete" ikke mye av en suksess — de som likte den var ikke en del av den velstående samlerklassen. Utrolig nok tilbød Mondrian de tre maleriene han hadde i utstillingen for bare £50. Gray kjøpte ett av dem. Men økonomi til side, var innvirkningen av utstillingen på offentlig fantasi dyp. For første gang omfavnet britiske publikum skjønnheten, universaliteten og potensialet til modernistisk abstrakt kunst.
En fortelling om to Dantéer
Et tiår etter nesten å ha overbevist britiske publikum om legitimiteten til abstrakt kunst, tok Gray det noen mente var en 180-graders vending ved å publisere en bok med tittelen "Rossetti, Dante and Ourselves" (Faber & Faber Limited, London, 1947). Boken var en sympatisk studie av arbeidet og ideene til grunnleggeren av Pre-Raphaelite Brotherhood, Dante Gabriel Rossetti (1828 – 1882), og den italienske poeten fra 1200-tallet, Dante Alighieri (1265 – 1321). Den omfavnet mystikk og romantikk i kunsten, og holdt de to Dantene opp som fortsatt helt relevante for moderne mennesker. Boken var like innflytelsesrik på britiske folks meninger som utstillingen "Abstract and Concrete" hadde vært. Likevel, fra et perspektiv, er det vanskelig å forestille seg hvordan den samme personen kunne ha vært ansvarlig for begge. I den motsetningen skjuler det seg imidlertid geni. Gray anså ikke realisme som nødvendigvis adskilt fra abstraksjon. Hun mente at deres metoder og formål burde sees i sammenheng.
Denne oppfatningen ble direkte informert av studiene Gray gjorde om typografi. Hun reiste verden rundt for å se på måtene typografi brukes i hverdagen. Hun så at de formelle visuelle kvalitetene av ord kan endre måten folk reagerer på arkitektur, markedsføringsmaterialer og nyheter. Det finnes skjulte budskap i de abstrakte aspektene av ord og bokstaver. Selv om et ord eller en bokstav ikke kan "leses" av en seer, kan den seeren fortsatt være visuell litterær nok til å forstå noe om hva symbolene betyr basert på deres utseende og kontekst. Dette samme synspunktet er roten til bidraget Gray ga til abstraksjon — det fanger essensen av hvordan vi forstår forskjellene mellom realistisk og abstrakt kunst. Selv når vi kan "lese" et figurativt maleri, er det oftere enn ikke de abstrakte kvalitetene av verket — fargene, eller de komposisjonelle harmoniene og dissonansene — som formidler følelsene vi oppfatter fra verket. Samtidig kan et abstrakt kunstverk ikke være lesbart fra et narrativt ståsted, men for noen som er litterær i de esoteriske aspektene av visuelle språk, er det fortsatt mye å forstå.
Fremhevet bilde: Nicolette Gray - Bokstaver som tegning (Bokomslag).
Foto brukt kun til illustrasjonsformål
Av Phillip Barcio
